Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2009 under tittelen "Bagatellens tyranni"
Når 4400 lovbrudd avdekkes i en og samme bedrift, er det mye som taler for at det er lovregimet mer enn bedriften det er noe galt med. Mangfoldet og detaljrikdommen i regelverket er så stort at det gis god anledning til å drive flisespikkeri på bagateller.
Taperen er arbeidsmiljøet, som opplever at oppmerksomhet og ressurser tas fra de store og viktige sakene.
Arbeidsmiljøloven inneholder et sett av standarder for hva som er akseptabelt arbeidsmiljø. Når lovverket er så omfattende og komplekst som det er, skyldes det ikke bare loven, men også et stort antall forskrifter og utfyllende bestemmelser. Disse er nødvendige for å tilpasse arbeidsmiljøstandardene til forskjellige bransjer, yrker og arbeidstakere.
En egen forskrift kobler tiltak for et godt arbeidsmiljø sammen med den øvrige helse-, miljø og sikkerhetslovgivningen (internkontrollforskriften). Det stilles omfattende krav til å dokumentere bedriftens forbedringsarbeid. Mangelfull dokumentasjon, som kan skyldes vansker med å fremskaffe all informasjon som det offentlige etterspør, regnes som alvorlige forsømmelser.
Nye forskrifter må stadig utvikles for å holde lovgivningen à jour med endringer i samfunnet. Når eksempelvis flere nå jobber hjemmefra, krever dette en ny forskrift om arbeid i eget hjem. Utbyggingen av regelverket holder imidlertid ikke tritt med endringene i samfunnet. Lovgivningen har derfor ikke bare en iboende tendens til å bli mer komplisert og detaljrik.
Lovgivningen havner også lett i bakkant av nye behov hos bedrifter og arbeidstakere. Det gjelder eksempelvis i bestrebelsene på å finne fram til relevante standarder for det psykososiale arbeidsmiljøet. Hittil har myndighetene lagt den enkeltes opplevelse av arbeidsmiljøet til grunn. Imidlertid vil denne være influert av mange forhold utenfor jobben. Feilkildene ved å kartlegge arbeidsmiljøet med utgangspunkt i den enkeltes følelser, er mange.
Bedriftenes adgang til dispensasjon fra lovbestemmelsene krever stadig oftere en egen avtale med tillitsvalgte. Fagforeningene er derfor normalt tjent med et strengt og detaljert regelverk. Dette vil gi dem et godt utgangspunkt for å forhandle fram gunstige økonomiske betingelser i bytte for dispensasjoner. Resultatet har blitt et omfattende lokalt avtaleverk på toppen av allerede eksisterende lover og forskrifter. Mye av samhandlingen mellom partene i bedriften består i å administrere avvik fra lovverket.
Faren med dagens regime er at det skapes en regelorientert kultur der kriteriet på et forsvarlig arbeidsmiljø er at regelverket er fulgt til punkt og prikke. Tilsyn og fagforeninger vil ha fokus på å finne feil og utilstrekkeligheter, uten å skille så nøye mellom bagateller og viktige saker. Bedriften kan på sin side bruke energien på å lete etter smutthull i reglene, slik at den unngår å måtte ta ansvar for eventuelle problemer.
Alternativet til regelrytteri er å fokusere på forbedringsmål for arbeidsmiljøet lokalt i bedriftene. Det krever at lovverket gir rom til å velge løsninger ut fra situasjonens krav heller enn ut fra hva forskriften tillater. Eierskapet til prosessene må ligge hos involverte ledere og medarbeidere, eventuelt i samarbeid med lokale parter der det er aktuelt. Tilsyn og kontroll vil fortsatt være nødvendig, men da som en ressurs for å styrke utviklingsarbeidet, mer enn som en ensidig vokter på om alle detaljer i regelverket er fulgt til punkt og prikke.
Sterk regelorientering vil fortsatt være relevant, men da kun på de områder hvor risikoen for direkte skade på liv, helse og sikkerhet er stor.
Det blir ikke et godt arbeidsmiljø av et regelverk som gjør de fleste til kriminelle!
Tom Colbjørnsen er rektor ved Handelshøyskolen BI
REGLER. Faren med dagens regime er at det skapes en regelorientert kultur der kriteriet på et forsvarlig arbeidsmiljø er at regelverket er fulgt til punkt og prikke.
