KOMMENTAR: Gudmund Hernes om miljøkatastrofen i Mexico-gulfen
Fredag 9. juli 2010 var det 80 dager siden eksplosjonen på boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Den tok elleve liv, sank med 1500 meter stigeledning og utløste det største oljeutslippet i amerikansk historie.
Hendelsen avdekket svikt i alle ledd – ikke minst en ukultur i BP, som leiet riggen, og som mer har håndtert utblåsningen som et PR-problem enn som en naturkatastrofe. Hendelsen må få konsekvenser for både forvaltning, rutiner og beslutninger i Olje-Norge. Vi kan ikke slå oss til ro med «It can’t happen here».
Ofret sikkerhet for å spare penger
Teknologien sviktet på flere punkter og gang på gang, ifølge grundig dokumenterte artikler i amerikansk presse. Man visste at oljebrønnen på havets bunn var svært ustabil. Faresignaler ble ignorert. Installasjonene var utilstrekkelig for å håndtere brønnen og påkjenningene på 1500 meters dyp.
Utstyret var ikke skikkelig testet – BP sparte penger på det. Sikkerhetssystemene er komplekse – men sårbare for single point failure: svikter én del, svikter alt. Det gjaldt ikke minst den kritiske, hydrauliske knipetangen (blind shear ram) – siste skanse for å kvele en ukontrollert utblåsning.
BP hadde, mot faglige råd, bare ett slikt system. Det slo feil. Improviserte tiltak for å få det til å virke, feilet. Det samme gjorde andre mottiltak: Å koble en ledning til bruddstedet, å sette en ny ventil over bruddstedet, å pumpe boreslam ned i røret, å sette en osteklokke over hele installasjonen og lede oljen opp. Intet virket som tenkt. Det bores nå to avlastningsbrønner ved siden av den ødelagte som kan stanse strømmen en gang i august.
Enorme skader
I mellomtiden er anslagene på oljeutslippet stadig forhøyet. BP hevdet først at det kunne være 1000 fat per døgn. Kongressen presset BP til undervannsfilming av utslippet – det bidro til mer realistiske anslag: Etter en uke 5000 fat per døgn, etter en måned nær 25 000, etter to 60 000. Det svarer til et utslipp som fra tankeren Exxon Valdez i Alaska i 1989 hver fjerde eller femte dag.
Naturskadene er enorme – virkningene for fiskeri og turisme ødeleggende. Ingen vet hva de svære oljesøylene opp fra 1500 meter medfører. Etter 100 dager vil utslippet svare til 20 tankskip som Exxon Valdez.
Myndighetene sviktet
Ikke bare BP sviktet. Det gjorde også amerikanske myndigheter – særlig etaten med hovedansvaret, Minerals Management Service. President George W. Bush gjorde den til et underbruk av oljeindustrien. Studier og anbefalinger fra sterke fagmiljøer, blant andre Veritas og Sintef, ble tilsidesatt.
Regelverket hadde alvorlige hull, oppfølgingen var overfladisk og korrupt. Alle, inkludert Obama-administrasjonen, lullet seg inn i en falsk tro på at oljeselskapene kan sine ting og ekspertene vet hva de gjør.
Verstingen BP
BP er en versting blant oljeselskapene når det gjelder sikkerhet. Selskapet var innblandet i Exxon Valdez i 1989 og i et rørbrudd i Alaska i 2006. I 2005 ble 15 arbeidere drept og 170 såret ved en eksplosjon i Texas. Etterpå erklærte BP seg skyldig i sikkerhetsbrudd. Men boten på 21 millioner dollar førte ikke til endring av praksis. USAs arbeidsminister har foreslått en bot på 87 millioner – det høyeste i historien – for nye brudd.
Hvordan har BP reagert? Selskapet er alt tvunget til store utbetalinger. To andre forhold er vel så talende. Reuters meldte 9. juni at BP har kjøpt ord som oil spill fra søkemotorer, inkludert Google, slik at BPs egen hjemmeside kommer høyt opp for dem som søker informasjon.
BPs ansikt i Norge
Og hvordan presenterer BP seg i Norge?
Selskapets visjon «understreker at vi sammen skal skape det største eventyret vår bransje og verden for øvrig, har sett. Vi, som Askeladden, skal tenke nytt, utradisjonelt og stort. Vi skal våge og vi skal jobbe deretter. Det mangfoldet våre gode hjelpere bidrar til, skal være vårt konkurransefortrinn. Vi skal seire der Per og Pål feiler. Og vi skal, som eventyreren Roald Amundsen, modig og målbevisst gå inn i det ukjente, bryte barrierer og bli respektert for det vi oppnår. BP Norge skal bli en suksesshistorie, og som folkeeventyrene skal historien om BP Norge sprees som ild i tørt gress både i inn- og utland. Vi skal vinne kongeriket og være en betydningsfull aktør i Norge og i resten av BP-konsernet.»
De som har formulert denne elleville selvbeskrivelsen har nok lest feil eventyr. Historien om kverna på havets bunn passer bedre. Men den BP har laget spyr ut olje, ikke salt.
Eller for å si det med fysikeren og nobelprisvinneren Richard Feynman etter at romfergen Challenger eksploderte i 1986 – også der hadde sikkerhetsvurderingene vært «vilt urealistiske»: «Skal en teknologi lykkes, må virkeligheten ha forrang over PR. For naturen lar seg ikke lure.»
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 9. juli 2010 med tittelen "Overlat det til ekspertene!".
Feedback:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
