ARBEIDSMILJØLOVEN MÅ MYKES OPP

10 mar

Arbeidsmiljøloven er som andre lover til for å følges. Men det forhindrer ikke at loven kan ha kommet i utakt med utviklingen i arbeidslivet, og derfor trenger å revideres. I min kronikk i Dagens Næringsliv 7.mars spør jeg derfor om det er selve loven mer enn lovovertrederne som er problemet.  I et tilsvar i dagens DN tar dessverre ikke arbeidsminister Hanne Bjurstrøm imot utfordringen. Hennes svar ser i stedet ut til å være strengere kontroll og mer statlig tilsyn med at dagens regler følges.  

Når det de siste dagene har dukket opp rapporter som viser at det skjer tusenvis, for ikke å si titusenvis, av brudd på Arbeidsmiljøloven i norsk helsevesen, kan man tolke det på flere måter.

Adecco better work, better lifeRett etter at Adecco-saken sprakk mente mange at årsaken lå i konkurranseutsetting og private vikarbyråers ”infisering” av norsk helsevesen. Det skjer imidlertid minst like mange lovbrudd i det offentlige, så årsaken kan neppe ligge her. 

En annen mulighet er at norsk arbeidsliv, og helsevesenet i særdeleshet, preges av stigende lovløshet og likegyldighet overfor lover og regler. Da vil statsrådens medisin med mer kontroll og tilsyn kunne være løsningen. Meg bekjent finnes det imidlertid ikke noe dokumentasjon som tilsier en slik mistenkeliggjøring av ledere og ansatte i helsevesenet. 

Det finnes imidlertid en tredje mulighet: Når det skjer lovbrudd i titusentall, så kan grunnen være at Arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset helsevesenets bestrebelser på å imøtekomme pasienters behov, og arbeidstakernes stadig mer mangslungne ønsker om varierte arbeidstidsordninger. Da ligger i så fall løsningen i å myke opp Arbeidsmiljøloven. 

Det er synd at Arbeidsministeren ikke tar utfordringen.  

Del denne siden:

Kommentarer

    • Kunne det være en fjerde mulighet at bevilgningene og utgiftene til helsevesenet ikke er tilpasset Arbeidsmiljølovens krav?

      Min utfordring går i såfall til de som "kjøper inn" slike tjenester, som ikke er tydelige nok på å sjekke kvaliteten i forbindelse med innkjøp. Blant annet burde det jo vurderes hvorvidt tjenesteleverandøren vet hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser det har å følge Arbeidsmiljøloven, og at de har inkludert kostnadene til dette i sitt tilbud.

      Hvis målet er å presse prisen ned uten henblikk til kostnaden ved dårlig kvalitet, blir det jo en del ukjente faktorer i ligningn.

      Kanskje det vi trenger er en regnemodell for kostnader ved dårlig kvalitet, slik at regnestykket blir tydeligere og riktigere for bevilgende myndigheter?

    • Ragna
    • (13 mars 2011 08:09)
    • Mer romslige budsjetter vil nok avhjelpe situasjonen noe. Med penger til å ansette flere
      kan bruddene på Arbeidsmiljøloven reduseres. Jeg tviler imidlertid på om det er tilstrekkelig.
      For det første blir kampen om budsjettkroner bare hardere og hardere. Det er ikke nok til alle gode formål. Det finnes mange rettighetslover i dag som ikke oppfylles grunnet budsjettskvis.
      For det andre blir det knapphet på arbeidskraft fremover. Arbeidstakerne blir mer mangfoldige.
      Skal de jobbe skift, helger og turnus ønsker de mer individuelt tilpassede ordninger.
      Noen vil for eksempel jobbe lange økter et par uker, for så å ha mye fri, slik tilfellet er med mange svensker som i dag får helsevesenet i Norge til å gå rundt. Får de det ikke som de ønsker ordner de seg på andre måter. Loven må mykes opp for å kunne mobilisere flest mulig.

    • Tom Colbjørnsen
    • (14 mars 2011 10:25)
    • Men er det noe feil med loven? Hva gjør de innenfor oljeindustrien da, der jobber de jo lange økter et par uker, for så å ha mye fri. Det er vel ikke ulovlig?

    • Ragna
    • (15 mars 2011 21:29)