Foto: BIs grunnlegger Finn Øien
BI har hele veien hatt fokus på å være innovative og fremtidsrettet. Allerede i 1963 vedtok man å satse på språk i utdanningen og investerte i et moderne språklaboratorium. Fire år senere kjøpte BI sin første datamaskin. På dette tidspunktet fantes det fra før kun en datamaskin i Norge.
Det treårige Diplomøkonomstudiet fikk statsstøtte i 1969, noe som gav en kraftig stimulans til faglig opprustning. I 1983 ansatte BI sine fire første professorer og i 1985 blir BI tildelt siviløkonomtittelen som har hatt stor betydning for BIs anerkjennelse som handelshøyskole.
Nasjonalt nettverk
I 1985 opprettet BI et eget nettverk av nasjonale skoler og fra slutten av 80tallet kunne man ta det treårig dimplomøkonomstudiet ved ti BI-høyskoler. På 1990 tallet forsterket man BIs næringslivsrelevans ved å inngå partnerskap med flere store norske bedrifter samtidig som man etablerte Master of Management for etter og videreutdanning.
BI fusjonerte med en rekke skoler og knyttet på denne måten til seg nye fagområder. Norges Markedshøyskole, Oslo Handelshøyskole og Norges Varehandelshøyskole (2000) er noen av skolene BI fusjonerte med.
Internasjonalisering
BI var tidlig ute (1990) med å etablere et fulltids mastertilbud på engelsk. Innveksling og utveksling ble stadig mer populært og Diplomeksportmarkedsførerstudiet, dagens Bachelor i Internasjonal Markedsføring ble satt i gang så tidlig som i 1979.
Nordisk senter ved Fudan i Shanghai åpnes i 1995 og året etter startet det som i dag er kjent som BI-Fudan programmet. I 1999 får BI sin første internasjonale akkreditering, EQUIS, og i 2000 ble International School of Management (ISM) i Litauen etablert med BI som hovedeier.
Europavisjonen
BIs visjon er at man gjennom faglig styrke og relevans skal plassere BI blant Euopas ledende handelshøyskoler. Målet er å bygge opp noen faglige spydspisser innen markedsføring, strategi, organisational behaviour, foretaksøkonomi og forretningsjuss, finans og samfunnsøkonomi som skal gjøre BI til en av de ledende i Europa.
