En protest startet av et titalls personer under banneret "Occupy Wall Street", har fått gradvis større oppslutning og spredt seg til store deler av den vestlige verden. Det er fortsatt relativt få personer som deltar, og meningene som demonstrantene gir uttrykk for er både uklare og delte,
utover at de representerer en brodd mot den finansielle eliten - mot de som demonstrantene kaller "en - prosenten" i befolkningen.
Allikevel får demonstrasjonen stor oppmerksomhet, ikke bare i den sensasjonslystne pressen, men også i befolkningen ellers. Et flertall i USA sier seg enig i mye av kritikken mot finansmiljøet. Det er lett å forstå. Finanselitens lønninger, og måten de fleste finansinstitusjonene har berget seg gjennom krisen på så langt, er kommet så langt ut av proporsjon med resten av samfunnet at de er egnet til å provosere rettferdighetsnormer i samfunn med langt større toleranse for ulikhet enn det norske.
Hittil har ikke protestene spredt seg til Norge i nevneverdig grad. Vil de det? Og vil de i så fall også rettes mot institusjoner som ofte assosieres med finanseliten, slik handelshøyskoler kan være eksempler på? Vil vi oppleve bannere med tittelen "Okkuper BI"?
Det er nok lite trolig. De fleste er enig om at veien ut av krisen ikke ligger i å angripe de institusjoner som produserer kunnskap som kan bringe oss ut av krisen. Jeg er selvsagt klar over at noen av de finansielle produkter som skapte finanskrisen, og noen av de lønnssystemene som har skapt urimelig høye lederlønninger, kan ha hatt sitt opphav i forskning som blant annet er utført ved handelshøyskoler. Men jeg våger den påstand at disse er i så fall ikke er representative for det faglige mangfold, og den invitasjon til kritisk tenkning, som preger de aller fleste handelshøyskoler.
Men det er alltid noe å lære, også av dagens demonstranter. De uttrykker, og får oppslutning om synspunkter, som gjenspeiler en mistillit til finans og finansoperasjoner som må tas på alvor. Dersom ikke eksessene blir borte vil både finansfaget og -institusjonene miste legitimitet, og dermed også sin kraft til å skape verdier, slik finansfunksjonen åpenbart bidrar til i komplekse transaksjoner, typiske for dagens samfunn.
Vi som arbeider på handelshøyskoler kan lære at vi må bli flinkere til ikke bare å formidle kunnskap i å skape gode resultater, men også bli mer opptatt av hvordan resultatene skapes. Selv de beste resultater kan bli underkjent og rase, dersom de er fremkommet på måter som ikke har sosial aksept, for eksempel ved at de som har skapt dem forsyner seg for grådig av lasset. Det kan være vårt bidrag til å skape en sosialt bærekraftig kapitalisme!
