KRONIKK: Cecilie Staude om sosiale medier
Forleden hørte vi at rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen har
begått digitalt selvmord.
Grunnen er at sosiale medier som Facebook og Twitter er i ferd med å ta overhånd, og går på bekostning av andre viktige ting i livet.
Ifølge rektoren får han lest mindre, skrevet mindre og mindre tid til å jobbe med
forelesninger. Dette fordi han er så opptatt av å ha regien på det
han kaller en underavdeling i livet sitt. Nå føler han selv at han holder på å bli syk av tilstedeværelsen i sosiale medier, og kan ikke holde på med dette
lenger.
Matt av sosiale medier
Blindheim retter søkelyset mot det vi kaller Social media fatigue – en slags utmattelse av det å forholde seg til mange sosiale nettverk på en gang.
I dag anslås det at det er om lag fire millioner norske profiler på sosiale nettsamfunn. Brukere mellom 34 og 44 år dominerer.
Rapporten «Barn og digitale medier 2010», viser på den annen side at 80 prosent av
dem mellom 13 og 16 år oppgir at de har besøkt ett eller flere nettsamfunn den siste uka. Bruken kjennetegnes av mange og raske besøk.
«Facebook Suicide» er også ett av flere uttrykk som kommuniserer trettheten knyttet til livet foran skjermen. Etter år med oppretting, vedlikehold og gjennomgåelse av mange profiler og mye innhold, og etter å ha deltatt i alle de interessedrevne diskusjonsgruppene, har enkelte fått nok.
For andre handler det også om utmattelsen av å bli bedt om å lage en online-identitet om og om igjen.
En undersøkelse utført av Nielsen Online i USA viser at over 60 prosent av Twitterbrukerne går lei i løpet av en måned og melder seg av.
En studie gjennomført av det tyske bredbåndsselskapet Bitkom i mars i fjor viser derimot at 84 prosent av de spurte heller ville kvitte seg med sin nåværende partner, enn å måtte gi opp nettforbindelsen.
Å finne seg seg selv i sosiale medier
For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier.
- Skal man ta stilling til politiske spørsmål og delta i samfunnsdebatt?
- Skal man fortelle om hva man selv driver med?
- Skal man dele lenker til relevant informasjon?
- Skal man være morsom?
Anders Husa konkluderer i sin masteroppgave «Norske brukeres holdninger til interaksjon med bedrifter i sosiale medier» at det er et stort potensial for
norske bedrifter til å bruke sosiale medier i markedsføring.
Stor fallhøyde
Fallhøyden er imidlertid stor dersom verktøyet misbrukes. Fallhøyden mener jeg kan
knyttes til at mange bedrifter starter ved å stille feil spørsmål.
Mange ser etter de mest populære sosiale mediene i stedet for å foreta en grundig vurdering om hvordan de nye mediene skal brukes, hvem man ønsker å
nå og hva som skal være målet med tilstedeværelsen.
Jeg tror vi vil se en utvikling hvor sosiale medier posisjonerer seg etter ulike typer behov. Et relevant spørsmål blir i så fall hvem som styrer en slik utvikling når
det er medlemmene som definerer medlemskap og innhold.
Sterkere delingskultur
Jeg tror vi vil se fremveksten av en stadig sterkere delingskultur og utveksling av kunnskap der brukerne selv styrer informasjonen og setter premisser.
Det blir et paradigme skifte som går fra passiv konsument til aktiv produsent av egen underholdning, informasjon og kunnskap.
De som vinner er bedriftene som initierer møteplasser som gir brukerne skreddersydd informasjon, ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og
der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser.
Det handler om å se på forbrukerne som en samarbeidspartner. Stikkord er demokratisering, deltagelse og dialog.
Mange vil være tjent med å være representert i den ene kanalen hvor målgruppen
befinner seg, snarere enn å forsøke å dekke alle mulige kanaler. I USA ser vi at stadig flere dropper den voldsomme bruken av flere samfunn.
Mange brukerne er blitt mer kresne og velger seg etter hvert ut ett spesielt nettsamfunn fremfor massiv tilstedeværelse.
«Social media fatigue» ble ved årsskiftet anslått som en av de store trendene innen sosiale medier i 2010. Rektoren på Markedshøyskolen er ett
eksempel. Han er i ferd med å bli utbrent av all den sosiale nettverksbyggingen. Andre vil slette profilen sin og melde seg helt ut.
Selv tror jeg mange vil bli – men at vi i økende grad vil se at satsingen settes i sammenheng med virksomhetens behov og overordnede visjon. Sammensausingen
av fag, roller og privatliv tror jeg er omdømmesvekkende.
Det er noe alle som deltar i de sosiale mediene – bedrifter, journalister, redaktører,
politikere og rådgivere – bør tenke over.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 24. mars 2010.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
