Akkrediteringer av skoler handler om å få et kvalitetsstempel som uttrykker at man holder et visst faglig nivå. Tidligere har dette vært basert mye på skolenes renommé og ”word of mouth” blant studenter og arbeidsgivere, og slik vil det fortsatt være. Nå kommer akkrediteringene i tillegg.
Det er bra. Det gir omgivelsene et tydeligere signal om hva vi står for. Faren er at vi blir for like – at vi presses inn i samme standardiserte skjema for hva som er god kvalitet. Det vil i så fall hindre mangfold og dynamikk blant skolene. Jeg tror faren for det er overdrevet, og at akkreditering er en god ting, ikke minst for studenter, næringsliv og samfunnet rundt, som får et sikrere grunnlag for å velge læringspartnere.
For handelshøyskolebransjen er det særlig tre akkrediteringer som gjelder: Den europeiske Equis, dem amerikanske ASCSB, og den britiske AMBA. De to førstnevnte er generelle kvalitetsakkrediteringer, mens AMBA innskrenker seg til heltids og deltids MBA – program. En skole som har alle tre kalles for ”tripple crown” – skoler. I Skandinavia finnes det to slike. CBS i København, og Helsinki School of Economics, som er knyttet til Alto University. BI har Equis, og er i prosess for å oppnå ASCSB og AMBA, og sikter sg inn mot få ”tripple crown – status” innen sommeren 2014.
Risikerer vi å fjerne vårt særpreg? Jeg mener nei.
Som rektor deltar jeg jevnlig i paneler som skal vurdere ulike skoler. Og det er en del felles krav som stilles: Alle må ha et visst nivå på faglige og andre ressurser, kunne dokumentere læringsutbytte og relevans for næringslivet, ha en tydelig internasjonal strategi, osv. Slik sett kan det se ut til at skolene tvinges til å bli mer like. Men det er en overflatisk betraktning. For måten de faglige ressursene brukes på, hva slags læringsutbytte som etterstrebes, hvilke internasjonale strategier som følges, alt dette er forhold som kan gjøres forskjellig. Det avgjørende er at skolene lykkes i å dokumentere at det de selv velger å gjøre ut fra sine egne strategiske vurderinger, det gjør det godt. Dermed tvinges vi ikke bare til å bli bedre, men også til å gjøre forskjellene mellom oss tydeligere.
Handelshøyskoler kan se ut til å bli mer like som et resultat av akkrediteringer, men det er utenpå!
