Hovedtrekk
Den 7.januar 2013 overleverte Banklovkommisjonen utredning nr. 27, NOU 2013:3 ”Pensjonslovene og folketrygdreformen III”, til finansminister Sigbjørn Johnsen. Her ble det fremlagt utkast til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven) tilpasset ny alderspensjon i folketrygden. Utredningen gjelder primært forholdet mellom den nye tjenestepensjonsloven og eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og hvilke virkninger tjenestepensjonsloven skal gis i forhold til historisk opptjent pensjon og ny pensjonsopptjening i eksisterende pensjonsordninger.
Banklovkommisjonen mener at lovutkastet legger opp til en fleksibel overgangsordning for eksisterende pensjonsordninger. Hovedopplegget er at videre pensjonsopptjening for medlemmene baseres på ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven (ref NOU 2012:13), og at allerede opptjent årlig pensjon blir videreført innenfor pensjonsordningen uten at det utstedes fripoliser. Banklovkommisjonen foreslår at dagens ytelsespensjoner skal erstattes av de nye hybride pensjonsmodellene innen tre år fra lovens ikrafttredelse. Det er ventet at loven vil tre i kraft fra 1.1.2014, så dagens private ytelsespensjon som en generell ordning, vil i så fall kunne bli avviklet innen utgangen av 2016, dersom lovutkastet vedtas. Foretakene vil således ha en frist på tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse til å tilpasse pensjonsplanen. Innskuddspensjon vil fortsatt kunne være et alternativ. De personer som har kort tid igjen til pensjonsalder, født i 1962 eller tidligere, vil kunne fortsette med dagens ytelsesordning til de pensjonerer seg, vel å merke med foretakets samtykke. For disse arbeidstakerne foreslås det særskilte overgangsregler, eller bl.a. ved at det kan innbetales et tilleggsinnskudd for denne gruppen arbeidstakere.
Det legges med andre ord opp til at dagens ytelsesordninger i privat sektor gradvis bli faset ut. Spørsmålet om det skal lages et ytelsesbasert tjenestepensjonsalternativ tilpasset modernisert folketrygd, vil departementet vurdere i et evt. tilleggsmandat til Banklovkommisjonen i nær framtid.
Lovutkastets overgangsordning vil ikke medføre noen innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før tjenestepensjonsloven er trådt i kraft. Disse pensjonsrettighetene er vernet av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. I utkastet til overgangsregler skilles det klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening. ”Banklovkommisjonen har lagt vekt på at ny pensjonsopptjening skal skje etter regler tilpasset folketrygdreformen uten inngrep i allerede opptjent pensjon, samt at fortsatt akkumulering av avkastnings- og levealdersrisiko i pensjonsinnretningene må forhindres, noe som også vil bidra til å dempe virkningene for norske pensjonsinnretninger når et nytt og strengere kapitalkravsregime blir gjennomført om noen år”, i følge kommisjonen.
Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter er uavhengig av avsetningsnivået. Det er ytelsen som er sikret.
Endringen til tjenestepensjonsforsikring vil ikke innskrenke retten til opptjent pensjonsytelse ut fra lønn og tjenestetid på endringstidspunktet. Retten til slik pensjonsytelse skal sikres ved at oppbygget premiereserve og en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger overføres til en egen pensjonsbeholdning for de enkelte medlemmene i pensjonsordningen. Denne pensjonsbeholdningen skal hvert år tilføres faktisk dødelighetsarv og oppnådd avkastning på midler knyttet til pensjonsbeholdningen. Pensjonsinnretningen vil fortsatt måtte garantere for allerede opptjent pensjonsytelse i pensjonsordningen før ny pensjonsplan trådte i kraft.
Banklovkommisjonen foreslår at maksimalsatsene for innskuddspensjon økes betydelig for å tilpasses nivået for de nye hybride pensjonsordningene. Blir lovverket vedtatt slik Banklovkommisjonen foreslår, blir maksimalrammene både for innskuddspensjon og hybridpensjon 8 % av lønnen for lønn opp til 7,1 G (583 066 kroner) og 26,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G (985 464 kroner). En av hybridmodellene (standardmodellen) har en litt lavere ramme – hhv 7 % av lønn opp til 7,1 G og 25,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G.
Utredningen inneholder også egne regler for fripoliser utstedt før tjenestepensjonsloven trer i kraft og for rett til pensjon under utbetaling. I korrespondanse med Finansnæringens Fellesorganisasjon (Finans Norge - FNO) har Finansdepartementet forutsatt at Banklovkommisjonen ville vurdere muligheter for etablering av et selvstendig fripoliseselskap for livsforsikringsselskapenes restportefølje av fripoliser. En slik vurdering er gjort i utredningens kapittel 13 og denne vurderingene knytter seg særlig til et slikt selskaps stilling i forhold til tjenestepensjonsdirektivet (2003/41/EF) og Solvens I.
Som følge av arbeidet med overgangsreglene og de reaksjoner som har kommet i høringsrunden til utkastet til tjenestepensjonslov i NOU 2012: 13, har Banklovkommisjonen funnet grunn til å gjøre enkelte endringer i tidligere utkast. Dette gjelder først og fremst reglene om levealdersjustering i lovutkastet § 4-17. Dette har igjen medført behov for en del lovtekniske justeringer i en del andre bestemmelser i lovutkastet.
Overgangsreglene omhandler for øvrig ikke pensjonsordningenes regelverk for uføre- og etterlattedekninger. Folketrygdens nye system for uføretrygd er vedtatt, men vil først tre i kraft i 2015. Ordningen for ytelser til etterlatte er heller ikke ferdig utredet. Denne delen av regelverket videreføres derfor inntil man har fått et bedre grunnlag for å kunne se nærmere på tilpasningen av pensjonslovene til ny folketrygd på disse områdene. Kommisjonen vil senere i vinter påbegynne arbeidet bl.a. med tilpasninger innen andre pensjonselementer, herunder særskilt uførepensjon.
Endringene i regelverket for privat tjenestepensjon gir ingen direkte endringer i offentlig tjenestepensjon.
Banklovkommisjonen har overlatt det forberedende lov- og utredningsarbeidet til en bred arbeidsgruppe bestående av blant annet deltakere fra de store pensjonsinnretningene, Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO, Pensjonskasseforeningen, Fafo, Finanstilsynet, Arbeidsdepartementet, Akademikerne, Landsorganisasjonen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Spekter, UNIO, Hovedorganisasjonen Virke, YS og forsikringsmegler innenfor livsforsikring.
Finansdepartementet sender nå NOU’en på høring, i følge finansministeren med tre måneders frist. Det er ventet at lovforslag blir behandlet i Stortinget i høstsesjonen og at lovene vil tre i kraft fra 1.1.2014.
Overleveringen 7. januar
Banklovkommisjonens leder, Erling Selvig, vektla under overleveringen i Finansdepartementet at overgangen til nytt tjenestepensjonssystem må gjøres så fleksibel som mulig ”…. og med så få forstyrrelser i pensjonsmarkedet som mulig”. Han mente at man ved å justere paragrafen om ’Årlig alderspensjon. Leveraldersjustering’ (§ 4-17. 3.ledd og dessuten 5.ledd: Pensjonsinnretning som har levealdersrisiko i sin portefølje som avviker fra det som følger av annet og tredje ledd, kan ta hensyn til dette ved beregning av årlig premie for levealdersrisiko som nevnt i §§ 4-11 og 4-14. Departementet kan fastsette nærmere regler om beregningen.), hadde man hensyntatt en del av innvendingene mot delingstall som fremkom i NOU 2012:13.
Selvig sa videre at oppreservering for gammel opptjening ikke er riktig (dvs at den er for liten) og reflekterer ikke den forpliktelse pensjonsinnretningene har. At det åpnes for at tilleggsavsetninger kan benyttes til å styrke oppreserveringen, er kontroversielt. Likeens utfordres kjønnsnøytralitet vedr. premier og ytelser.
Banklovkommisjonen har ikke tatt standpunkt til om man kan opptjene fremtidige pensjonsrettigheter basert på et nytt ytelsesbasert tjenestepensjonsprodukt, men har gjort to unntak fra utkastet til ny tjenestepensjonslov i NOU 2012:13 ; vedrørende fødselsårgangene 1962 og eldre, og tre års generell overgangsfrist for gjeldende foretakspensjonsordninger.
Under spørsmålsrunden fra pressen spurte Dagbladet om det var arbeidsgiverne eller arbeidstakerne som kunne velge å videreføre foretaksordningen for arbeidstakere født 1962 og eldre. Selvig svarte at bedriften bestemmer type pensjonsordning, og kan gå over til innskuddspensjon. Det er heller ikke gjort noen endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Dagbladet stilte også finansministeren et oppfølgingsspørsmål om det kunne komme et utredningsoppdrag til Banklovkommisjonen om styrkede rettigheter for arbeidstakerne i forhold til at bedriftene ensidig kan endre pensjonsordningene i dag. Uten å svare konkret på spørsmålet holdt Sigbjørn Johnsen muligheten åpen for et evt. mandat om ny, folketrygdtilpasset ytelsesordning.
NRK stilte et meget relevant spørsmål ved å vise til utredningens side 10 og be om en kommentar til ”hvem som er ansvarlig for at tjenestepensjonene er underreservert med flere titalls milliarder kroner”, og hva størrelsen konkret er ( i NOU’en står det: underreserveringen utgjør et tosifret milliardbeløp).Selvig viste til dødelighetsstatistikk, utilstrekkelighet i K2005 og overgang til K2013/14 og at Finanstilsynet skal gjøre beregninger som ikke er fastsatt ennå. Nevnte underreservering gjelder opptjente rettigheter. ”- For ny opptjening er problemene andre”, i følge Selvig.
Underreserveringsspørsmålet ble senere fulgt opp med spørsmål om hvor lenge man hadde sett problemet og hvem som hadde sett det, uten at det ble gitt noe direkte svar utover å vise til utilstrekkelige dødelighetstariffer og ’beregnet forventet gjenstående levertid’ som et sentralt begrep.
På Aftenpostens spørsmål om man noen gang igjen vil få se så gode tjenestepensjonsordninger som dagens ytelsesbaserte, svarte Selvig at det her er klare interessemotsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at bedriftene har en pensjonsordning som er i samsvar med deres lønnsevne. Den markedsstyrte avviklingen av ytelsesordningene vil fortsette. Dessuten er regnskapsføring av fremtidige forpliktelser i ytelsesordningen egenkapitalbelastende.
Hvis man har innskuddspensjon i dag - hvilke incitamenter har man til å gå over til grunnmodell-pensjon som beskrevet i NOU 2012:13, ville NRK vite. I svaret ble det ikke gitt noen entydige momenter. Pensjonsalternativer må vurderes i den enkelte bedrift.
NTB ville ha en utdypning av interessemotsetningene mellom arbeidsgiverne og fagforeningene, og Selvig viste til kostnadsnivåer og spørsmålet om hvem som skal bære følgene av endringer. Særlig de fagforeningene som har tilknytning til offentlig sektor, ser på ytelsesordningene som meget gode og vil gjerne fortsette med dem også innefor privat sektor.
Dessuten - hvis en bedrift ønsker å tilby like gode ordninger som i dag, skal den kunne det. Ved å bruke de foreslåtte rammene for innskuddspremier fullt ut og oppregulere rettighetene tilsvarende alminnelig lønnsvekst, kan man i følge Selvig få pensjonsordninger som ligger på om lag samme nivå som dagens ytelsesordninger.
(END. BHa 08-01-2013)
