Nylig avdøde Steve Jobs er allerede I ferd med å få legendestatus. Han fremstilles som et geni som endret verden. John Kay siterer Arthur Schopenhauer, og skriver i Finacial Times (12.10.) om forskjellen på et talent og et geni: ”A talent hits the target others cannot hit; genius hits the target others cannot see”.
Steve Jobs skapte ikke PCen. Til gjengjeld så han tydelig de som få andre tok innover seg: Skal datamaskinen bli allemannseie må det være mulig for alle å bruke dem, også de som overholdet ikke forstår seg på computere. Dermed skapte han et grafisk grensesnitt der ikoner og mus gjorde datamaskinen allment tilgjengelig. At han overlot til Microsoft og Bill Gates å gjøre kommersiell suksess på sitt konsept tyder på at hans forretningsteft lå noe tilbake i starten. Til gjengjeld tok han dette igjen i rikt monn mot slutten av sitt liv med iPod, iPhone og iPad.
Det som forundrer mange er beretningene om at Steve Jobs fungerte både egenrådig og kravstort overfor sine medarbeidere. Han var nøye med hva han slapp igjennom. I et selskap som Apple dukket det hele tiden opp et vell av ideer. Det var nødvendig å si nei til mye, kanskje det meste. Det var nødvendig for å følge strategien – enkelhet, fokus og konsistent design. Suksessen ville ikke vært oppnådd ved å la hundre blomster blomstre. Selv i en kreativ kunnskapsbedrift som Apple krevdes sterk styring ”top down” for å lykkes!
Allikevel fikk han medarbeiderne ikke bare med seg – han begeistret dem. De fant seg i Steve Jobs krevende lederstil fordi han ga dem en følelse av å være med på å forandre verden. Det hadde han ikke greid dersom han ikke var, nettopp, Steve Jobs. Derfor er det viktig, for alle oss andre som lar oss inspirere av han, å huske dette: ”Don’t try to be Steve Jobs if you’re not Steve Jobs!”
Foto: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Steve_Jobs.jpg
