For å styrke lederkompetansen i skolen får nyansatte rektorer nå tilbud om et skreddersydd utdanningstilbud. Studiet tilbys i første omgang til nyansatte rektorer og rektorer som mangler slik utdanning.
Hvilke miljøer har dere inngått samarbeid med i forbindelse med den nye rektorutdanningen?
I hovedsak fortsetter vi de gode partnerskapene vi har hatt siden oppstarten i 2002. Det gjelder først og fremst med Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU som vi anser som det tyngste fagmiljøet i landet innenfor utdanningsøkonomi og skoleeffektivitet, med Læringslaben innenfor analyse av skoledata og med Ledelse Vekst og Organisasjon innenfor ledertrening. I tillegg har vi en tradisjon for, som fortsetter i det nye programmet, et tett samarbeid med internasjonale skoleforskere, blant annet ved University of London, og anerkjente norske skoleforskere, som også vil være viktige i vårt nye program. Den nye alliansen i programmet vårt er Stockholms universitet og Uppsala universitet. De skal særlig styrke vårt arbeid med skolebasert utvikling.
Jeg har forstått det slik at det var et krav at flere utdanningsmiljøer skulle samarbeide om tilbudet. Hvordan valgte dere samarbeidspartnere og på hvilken måte styrker dette helheten i utdanningstilbudet?
Handelshøyskolen BI har et bredt faglig register å spille på enten det er innenfor offentlig ledelse, endring og styring eller innenfor mer generiske fagområder som ledelse, jus, organisasjon, økonomi osv. Samarbeidspartnerne er følgelig valgt ut fra at de kompletterer vår allerede brede kompetanse. Spørsmålet ditt tar som utgangspunkt at det ikke er vanlig med brede samarbeidskoalisjoner innen skolelederutdanning. Det tror jeg du har rett i. Som vist ovenfor har vi langt tradisjon for dette. Ting tyder på at det har vært vanskelig for aktører i det norske markedet å få dette til. Vi leser dette kravet fra staten slik at de vil bryte opp gamle, stivnede og etablerte miljøer som over tid har vist liten evne til å bringe nye perspektiver inn i skolelederutdanning. Det skal bli spennende å se hvor brede tilbudene egentlig vil bli.
Direktoratet vektlegger at skoleledere må tilegne seg kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kan du/dere si noe kort om hvordan dette blir imøtekommet?
Dette er viktig, særlig det siste er veldig interessant: Holdninger. Rektorprogrammet, slik det er spesifisert fra staten, legger opp til at studentene skal tilpasse seg et bredt sett av holdninger. Det skal vi leve opp til, men vi kommer til å profilere oss som tidligere at holdningene i større grad enn tidligere må utvikles og rette seg mot forhold som gjør norsk skole bedre. Skoleledelse som fører til at elevene får økt læringsutbytte vil alltid komme til å være det helt sentrale hos oss. Det er i dette lyset vi må se utvikling av holdninger både i forhold til eierne, ansatte, elevene og foreldrene. Det er her vi må starte, og så må vi gi norske skoleledere kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å nå dette målet. Dette har vi øvet oss på lenge, med strålende tilbakemeldinger fra studentene. Vi gleder oss til å ta fatt innenfor den nye rammen som rektorutdanningen til staten gir oss – og vi takker for tilliten!
Utdanningen vil være på 30 studiepoeng. Dere har omfattende erfaring med utdanningsledelse. Er det mye som skal endres i forhold til det tilbudet dere har hatt på dette nivået før? Kan du/dere fortelle litt kort om innhold og organisering av det nye studiet?
Vårt nåværende studietilbud i skoleledelse har bestått av tre 30-poengs programmer som fører frem til full mastergrad. Det første programmer dekker samfunnsperspektivet, det andre organisasjonsmessige forhold og det tredje lederskap i skolen.
Det nye tilbudet, som er laget i tråd med Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjon, har elementer fra samtlige tre programmer og fremstår dermed som vesentlig bredere enn det introduksjonsprogram vi til nå har benyttet. Vi er imidlertid klare på at vi fortsatt vil ha et sterkt fokus på bedring av skolens kvalitet og på å utdanne skoleledere som er trygge på seg selv, som har mot til å lede og som kan stå i fremste rekke for en endring i skolen.
Vårt nye 90 poengs mastergradprogram i skoleledelse vil derfor bli ytterligere spisset. Vi kommer til å tilby fire 15-poengs påbygningsprogrammer: HRM for skoleledere, Elev-, skole- og personaljuss, Virksomhetsledelse og økonomistyring i skolen og endelig Endringsledelse i skolen. Innenfor de to siste programmene skrives en individuell masteroppgave som vil telle 24 studiepoeng.
