BI utdanning: Bachelorgrad i internasjonal markedsføring (tok 3. og siste studieår ved ESADE i Barcelona).
Hvilket land arbeider du i nå? Jeg arbeider i Spania på Yara Iberians hovedkontor i Madrid
Hva slags stilling har du? Jeg er ansatt som kommunikasjonsansvarlig
Hva består dine arbeidsoppgaver av? Stillingen min omhandler:
-Planlegging og plassering av all utendørs profilering(skilter, møblement, reklame i butikk/samarbeidspartners lokaler). I forkant av dette involveres kunden mht den fysiske plasseringen av skilter m.m., ens utseende, budsjett og montasje.
-Rapportering fra aktiviteter i regi av Yara eller hvor Yara har vært tilstede. Herunder også kommunikasjon med media via pressemeldinger, faglige artikler, brukerrelatert omtale samt at jeg er medansvarlig for produksjon av innhold til våre sider i sosiale medier, brukerverktøy for sluttbruker og interne newsletters.
-Nært samarbeid med ansvarlige selgerne for gjennomførelse av planlagte aktiviteter eller bistand/oppfølging/rådgivning til kunde og sluttbruker.
-Deltagelse på ulike messer, konferanser, åpne dager m.m.
Har du utdanning utover dette, og i så tilfelle hva da? Ut over min bachelorgraden har jeg ett år med spansk språk, historie og kultur ved Universidad de Barcelona.
Hva var grunnen til at du søkte deg jobb utenlands? I utgangspunktet valgte jeg å gi meg selv ett år her i Spania etter endt studium for ă perfeksjonere språket og ikke minst skaffe meg arbeidserfaring innenfor spansk næringsliv. Etter å ha tilbrakt siste studieåret ute følte jeg at jeg burde benytte sjansen.
Hvordan har karriereveien vært frem mot hvor du er nå? Min karrierevei har vært utfordrende. Det tok noe tid, uten annen jobberfaring og internship - stilling under studiene, å finne min første studierelaterte jobb. Mitt første møte med spansk arbeidskultur, kunder, kollegaer og samarbeidspartnere var en lang og energikrevende prosess, men utrolig lærerik. Man spør seg ofte hvorfor man valgte ”the hard way out”, men i ettertid ser en hvor nyttig denne tiden var mht. kunnskap og erfaring. Stundene med frustrasjon og følelsen av å stange i veggen er fort glemt.
Hva setter du mest pris på i dag ved å jobbe utenlands? Etter å ha jobbet tre år ute begynner jeg å se merverdien av en utenlands- og trespråklig erfaring. Jeg føler at dagene med frustrasjon og ”på stedet hvil” følelse ikke lenger er tilstede. Utenlandserfaring kan man ikke måle i verken timer eller kroner, det må føles på kroppen! Jeg kan i noen sammenhenger se at jeg har et ”konkurransefortrinn” fremfor de som velger å bli hjemme, som velger å ikke tre ut av ”komfortsonen”. På den andre siden ser jeg at flere og flere er i min situasjon (andre utlendinger man møter i jobbsammenheng) – vi er alle en del av den ”globale generasjonen” og snart føler jeg at utenlandserfaring er like normalt – og i mange tilfeller like nødvendig som å bli hjemme.
Hva vil du si er spesielt for arbeidsmarkedet i det landet hvor du jobber?
- Kulturen: Person til person. Tillitt og langvarig samarbeid fremfor ”enkleste og billigste løsning”.
-Samhandling: Innebærer og stiller i stor grad krav om å gi av seg selv. Din personlighet og sosiale kompetanse (hvordan du fungerer i fellesskap med andre) teller mye.
-Profesjonalitet: Spanjolene er godt forberedt og kravstore; både til seg selv og andre. Ofte lengre arbeidsdager enn hjemme.
-Pro-aktivitet: Man bør ha et mindset som preges av initiativ – man bør vise at man er interessert og vil noen vei.
-Hierarki: Den spanske organisasjonen tenderer til å være mer hierarkisk inndelt; både den organisatoriske strukturen, men også ”rollen” de enkelte spiller bærer tydelig preg av dette. I en startfase er det utrolig viktig å vise ydmykhet og evnen til å vise respekt for eldre kollegaer og personer som kommer utenfra eller har jobbet lengre i bedriften. Til tider gammeldags og det er en tendens til å ta ting personlig fremfor å se på det som konstruktiv kritikk og faglige innspill.
Hva er ditt beste tips til en student som lurer på å søke jobb i utlandet? Her i Spania har nettverk mye å si. Som innflytter må man bruke god tid på å finne seg til rette, finne seg venner og bekjente en kan spørre, noen som kan hjelpe og gi deg gode råd, ”lokale” råd. I tillegg til dette bør man være tilstede på alle nettsider, være registrert ved jobbsøkersider samt stille seg tilgjengelig for mulige intervju eller networksaktiviteter.
Det kan høres overfladisk ut, men man bør ta mer i betraktning ens ytre, hvilke signaler man sender. Spania er på mange områder tradisjonelt og konservativt sett i forhold til de nordiske landene. Klær betraktes som indirekte respekt for den annen part og betydningen du legger i en hendelse, møte eller intervju. Vær generelt pent stelt – i Spania betyr det mye.
Har det blitt som forventet, og hva er eventuelt annerledes? Før jeg tok det 3. året av studiet hadde jeg allerede bodd her ett år og tatt språk, historie og kultur. Noe man aldri helt kan være forberedt på er kulturforskjeller og språkbarrierer ved simpelthen å ikke være spanjol! Integreringstiden har tatt lengre tid og mer krefter og energi enn jeg forventet. Man føler det virkelig på kroppen.
Lønn og din mulighet som arbeidstaker til å komme med innspill og øve innflytelse er ikke kommet like langt som hjemme. Inntrykket og erfaringen er vesentlig endret etter at jeg begynte i Yara hvor dette er en sentral del av hverdagen - i en internasjonal bedrift. I rene spanske bedrifter er det fortsatt en vei å gå mht dette - sjefen har som regel det siste ordet, noe som gir seg uttrykk i form av dårlig kommunikasjonsflyt og liten innflytelse ”nedenifra”.
Er det noe du hadde ønsket at du hadde gjort annerledes? Jeg skulle helt klart ha gjennomført et internship / praksis under den siste halvdel av studiene. For de fleste spanske studenter er dette deres springbrett imot en første arbeidskontrakt. I tillegg hadde jeg startet tidligere med å søke jobb for å finne alternativer og bli kjent med jobbmarkedet rundt meg.
Hva er dine tanker om fremtiden, ønsker du å bli i utlandet, eller ser du for deg å flytte tilbake til Norge? På langt sikt har jeg alltid hatt lyst til å flytte tilbake til Norge. Det er der jeg kommer fra og det er der jeg helst vil stifte familie. Dog, kan et utenlandsopphold og et jag etter en unik erfaring bygge opp flere barrierer med årene enn man aner. Listen for å flytte tilbake blir nok høyere dess lengre man blir og hvor ”høyt” man eventuelt når. Det er fristende å flytte tilbake til Norge og jeg tror man ikke bare flytter tilbake med andre verdier og ideer om seg selv og samfunnet man engang dro fra, men du bærer også med deg en unik erfaring som vil gi deg nye og spennende utfordringer, ute som hjemme.
De som aldri vender nesen hjem tror jeg alltid har dette som en ”åpen løsning” – de føler seg helt aldri hjemme noe sted! Om tid, sted og mulighetene byr seg ser jeg frem til å flytte hjem når utenlandsetappen er naturlig avsluttet.
