BI i Oslo
Et fast spenningsmoment mot slutten av året er Financial Times (FT) sin rangering av europeiske handelshøyskoler. I løpet av året presenterer avisen fem rangeringer av ulike typer studier, og så slås disse sammen i en egen skolerangering mot slutten av året. Det var denne som ble offentliggjort i begynnelsen av desember, og som vi imøteser med størst spenning, siden det er skolerangeringen som sier mest om skolenes totale posisjon.
Det gikk ganske bra med BI i år - vi rykket opp åtte plasser, fra 70 til 62. Totalt er 80 skoler rangert. For all del, det kunne vært bedre, og vi har klare ambisjoner om å klatre videre. Men når vi nå i flere år har ligget stabilt nesten nederst på listen, er det hyggelig å se at vår strategi om å løfte oss til et topp europeisk nivå så smått begynner å gi resultater, og at vi klatrer.
FTs rangering er imidlertid ikke vårt viktigste suksesskriterium. Det mest avgjørende er om vi, i økende internasjonal konkurranse, greier å være attraktive for ambisiøse studenter, spennende lærekrefter, og krevende bedriftskunder. Og ikke minst, om kandidatene vi utdanner er attraktive hos arbeidsgiverne. Når vi allikevel er opptatt av FT, er det dels på grunn av at både studenter og arbeidsgivere er interessert i den, og bruker den aktivt når de skal velge skole å forholde seg til. Ansatte synes også det er motiverende å jobbe på skoler som er høyt rangert. Men minst like viktig er det at de kriteriene FT rangerer skolene etter, også er strategisk viktige for BI. Det gjelder internasjonalisering, stabens mangfold og kvalifikasjoner, og ikke minst om studentene er fornøyde med studietiden, tjener godt, og har nytte av skolen i sine karriereløp. Rangeringen er en svært nyttig benchmark langs for slike kriterier.
Det er allikevel farlig å bli FOR opptatt av rangeringene. Det som til syvende og sist vil gjøre BI internasjonalt konkurransedyktig er om vi skiller oss ut med særegne kvaliteter som får studenter, ansatte og arbeidsgivere til å foretrekke oss. Da hjelper det ikke å forsøke å kopiere de beste, selv om det kan være en fristende snarvei. Vi må heller jobbe systematisk og langsiktig med å bli enda bedre på det vi er spesielt gode på. Det krever tålmodighet. Men har vi skarpest fokus på det, og ikke på rangeringene, vil vi før eller siden se gode resultater - også på FTs rangering!
