Eksempel 1:
Det er ikke nødvendig å oppgi kilde
a. du skriver at Norge stemte ”nei til EU” i en folkeavstemning i 1994 eller
b. du skriver at Norge har en stor eksportnæring knyttet til fisk
Men: du må oppgi kilde hvis:
a. du ønsker å oppgi hvor mange prosent som stemte nei, hvordan fordelingen av nei-stemmer var i befolkningen, eller hvis du skal analysere årsaken til, og konsekvensene av Norges nei til EU eller
b. hvis du vil si noe om årlige inntekter fra denne eksportnæringen, hvilke land vi eksporterer til eller fordelingen av fiskeslag
Eksempel 2:
Hvis du skriver at Norge er et kongedømme, er det ikke nødvendig å henvise til Grunnloven av 17. mai 1814 med alle senere endringer om kongens konstitusjonelle stilling
Eksempel 3:
I de to eksemplene nedenfor ser du samme tekstavsnitt med og uten markert sitat. I eksempel a er sitatet synliggjort og markert, mens det i eksempel b er flettet inn i teksten (se den delen av teksten som er understreket). Sitatet fremstår på denne måten som studentens egen tekst.
Eksempel a:
Sosiolingvistikken har først og fremst vært preget av kvantitative metoder. Brit Mæhlum framstiller denne praksisen slik:
"Et sentralt trekk ved denne forskningstradisjonen har vært den sterke vektleggingen av observasjons- og analysemetoder som i størst mulig grad skulle kunne dokumentere kvantifiserbare korrespondanser mellom det språklige uttrykket og visse mest mulig objektivt definerte sosiale enheter. Videre har det vært en helt overveiende tendens til at disse ekstralingvistiske enhetene, eller variablene, er blitt valgt ut på grunnlag av det aktuelle samfunnets sosiale strukturering på makronivå." (Mæhlum, 1992, 91)
Videre har en del forskere vært skeptiske til å tilpasse naturvitenskapelige forskningsidealer til studiet av en sosial virkelighet. Denne kritikken fokuserer dermed på at human- og samfunnsvitenskapene er vesensforskjellige fra de positivistisk funderte naturvitenskapelige disiplinene.
Eksempel b:
Sosiolingvistikken har først og fremst vært preget av kvantitative metoder. Et sentralt trekk ved denne forskningstradisjonen har vært den sterke vektleggingen av observasjons- og analysemetoder som i størst mulig grad skulle kunne dokumentere kvantifiserbare korrespondanser mellom det språklige uttrykket og visse mest mulig objektivt definerte sosiale enheter. Videre har det vært en helt overveiende tendens til at disse ekstralingvistiske enhetene, eller variablene, er blitt valgt ut på grunnlag av det aktuelle samfunnets sosiale strukturering på makronivå. Videre har en del forskere vært skeptiske til å tilpasse naturvitenskapelige forskningsidealer til studiet av en sosial virkelighet. Denne kritikken fokuserer dermed på at human- og samfunnsvitenskapene er vesensforskjellige fra de positivistisk funderte naturvitenskapelige disiplinene.
Dersom en student fletter inn slike direkte sitater i teksten, som vist i eksempel 3b, vil det kunne regnes som fusk eller forsøk på fusk.
Eksemplene over er hentet fra Råd og vink, Biblioteket på BI sitt nettkurs om bruk av kilder i oppgaveskriving og UiO / Humanistisk fakultets nettsider om fusk
