Overskrifter og inngresser domineres av ord som millionunderskudd, regnskapsrot, inkassovarsel, og konflikt med skatteetaten. Det raljeres over at BI har brukt over 50 millioner kroner. Nettavisens NA24, som man skulle tro hadde nok med å holde orden på sine egne underskudd, godter seg over ”vordende siviløkonomer på BI med barflause til 50 millioner kroner”.
Det er pinlig at en næringslivsavis skriver som om de 50 millionene har vært penger ut av vinduet. SHNAS har hatt mange gode arrangementer og tilrettelagt mye god studentaktivitet i de årene det har eksistert. Men det har vært vanskelig å få driften til å gå rundt. SHNAS er ikke alene om det. Chateau Neuf sliter med det samme. Oslo er et vanskelig sted å skape denne typen studenttilbud, rett og slett fordi tilbudene er så mange ellers, dog uten at det skal være noen sovepute for å la være å prøve.
Det raljeres over at BI har brukt over 50 millioner kroner. Når beløpet er blitt så høyt er det fordi vi har ønsket å gi SHNAS tid til å finne sin form. Sammen med studentorganisasjonene har vi vært tålmodige, og prøvd en rekke konsepter, før vi nå har bestemt oss for å utvikle et alternativ til SHNAS. Vi kunne selvsagt gitt opp etter første år med underskudd. Da ville tapene blitt mindre. Men vi og studentorganisasjonene ville prøve.
De samme kommentatorene som nå raljerer over SHNAS, klager ofte over at kortsiktighet rir næringslivet som en mare. Nå klager de også over det motsatte – at man viser tålmodighet, og at man gjennom det er villig til å risikere et større tap.
Jeg er ofte uenig med Universitas. Men i dag vil jeg gjøre Universitas.no sine ord til mine:
”Vi har tidligere etterlyst visjoner, vyer, storslåtte planer i studentmiljøet. I fjor la Universitas fram en «bønn om baller» på kommentarplass. Og baller, det har BI-studentene bak SHNAS vist at de har. Så gikk det likevel ikke etter planen, og studenthuset står tomt. Slik er historien om SHNAS en fin illustrasjon til fordelene med studentengasjement: Du tåler å gå på snørra, konsekvensene er til å leve med.
BI har støttet SHNAS med over femti millioner kroner siden 2005. Pengene får høyskolen aldri igjen, men det betyr ikke at kalaset var en dårlig idé fra begynnelsen av. BI-ledelsen viser en sympatisk side når den velger å støtte opp under studentmiljøet med såpass store ressurser, og har latt studentene styre skuta selv. Vi håper at skolen fortsetter å støtte opp under studentenes påfunn, og at pengesekken ikke snøres igjen etter opplevelsene med Shnas” (13.9.12).
Jeg kan berolige Universitas og andre med at vi sammen med vår studentforening i Oslo allerede er i gang med å planlegge nye og attraktive tiltak for studentmiljøet!
