Programmet gir deg innsikt i økonomisk kriminalitet generelt og hvitsnippkriminalitet spesielt. Ledelsesteorier, markedsteorier og atferdsteorier presenteres og drøftes for å belyse kriminaliteten. Eksempler på hvitsnippforbrytere presenteres og diskuteres. Alvorlig økonomisk kriminalitet er gjerne koblet til organisert kriminalitet, og programmet gir derfor innsikt i kriminelle organisasjoner nasjonalt og globalt.
Etter gjennomført program skal du kunne vurdere trusler og tiltak, oppdage uregelmessigheter og mistenkelige transaksjoner. Du vil kunne gjennomføre og lede interne undersøkelser og granskinger. Du får også et solid innblikk i det situasjonsbestemte perspektivet på virksomheters samfunnsansvar.
Målgruppen er alle med leder- og kontrollansvar i organisasjoner, næringslivet og offentlig forvaltning. Målgruppen inkluderer en rekke kunnskapsmedarbeidere, som jurister, revisorer, sikkerhetsansvarlige, journalister, politiansatte, konsulenter og ansatte i kontrolletater.
Det er blitt et klart lederansvar å forhindre økonomisk kriminalitet.
Programmet gjennomføres over ett år/to semestre med 5 studiesamlinger, hver med en varighet på 3-5 dager. Gjennomføringsdatoene finner du under Timeplaner i høyremargen.
Kursansvarlig
Petter Gottschalk
Institutt
Institutt for ledelse og organisasjon
Semester
Høst; Vår
Studiepoeng
30
Innledning
Programmet skal gi deltakerne inngående forståelse for samspillet mellom innsikt i hvordan økonomisk kriminalitet foregår og innsikt i tiltak for å forhindre og oppklare økonomisk kriminalitet. Med utgangspunkt i teorier om økonomisk og organisert kriminalitet kombinert med norske og internasjonale eksempler, får deltakerne grundig innsikt i kriminalitetsbildet på både mikronivå og makronivå for å kunne avdekke og forebygge kriminalitet. Deltakerne utvikler kunnskap om interne undersøkelser og etterforskingsledelse.
Det er blitt et klart lederansvar å forhindre økonomisk kriminalitet. Likevel skjer økonomisk kriminalitet i og mellom virksomheter og individer i økende grad. Økonomisk kriminalitet er profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor en lovlig virksomhet, av en kriminell virksomhet eller i regi av kriminelle individer. Programmet gir deltakerne inngående kunnskap om hvordan økonomisk kriminalitet faktisk foregår og hvilke teorier som kan forklare virksomheters og individers kriminelle adferd. Videre gir programmet deltakerne inngående kunnskap om metoder for å forhindre og oppklare økonomisk kriminalitet. Alvorlig økonomisk kriminalitet er gjerne koblet til organisert kriminalitet, og programmet gir derfor innsikt i kriminelle organisasjoner nasjonalt og globalt.
Målgruppen er alle med lederansvar og kontrollansvar i organisasjoner i næringslivet og offentlig forvaltning. Målgruppen inkluderer en rekke kunnskapsmedarbeidere, som jurister, revisorer, sikkerhetsansvarlige, journalister, politiansatte, konsulenter og ansatte i kontrolletater.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Benson, Michael L. and Sally S. Simpson. 2009. White-collar crime : an opportunity perspective. Routledge
Brightman, Hank J. 2009. Todays white collar crime : legal, investigative, and theoretical perspectives. Routledge
Gottschalk, Petter og Morten Løw Hansen. 2011. Etterretningsprosessen : fra strategi til implementering. Unipub
Gottschalk, Petter. 2012. Hvitsnippkriminalitet og samfunnsansvar. Unipub
Gottschalk, Petter. 2012. Økonomisk kriminalitet i ledelsen. Unipub
Olsen, Anders Berg. 2007. Økonomisk kriminalitet : avdekking, gransking og forebygging. Universitetsforlaget
Artikler:
Badaracco, J. L. 1998. The Discipline of Building Character. Harvard Business Review
Ditlev-Simonsen, Caroline D. 2010. From CSR awareness to action? The role of the individual translator in introducing CSR into the corporate vocabulary, and the effect of this process.. Social responsibility journal. 6 (3)
Ditlev-Simonsen, Caroline D. and Atle Midtun. 2010. What Motivates Managers to Pursue Corporate Responsibility? A Survey among Key Stakeholders. Corporate social-responsibility and environmental management. June
Do it right. Economist. 1/19/2008, vol. 386, Issue 8563, special section. p22-24
Smith, N.C. 2003. Corporate Social Responsibility: WHETHER OR HOW?. California Management Review. 45 (4). 52-76
Anbefalt litteratur
Bøker:
Fahsing, Ivar A. og Petter Gottschalk. 2008. Kriminelle organisasjoner : hvordan forstå organisert kriminalitet. Fagbokforl
Filstad, Cathrine. 2010. Organisasjonslæring : fra kunnskap til kompetanse. Fagbokforl
Gottschalk, Petter. 2007. Etterforskingsledelse : kunnskapsdeling, organisering og IKT. Vett & viten
Lai, Linda. 1999. Dømmekraft. Tano Aschehoug
Larsson, Paul. 2002. I lovens grenseland. Pax
Emneoversikt
Del 1. Analyse av økonomisk og organisert kriminalitet:
- Kriminelle bransjer, markeder, prosjekter og entreprenører
- Bedragerier, regnskapsjuks, korrupsjon og hvitvasking
- Teorier om profittmotivert kriminalitet
- Utviklingsmodeller for kriminelt entreprenørskap
- Verdikonfigurasjoner i organisert kriminalitet
Del 2. Avdekking, undersøkelse og gransking av økonomisk kriminalitet:
- Informasjonskilder og kunnskapsutvikling
- Samtaler, dokumenter og elektroniske spor
- Verdiverkstedet for undersøkelser
- Juridiske og regnskapsmessige perspektiver
- Systemdynamikk med kausaldiagram for analyse
Del 3. Styring, ledelse og forebygging av økonomisk kriminalitet:
- Varslingsrutiner og håndtering av varslingssaker
- Kontrollmekanismer og rapporteringsrutiner
- Utvikling av kultur for uformell kontroll
- Lojalitet kontra integritet i ledelse og styre
- Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
Dataverktøy
Det skal tegnes figurer som viser kausaldiagram for utviklingen i økonomisk kriminalitet over tid. Hensikten er å modellere dynamikken i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. En variabel i kausaldiagram vil være antall lovbrudd. Kausaldiagram bygges opp ved å starte med hva som påvirker antall lovbrudd per år (årsaker) og hva disse lovbruddene fører til (virkninger). Antall lovbrudd vil inngå i flere tilbakekoblingsløkker. Kausaldiagram tegnes ved bruk av programvaren Vensim fra Ventana Systems. Denne programvaren finnes gratis tilgjengelig på www.vensim.com/freedownload.html. Kausaldiagram skal inneholde polaritet (+ og -) for hver sammenheng mellom årsak og virkning. Kausaldiagram skal angi positive (+) og negative (-) tilbakekoblingsløkker, der den positive løkken viser mulig vekst i antall lovbrudd, mens den negative løkken viser reduksjon i antall lovbrudd som følge av tiltak og innsats. Kausaldiagram skal dermed illustrere vekselvirkninger mellom hva man gjør for å redusere økonomisk kriminalitet. Kausaldiagram er en metode i systemdynamikk.
Gjennomføring
Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer.
Til hver samling leverer hver student et problemnotat. På samlingene vil det bli trukket ut 1-2 problemnotater der studenten gir en kort presentasjon av sitt problemnotat.
Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.
Eksamenskode(r)
MAN 29521 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2952, 18 studiepoeng.
MAN 29531 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2953, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 29541 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2954, 24 studiepoeng.
MAN 29551 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2955, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt til skriftlig eksamen.
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
Emneoversikt
1. samling – Organisert kriminalitet og kriminelle organisasjoner
2. samling – Kriminelle entreprenører og kriminelt entreprenørskap
3. samling – Kunnskapsledelse mot økonomisk kriminalitet
4. samling – Avdekking og undersøkelse av økonomisk kriminalitet
5. samling – Gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet
Samling 1 - Organisert kriminalitet og kriminelle organisasjoner
Delmål
For å kunne bekjempe kriminalitet må man først forstå den. Over tid har det utviklet seg et mangfold av økonomiske lovbrudd. Ofte skjer disse lovbruddene innenfor organisert kriminalitet og i regi av både lovlige og kriminelle organisasjoner. Denne første samlingen vil gi et solid innblikk i kriminalitetens mangfold og utvikling.
Emneoversikt
- Kriminelle bransjer, markeder, prosjekter og entreprenører
- Kriminelle organisasjoner og organisert kriminalitet
- Svart økonomi
- Bedrageri, regnskapsjuks, konkursridning, skatteunndragelser, avgiftsjuks, verdipapirmanipulering, innsidehandel, forsikringssvindel, konkurransefjerning, korrupsjon, subsidiersvindel og pengehvitvasking
- Forskjeller mellom ulike kategorier økonomisk kriminalitet - utroskap og markedsmanipulering utgjør f.eks. svært forskjellige typer adferd begått i forskjellige kontekster
- Hva er økonomisk kriminalitet rettslig sett, spesielt de mer generelle og vidtfavnende reglene om medvirking og heleri
- Kriminelles forhold til kunnskap og kunnskapsforvaltning
- Bruk av IKT i økonomisk kriminalitet
- Teorier om profittmotivert kriminalitet
- Historisk utvikling i økonomisk kriminalitet
- Vinningsmotivet, spenning og hevn
- Terrorfinansiering og bekjempelse
Samling 2 - Kriminelle entreprenører og kriminelt entreprenørskap
Delmål
Der andre ser problemer, ser entreprenører muligheter. Kriminelle entreprenører ser muligheter på nye markeder for nye varer og tjenester. De har personlige egenskaper som gjør at andre gjerne vil begå kriminalitet sammen med dem. Denne andre samlingen vil formidle forskning om kriminelle entreprenører og sammenligninger med lovlige entreprenører.
Emneoversikt
- Utviklingsmodeller for kriminelt entreprenørskap
- Verdikonfigurasjoner i organisert kriminalitet
- Verdikjeder, verdiverksteder og verdinettverk
- Ledelse og styring i kriminelle organisasjoner
- Tilbud og etterspørsel etter kriminelle varer og tjenester
- Hvitsnippforbrytere og elitekriminalitet
- Globale kriminelle nettverk
- Kunnskapsledelse i kriminelt entreprenørskap
- Mafiavirksomhet
- Miljøkriminalitet
- Arbeidsmiljøkriminalitet
- Økonomistyring i kriminell virksomhet
- Nettverk i næringsliv og politikk
- Samfunnsmessige konsekvenser av økonomisk kriminalitet
Samling 3 -
Corporate Social Responsibility
Delmål
Virksomhetens samfunnsansvar har en begrenset rekkevidde og en begrenset bredde avhenging av virksomhetens innvirkning på og samspill med lokale og globale omgivelser. Denne tredje samlingen vil derfor gi et solid innblikk i det situasjonsbestemte perspektivet på corporate social responsibility.
Emneoversikt
- Etiske problemstillinger og bedriftens samfunnsansvar
- Varslingsrutiner og varslingssaker (som vokser fra virus til kreftsvulst)
- Varsling og varslingsrutiner, resultater fra nyere forskning.
- Ytringsfrihetskommisjonens rapport, varsling som ansattes ytringsfrihet, forslag til lovendring
- Regelverksvurdering
- Endringer i lovverket, har vi fått en bedre beskyttelse av varslere?
- Storebrand, nyere erfaring fra arbeid med varsling av økonomisk kriminalitet
- Hvordan kan ledere fremme holdninger som åpenhet og åpenhjertighet på arbeidsplassen?
- Ikke-varsling, presentasjon av empiri om økonomisk kriminalitet, ikke-offentliggjorte eksempler fra finansnæringen (bank og forsikring)
- Etiske teorier, etiske prinsipper som nøkkel til å drøfte varsling om økonomisk kriminalitet: pliktetikk, konsekvensetikk, dyd(holdnings)etikk, diskursetikk
- Intern og ekstern varsling om mistanker
- Dilemmatrening for deltakerne
- Virksomhetsstyring (corporate governance)
- Massemedia - venn eller fiende?
- Forholdet til journalister, media og allmennheten
- Norske virksomheters ansvar for handlinger i utlandet
- Ansvarsfordeling og samarbeid mellom på den ene siden kontrollaktører (ikke minst offentlige etater som skatteetaten mv) og på den andre siden politi- og påtalemyndigheten
- Lovlig = ønskelig etisk standard?
- Når det lovlige blir ulovlig
- Når det ulovlige blir lovlig
Samling 4 - Avdekking og undersøkelse av økonomisk kriminalitet
Delmål
Alt kunnskapsarbeid er basert på informasjon som råstoff. Gjennom etterretning og etterforsking skaffer man seg opplysninger og annen informasjon. Denne samlingen vil i innsikt i hvordan man driver etterretning og etterforsking av økonomisk kriminalitet.
Emneoversikt
- Informasjonskilder og etterretningsledelse
- Etterretningsstrategi og trusselvurderinger
- Undersøkelser og granskinger
- Samtaler, dokumenter og elektroniske spor
- Observasjon og infiltrasjon
- Digital etterforsking og gransking
- Kunnskapskategorier og kunnskapsnivåer i etterforsking
- Samspill mellom offentlig og privat sektor
- Hvordan politiet arbeider
- Risiko ved samarbeidspartneres innblanding i økonomisk kriminalitet
- Norske virksomheters ansvar for handlinger i utlandet
- Avsløring av hvitsnippkriminelle
- Etterforsking og etterretning i verdiverkstedet
- Økokrim, PST, Kripos, FBI, Europol og Interpol
- Politietterforsking og politietterretning
Samling 5 - Gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet
Delmål
Samtidig som denne samlingen oppsummerer og forsterker budskapene fra tidligere samlinger, munner den også ut i klare strategiske valg for enkeltpersoner, arbeidsgrupper, virksomheter, bransjer og hele samfunnet.
Emneoversikt
- Bedriftens omdømme
- Bekjempelsesstrategier
- Når ledelsen er problemet
- Lojalitet kontra integritet i lederteamet
- Når styret er problemet
- Avdekking av regnskapsbedragerier
- Intern og ekstern varsling om mistanker
- Granskingsmetoder og granskingsutvalg
- Ekstern eller intern gransking/undersøkelse av forholdene
- Rettigheter for dem som berøres av gransking
- Tiltak i finansindustrien for forebygging av kriminalitet
- Ansvarsfordeling og samarbeid mellom på den ene siden kontrollaktører (ikke minst offentlige etater som skatteetaten mv) og på den andre siden politi- og påtalemyndigheten
- Informasjon til Økokrim og andre myndigheter
- Forholdet til journalister, media og allmennheten
- Forebygging av økonomisk kriminalitet
- Gode og kjente rutiner
- Virkeligheten er mer enn dokumenter
- Etablering av kultur for uformell kontroll
- Lovlig = ønskelig etisk standard?
- Oppdemming mot krimbølge ved finanskrise
- Når det lovlige blir ulovlig
- Når det ulovlige blir lovlig
