De fagliges fagforening liker ikke tallene, og kaller det gratis overtid. Andre ser det ikke som noe problem, og mener i stedet at tallene viser hvor interessant og spennende jobb forskerne har. Jobb og hobby flyter over i hverandre.
En som selv har forsket spesielt på forskeres arbeidssituasjon er Helle Hedegaard Hein ved Copehagen Business School (CBS). Hun beskriver det kicket man opplever når man etter å ha strevd lenge med en problemstilling, og startet hver dag med en blank skjerm, plutselig opplever gjennombruddet, og bitene faller på plass. Da er all frustrasjon glemt, og arbeidet går over i flyt. Ordene kommer av seg selv, og man glemmer tid og sted. Studenter vil kjenne seg igjen, kanskje i mindre skala, fra arbeidet med prosjekt-, bachelor- og masteroppgaver.
I slike perioder er det uinteressant om man jobber 37 eller 60 timer per uke, og om klokken er 16 eller 21. Man kan ikke komme tidsnok tilbake til PCen for å fortsette arbeidet.
Slik er forskerarbeidets karakter og logikk. Det går i bølger mellom frustrasjon og gjennombrudd, og egner seg dårlig for faste tidsrytmer. Lang arbeidstid burde la seg ordne med avspassering eller lignende. For man skal være oppmerksom på farene: Arbeidet kan overta ens liv, og plutselig en dag kan det si stopp.
Men det gjelder å ikke slå barnet ut med badevannet. Rigide tidsreguleringer er ikke bare uforenlig med forskerjobbens logikk, det vil også ødelegge begeistringen og engasjementet i jobben.
