TRENGS SKOLEEKSAMEN?

Eksamen er definitivt noe man trenger for å skille kandidater. Men, jeg setter spørsmålstegn ved graden av reproduksjon av pensum man må gjøre på en eksamen. Da er det bedre å reflektere over et emne basert på noen få faglige konsepter. At man skal bli vurdert ut i fra hvordan man presterer en enkelt dag er vel egentlig ikke noe å si på i forhold til arbeidslivet, men så er man studenter og det er leit at en keitete oppgave og en lekk penn skal gjøre at karakteren ikke gjenspeiler ditt faglige nivå. Jeg er også av den oppfatningen av at karakterer ikke gir nyansert nok bilde av en kandidats nivå. Evne til å samarbeide, presentasjonsteknikk, analytisk tenkning, etc. er jo noe som er bakt inn i karakteren i noen fag. Kanskje dette hadde vært noe å dele opp slik at en student som er flink analytisk, får dette gjenspeilt selv om han / hun på eksamen ikke hadde pugget side 73 godt nok - satt på spissen.

Eksamen er en nødvendighet for å vise at du har fått med deg det viktige, men hos bi (og andre skoler) er eksamen eneste karaktergrunnlag, noe som kan by på problemer. Jeg tror at både forelesere og elever ville fått mer utbytte av utdannelsen ved å ha individuelle innleveringer gjennom semesteret I TILLEGG til en avsluttende eksamen. Det blir som Anders sier, at det blir feil om eleven glemte å pugge side 73 i boken, og ødelegger hele eksamen.

Jeg er enig i det som Lars og Anders er noe inne på over; innleveringer gjennom semesteret, samt en individuell presentasjon og/eller eksamen i slutten av semensteret!
Av personlig erfaringer mener jeg at man som student lærer mer dersom man blir evaluert igjennom hele semesteret. Da tenker jeg på at man konstant er i kontakt med pensum, ettersom innleveringsoppgaver blir utført gjennom hele semesteret. Som student får man da en konstant repetisjon (stigende læringskurve) av stoffet. Det sies det jo at mer tid man setter av til skolearbeidet, jo flinkere blir man. Da selvfølgelig inkludert en viss grad av motivasjon tilstede blant den enkelte student.

Når det gjelder den individuelle skoleeksamen, er det dessverre fortsatt slik at mange benytter seg av "styrtpugging/skippertak" de siste ukene før eksamen. Samt at man kan både være meget heldig med akkurat den eksamensoppgaven man får under skoleeksamen eller motsatt.
Så at man går mer og mer bort ifra denne formen synes jeg personlig er positivt, ettersom man lettere etter en liten stund glemmer stoffet ved bruk av "styrtpugging/skippertak" (og da er jo igjen vitsen borte).

Men en annen ting er dette med innleveringsoppgaver.. Det forekommer fortsatt slik at en del studenter får andre til å skrive oppgavene for en. I det lange løpet er det jo ikke særlig smart, ettersom man får en karakter "på papiret" som ikke svarer til det man har av kompetanse (Tross dette vil gjennomskues i det lengre løp, kan en god karakter på papiret av og til være lønnsomt for å få innpass til enkelte bedrifter). Og det er alltid kjedelig for ærlige studenter som får en lavere karakter enn sin medstudent som benytter seg av uærlige former.

Men hvordan dette kan løses er en annen sak!
Kanskje i form av bedring av kontakten mellom foreleser og student, stikkprøver, samt at man i slutten av eksamen må stå for det man har skrevet (v/muntlig presentasjon)?

Lykke til med å finne ut av hva som vil være det beste for BI sin del i fremtiden!

Jeg hadde egentlig tenkt å la bloggen ligge til BI våkner til live igjen over sommeren. Men jeg ble så inspirert avmkommentarene som er kommet at jeg ikke kan la være å reflektere litt over dem.

Jeg er enig med Anders, Lars og LA i at det tjener liten hensikt å be folk reprodusere tilfeldige sider i pensumlitteraturen. Jeg håper ikke, og tror ikke, at BIs eksamensoppgaver preges av det! På den annen sider har alle fag sine sentrale begreper, og det kan definitivt være relevant å be om at kandidatene gjør rede for disse slik de er definert i pensum. Man kan i tillegg be om eksempler, og på den måten teste ikke bare evnen til å reprodusere en definisjon, men også komme nærmere kandidatens forståelse av begrepet.

Vi er også enige om at evalueringen gir mer læring dersom den skjer mer fortløpende gjennom kurset, og baserer seg på innleveringsoppgaver o.l. i tillegg til eksamener. Formålet med evaluering er imidlertid ikke bare læring, men også kontroll av kunnskap. Et vitnemål ermen sertifisering av at innehaveren behersker et visst fag, og har som sådan en viktig funksjon i arbeidsmarkedet. Arbeidsgiverne må kunne stole på at vitnemålet er et valid uttrykk for en bestemt kompetanse. Skoleeksamen er i de fleste fag den beste måten å kartlegge den enkeltes kunnskap på i kontrollerte former. Det er vanskelig å komme helt utenom dette dersom vitnemålene fortsatt skal fylle sin viktige signalfunksjon overfor arbeidsgivere.
Men som Anders skriver: Eksamen måler ikke alle de egenskaper som arbeidsgiverne trenger å vite noe om, slik som samarbeidsevne, presentasjonsferdigheter, osv. Det er derfor ikke tvil om at utviklingen med å supplere skoleeksamen med alternative evalueringsformer vil måtte fortsette.

Etter min mening fungerer en enslig skoleeksamen helt greit i noen fag, mens det i en del andre fag er liten tvil om at man kunne i teorien kunne profitert på flere områder ved å implementere alternative vurderingsformer gjennom semesteret.

To sentrale utfordringer er imidlertid:
1. kapasitetsbegrensning
2. juks

Det er mulig BI stiller litt annerledes på punkt 1, men min erfaring etter noen år på NHH er i hvert fall at alt av semesteroppgaver/presentasjoner/hjemmeeksamen foregår i grupper. Gruppebasert arbeid er selvsagt ikke negativt isolert sett, men knyttet til karaktersetting er det på grensen til latterlig.

Man kan naturligvis argumentere med at studentene må/vil danne grupper med folk på samme faglige nivå, men sosiale bånd gjør dette lettere sagt en gjort. Er man en vennegjeng på 7-8 stk, med flest oppegående, ambisiøse folk, og et par som så vidt står, så vil sistnevnte individer typisk få innpass i hver sin flinke gruppe. Evt kan ambisiøse studenter som kanskje ikke har så bredt nettverk ende opp på gruppe med noen nære, men lite ambisiøse venner.

I praksis er det mange som får en karakter som ikke samsvarer med eget kompetansenivå ved gruppevurdering, så hvis kapasitetsbegrensninger gjør at dette er alternativet til skoleeksamen, da beholder jeg heller den gamle, men tross alt relativt rettfardige varianten.

Punkt 2 vet jeg gjelder i aller høyeste grad både på NHH og BI. Samarbeid mellom grupper og bruk/avskrift av gamle A-besvarelser florerer. Du har selvfølgelig også dem som betaler andre for å produsere hele oppgaver, men dette er langt mer sjeldent, og ikke på langt nær et like stort problem som "hverdagsjuks."

Ved hjemmeeksamen i et kvantitativt fag vet jeg om en konkret klikk på 5 grupper som gikk sammen og forsikret seg om at forståelsen av oppgavene var korrekt, konsulterte hverandre ved problemer, delte over 10 tidligere A-besvarelser de hadde fått fatt i, delte dropbox og kontrollerte hverandres svar. 4 fikk A, en gruppe presterte utrolig nok å få B. Dette er dog på ingen måte unikt; grupper som utelukkende jobber på egen hånd er unntaket snarere enn regelen, selv om det sjeldent er like ille som eksempelet nevnt ovenfor. Problemstillingen er videre mer enn overførbar til individuelle hjemmeoppgaver, da nytten ved å samarbeide er større på individ enn på gruppnivå.

De redelige sjelene som i tråd med regelverket opererer på egenhånd blir straffet ekstra hardt, da det gjennomsnittlige nivået på besvarelsene naturligvis skyter i været ved slik "hverdagsjuks," (og en besvarelses relative nivå har alltid noe å si, uansett hvor lite man skal normalfordele på enkelteksamener.)
Men kan man egentlig klandre de som "jukser" slik? I en reell arbeidssituasjon er det jo helt naturlig å konsultere andre medarbeidere dersom man står fast eller er usikker.


Konklusjon: Punkt 1 lar seg potensielt løse hvis man mener nytten av alternative vurderingsformer overstiger de økte kostnadene individuelle innleveringer/presentasjoner/... innebærer.

Punkt 2 vil i mange tilfeller være et stort problem, og er hovedårsaken til at jeg pdd er skeptisk til å modernisere vurderingsformene så voldsomt. Særlig i kvantitative fag bør man ikke trakte etter for mye kreativ alternativitet. Noen myke fag byr på pensum og oppgaver som ikke egner seg for hverdagsjuks, og der kan man imidlertid gjerne kombinere innleveringer/presentasjoner med skoleeksamen imo.

Avslutningsvis så er jeg tilhenger av både obligatoriske innleveringer og obligatorisk gruppearbeid i mange fag, så lenge man er varsom med å sette tellende karakter på arbeidet. Bestått/ikke-bestått + en kommentar som antyder omtrentlig karakter kan være en god løsning; da oppnår man de positive læringseffektene av (gruppe)arbeid og tilbakemelding gjennom semesteret, samtidig som karakterene beholder sin kredibilitet og over tid blir noenlunde rettferdige.

Hei Tom,
Du håper og tror ikke at BIs eksamener preges av å reprodusere visse pensumsider. Jeg har nå gått mitt 2. år som markedsføringsstudent og har følt alle eksamen som rettferdige og riktige ifht pensum bortsett fra da jeg skulle ta eksamen i faget MRK 3520 - B2B denne våren.
Jeg følte meg godt forberedt til eksamen, men da jeg kom på eksamen ble jeg veldig skuffet.
Eksamen i dette faget er kun nettopp det som er blitt nevnt over - reprodusere visse pensumsider.
Jeg vet at dette er et fag jeg kunne prestert godt i, men pga eksamensformen føler jeg en urettferdig dårlig karakter.
Vet ikke om dette er rette kanal, men jeg mener at dette faget har en utdatert eksamensform som gir tilfeldige, og for noen urettferdige resultater.

Jeg har hatt min første eksamen på BI denne våren. hadde fått signaler fra de andre studentene (som har gått mange moduler) at eksamen var en reproduksjon av pensum. Blant annet Multippel choice oppgaver som kun fordret at en visste akkurat hva som stod på eks. s 73. fikk også vite at all pensum er like viktig, selvom fagansvarlig uten å si det, (ubevisst) antydet noe annet.
Jeg synes dette hørtes ut som en merkelig form for måling og var naturlig nok meget spent på eksamen.
Eksamen var en positiv opplevelse. En haug med spørsmål fra ulike tema, som gjorde at en måtte ha lest bredt. Ikke alle emner var berørt og for meg vitnet det kun om at vi som studenter faktisk må evne til å vekte hva som er relevant i faget/arbeidet. Med så mange spørsmål og kort tid til disposisjon må vi også vise at vi kan fordele arbeid kontra tid korrekt. Ikke alle fikk det til og det gjenspeilet seg (helt korrekt) på karakteren.

Alt i alt en positiv opplevelse for meg som førstegangseksaminist ved BI.