I dette programmet utvikles en modell for skoleutvikling. Modellen brukes både i dette programmet og Skoleutvikling II for diskusjon og refleksjon omkring hvilke faktorer som påvirker skolens kvalitet – dvs. en skole der elevene lærer mer - og hvordan rektorrollen kan utformes for best mulig å støtte opp under dette.
Etter endt program skal deltakerne kunne evaluere og vurdere verdien av ulike initiativ, virkemidler og tiltak som tas i bruk i skolen i forhold til om de bidrar til elevers læring. Videre skal de skal kunne lede, planlegge og gjennomføre endring av dagens situasjon i retning av en mer effektiv skole.
Emnene som behandles i programmet er forskningsbaserte, og skolelederne vil gjennom diskusjon og praksis måtte forholde seg til hvordan kunnskapen skal brukes for å utvikle egen skole til å bli enda bedre.
Mål
Overordnede læringsmål:
Norsk skole trenger å forbedre og øke sitt bidrag til elevers læring. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for hvilken rolle effektive skoler kan spille i elevens utdanning. Dette skal bidra til å:
Styrke skolens måloppnåelse i særlig grad knyttet til elevers læringsutbytte
Gi studentene en forståelse av mulighetene for effektivitetsforbedringer i utdanningssektoren
Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis nødvendig for ledelse av effektive skoler
Kunnskaper :
Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan skolens interne og eksterne miljø i bred forstand kan utvikles for å lage en skole som øker elevenes læring
Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan skoler gjennom å utnytte interne forhold og eksterne rammebetingelser kan øke sin kapasitet for elevers læring
Studentene skal tilegne seg kunnskap om utfordringer ledere står overfor i praktisk endring av skolen i denne retning
Ferdigheter :
Studentene skal kunne evaluere og vurdere verdien av ulike initiativ, virkemidler og tiltak som foreslås tatt i bruk i skolen i forhold til om de bidrar til elevers læring
Studentene skal kunne lede og planlegge en endring av dagens situasjon i retning av en mer effektiv skole
Studentene skal kunne gjennomføre i praksis på en bedre måte enn tidligere endringer som går i denne retning
Holdninger/Generell kompetanse :
Studentene skal sette elevenes behov for og krav til læring i sentrum
Studentene skal være kritisk reflekterende til situasjonen i egen skole og i norsk skole generelt
Studentene skal være kontinuerlig søkende etter nye måte å utvikle egen skole på
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
15
Innledning
NB!
Det gjøres oppmerksom på at kursbeskrivelsen er under revisjon for gjennomføringen som har oppstart januar 2012. Endringer må påregnes. Revidert kursbeskrivelse blir publisert så fort den er klar.
Master of Management i Skoleledelse hvor MAN 2944/45/46/47 Lederskap og omstilling i skolen, utgjør grunndelen av studiet og hvor MAN 2962/2963 Skoleutvikling sammen med 3 øvrige kurs, hver på 15 studiepoeng, utgjør helheten. MAN 2962/2963 Skoleutvikling kan tas som et delstudium eller som en del av hele studiet.
I dette programmet gjennomgås og diskuteres de viktigste faktorer som påvirker skolens kvalitet. Mens Skolemasterens første år tar opp betydningen av ressurser og den innsatsbaserte styringen av norsk skole, tar dette programmet i større grad opp de institusjonelle og organisatoriske betingelsene for å lage en skole hvor elevene lærer mer. Det er betydningen av ulike faktorer i forhold til å etablere bedre læringskulturer, øke læringstrykket, lage bedre miljø for læring, øke konsentrasjonen om faglig utvikling og læring og øke kapasiteten for læring og utvikling i skolen, som gjennomgås og diskuteres. For hvert av temaene som tas opp presenteres og diskuteres forskningsfronten på området. I tillegg diskuteres hvordan og på hvilken måte skoleledere kan forholde seg til denne kunnskapen for å utvikle egen skole til en bedre skole. Programmet må ses i sammenheng med programmet Skoleutvikling II som er under utvikling. I dette programmet belyses ytterligere et sett av faktorer som er viktige for effektivisering av skolen.
Programmene som inngår i graden Master of Management,kan tas i tilfeldig rekkefølge. Det er likevel slik at vårt anbefalte første program starter med et mer overordnet perspektiv, gjennom å ta utgangspunkt i skolereformer og skoleeierskap.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng, 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
From, J. 2009. Fristilling og fornyelse. Gyldendal Akademisk 9788205394582. Kap. 1, 5, 6, 7, 11(115s.)
Fullan, M. All Systems Go. The Change Imperative for Whole System Reform. 2010. Thousand Oaks: Corwin/Sage 1412978734. 100 s.
Grosin, L. 2003. Forskningen om framgångsrika skolor som grund för skolutveckling
Hargreaves, A. og Fullan, M. 2003. Hvad er værd at kæmpe for - i skolen? Samarbejde om forbedring. Klim Forlag. 8779552633
Marzano R. og Waters, T. 2009. District Leadership that Works. Striking the Right Balance. Bloomington: Solution Tree Press. 115 sider
Muhammad, A. 2009. Transforming School Culture. How to Overcome Staff Division. Bloomington: Solution Tree Press 1934009458. 100 sider
Nordahl, T. 2007. Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid?. Universitetsforlaget. 118 sider 9788215007670
Artikler:
Berg, G., og Scherp, HÅ. (Red.), Skolutvecklingens många ansikten. Stockholm: Myndigheten för Skolutveckling. Kan lastes ned: http://www.skolverket.se/publikationer?id=1832 (40s.). Skolutvecklingens många ansikten. Stockholm: Myndigheten för Skolutveckling. Kan lastes ned: http://www.skolverket.se/publikationer?id=1832. 40 sider
Grosin, L. 2004. Skolklimat, prestation och anpassning i 21 mellan-och 20 högstadieskolor. Stockholms Universitet, Pedagogiska institutionen. 45 sider. Kan lastes ned: http://www2.fhi.se/upload/FHISchool/Dokument/1358skolklimat,prestation,anpassning_lennartgrosin.pdf (45s.)
Anbefalt litteratur
Emneoversikt
Emneoversikt og gjennomføring
De tre modulene tar opp følgende tema:
Modul 1 – Eier- og ledelsesatferd for bedre læring
Betydning av politikk, eierstyring og eieratferd for skolens effektivitet
Betydningen av skoleledelse for skolens effektivitet
Praktiske implikasjoner for skoleeiere og skoleledere som vil lage bedre skoler
Modul 2 – Lærerkultur og læreratferd for bedre læring
Betydningen av lærerkultur for utvikling av gode skoler
Betydningen av læreratferd for utvikling av gode skoler
Praktiske implikasjoner for skoleeiere og skoleledere som vil lage bedre skoler
Modul 3 – Utvikling av elevkultur for bedre læring
Reformer i en skole med store utfordringer – skapes det økt læring?
Styringssystemer og utøvelse av eierskap for økt læring
Skoleutvikling for mer effektiv læring
Modul 1: Eier- og ledelsesatferd for bedre læring
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
- Studentene skal være i stand til å se hvilken rolle politikk spiller for barn og ungdoms læringsutbytte
- Studentene skal være i stand til å forstå sammenhengen mellom eieratferd og læringsutbytte
- Studentene skal være i stand til å fokusere på prosesser og strategier som sikter etter å ha en effekt på elevens læring
Beskrivelse
I denne modulen gjennomgås forskningslitteraturen om betydningen av politikk, eieratferd og ledelsesatferd for utvikling av skoler som øker barn og ungdoms læring. Ulike typer reformer og effekten av disse gjennomgås i korte trekk, mens hovedvekten legges på spørsmål om hvilken eieratferd og ledelsesatferd som synes å gi resultater i forhold til effektivisering av skolen. Det er liten tvil om at det kan identifiseres sammenhenger mellom ulike former for reforminnretning, eierstyring, eieratferd og elevers læring. Basert på enkeltobservasjoner er det også mulig å finne sammenhenger mellom skoleledelse og effektivitet. Denne forskningen, og forsøkene på en bredere empirisk basert forskning på dette feltet, gjennomgås og diskuteres.
Hovedspørsmål som diskuteres er: Hva kjennetegner politikk og reformer som makter å øke hele skolesystemers effektivitet? Hvor tett må eier være på skolene og skolelederne for at skolen skal øke sin effektivitet? Hvilke styrings- og oppfølgingsformer (målinger, styringsdialog, revisjoner osv) er effektive i forhold til å bedre skoleresultatene? Er private skoler mer effektive enn offentlige?
Hvor tett er gode ledere på skolens faglige og pedagogiske arbeid? Hvilke relasjoner og holdninger har ledere på skoler i forbedring til sitt personale, elevene og foresatte? Hvordan utformer gode ledere strategier og prosesser som tar skolene deres fremover?
Emneoversikt
Følgende hovedtema dekkes:
- Betydning av politikk, eierstyring og eieratferd for skolens effektivitet
- Betydningen av skoleledelse for skolens effektivitet
- Praktiske implikasjoner for skoleeiere og skoleledere som vil lage bedre skoler
Modul 2: Lærerkultur og læreratferd for bedre læring
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
- Studentene skal være i stand til å diskutere kulturvariablers viktighet for elevens læringsutbytte
- Studentene skal være i stand til å diskutere det pedagogiske personalets rolle i utvikling av en kultur kjennetegnet av læringstrykk
- Studentene skal få en forståelse for hvordan en kan justere på kulturvariabler
Beskrivelse
I denne modulen gjennomgås forskningslitteraturen om betydningen av lærerkultur og læreratferd for utvikling av skoler for å øke barn og ungdoms læring. Læreren er identifisert som en av de faktorene som har størst betydning for barn og ungdoms læring. Utvikling av en lærerkultur og læreratferd som støtter opp under elevenes læring er derfor en av de viktigste faktorene skoleledere kan arbeide med for å effektivisere skoler. Identifisering av hva som kjennetegner slike kulturer og hva som kjennetegner presis og god læreratferd i læringssituasjonen står derfor sentralt i denne delen av programmet. Modulen inneholder også en dag ledertrening.
Hovedspørsmål som diskuteres er: Hvordan kan gode lærere lære fra seg? I hvilken grad og på hvilken måte kan lærere som ikke får så gode resultater lære av de som får det? Hvilke lærerkulturer har vi i norsk skole? Er det nødvendigvis slik at de som oppfattes å stå for en progressiv og god lærerkultur gir elevene best læring? Hvilken rolle spiller turn-over hos lærerne for utvikling av gode skoler?
Emneoversikt
Følgende tema dekkes:
- Betydningen av lærerkultur for utvikling av gode skoler
- Betydningen av læreratferd for utvikling av gode skoler
- Praktiske implikasjoner for skoleeiere og skoleledere som vil lage bedre skoler
Modul 3: Utvikling av elevkultur for bedre læring
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
Studentene skal få innsikt i hvordan skoler gjennom å arbeide med elevkultur kan øke elevers læring
Studentene skal være i stand til å vurdere pedagogiske arbeidsformer for bedre læring
Studentene skal være i stand til å diskutere mer presist hvordan læringstrykket i skolen kan økes
Beskrivelse
I denne samlingen gjennomgås forskning som belyser hvordan skoler gjennom organisering, tilrettelegging av faglig aktivitet, utvikling av holdninger og gode rutiner kan bidra til å øke elevenes læring. Litteraturen gjennomgås og syntetiseres med sikte på å identifisere fellestrekk. Samlingen tar opp hvordan det er mulig å utvikle skolens måte å arbeide på, dens kulturelle ”ethos” som omgir undervisningen og selve undervisningen i en retning som gir elevene økt læringsutbytte.
Emneoversikt
Følgende tema dekkes:
1.Utvikling av elevkultur for bedre læring
2. Forskningsbasert pedagogisk ledelse for bedre læring
3. Elevvurdering for bedre læring
Dataverktøy
Benyttes ikke særskilt for dette kurset.
Gjennomføring
Delprogrammet foreleses over tre samlinger, totalt ca. 75 timer.
Eksamen
Studentene gjennomfører en prosjektoppgave som skal løses med inntil 3 studenter og gir 9 studiepoeng. Det skal i tillegg skives ett individuelt essay ( fagoppgave ) etter modul 2 som teller 6 studiepoeng. Både prosjektoppgave og essay ( fagoppgave ) må gjennomføres for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Eksamenskode(r)
MAN 29621 - Fagoppgave som teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 2962, 6 studiepoeng.
MAN 29631 - Prosjektoppgave som teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 2963, 9 studiepoeng.
Begge kurs/eksamener må være bestått for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
