Debattinnlegget ble publisert i Dagens Næringsliv den 8. juni 2010.
"DN intervjuet meg 1. juni om hvorfor BI lar være å stille strenge karakterkrav når vi tar opp studenter til mange av våre bachelorstudier. Én viktig grunn er at mange unge ikke har fått vist sitt fulle potensial når de avslutter videregående skole.
Dette gjelder både gutter og jenter, og særlig gutter. Dersom karakterer fra videregående brukes som avgjørende opptaksgrunnlag, fører det til at unødig mange sluses ut av utdanningssystemet. Dette er en sløsing med fremtidens kompetanse som Norge ikke kan ta seg råd til. Særlig risikerer vi å miste mange talentfulle gutter.
Dette har falt DNs lederskribent tungt for brystet (2. juni). Jeg skal være «urolig fordi jenter kaprer studieplassene», og skal ønske å «... avskaffe karakterenes betydning fordi gutter ikke lenger er best ...». Dette er med respekt å melde tøv. Ingen ting jeg sier i intervjuet gir grunnlag for en slik «vinkling». Det er strålende at stadig flere jenter kommer inn i høyere utdannelse. Vi trenger hver eneste en av dem. Mitt poeng er at vi også trenger guttene.
Norge har ikke råd til å stenge hverken gutter eller jenter ute fra høyere utdannelse. DNs lederskribent ser imidlertid annerledes på det. Hun mener åpenbart at utestenging er til pass for guttene, siden det var slik jentene ifølge henne ble behandlet tidligere. Fremtidens generasjoner skal nå åpenbart straffes for fedrenes synder, og det raljeres med «stakkars menn!».
Innholdet og tonen i lederen illustrerer at skadefryd er den eneste sanne fryd, men har lite å bidra med til utvikling av kunnskapssamfunnet.
Karakterer fra videregående må tidvis brukes av faglige grunner. Også BI bruker karakterer ved opptak til vårt sivil-økonomstudium, og til våre forskningstunge masterstudier. Men mange av de strenge opptakskrav som praktiseres i høyere utdannelse i dag går langt utover det som studiets faglige innhold krever.
Høye krav settes ofte for å rasjonere tildeling av knappe studieplasser. Da er det mangel på bevilgninger mer enn faglige hensyn som ligger bak. Andre ganger er opptakskravene en strategi som profesjoner bruker for å bygge makt basert på eksklusiv kompetanse. Begge deler skaper unødig utestenging og sløsing med ressurser.
Dette ønsker BI å gjøre noe med. De fleste av våre bachelorstudier kan gjennomføres med bare generell studiekompetanse. Der ønsker vi å gi folk en sjanse, selv om de ikke har de beste karakterer fra videregående. Til gjengjeld stiller vi krav om studieprogresjon og aktiv deltagelse etter at de er kommet inn. Studenter som ikke leverer, får ikke fortsette. Et åpent studium på BI er ikke en «licence to sleep».
En slik åpenhet er til fordel for «late bloomers» som ikke fikk vist sitt fulle potensial på videregående skole, det er til fordel for samfunnet fordi kompetansen i fremtidens arbeidsstyrke øker, og det er til fordel for BI, som får mange nok betalende studenter til å bygge en kompetent fagstab og et produktivt læringsmiljø.
Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI
