Ukens alumni

Bruk teknologien til å ta bedre avgjørelser

Kateryna Maltseva


Stipendiat

Handelshøyskolen BI

MSc i Strategisk markedsføring

“Alle jeg jobber med ønsker å være med på å bidra til å løse problemene samfunnet vårt står overfor.”

Som 27-åring er Kateryna godt i gang med sin doktorgrad, hvor hun forsker på hvordan digitale selvsporingsapparater påvirker måten folk tenker og oppfører seg på. At BI og akademia ble hennes første arbeidsplass etter masterstudiene, er et valg hun ikke har angret på.

Hvorfor valgte du å studere i Norge, og hvorfor BI?

– Jeg har alltid ønsket å studere i utlandet. Det føles naturlig for meg å utforske andre land og oppleve forskjellige kulturer. Norge virket veldig forskjellig fra Ukraina – mye mer egalitært og internasjonalt – noe jeg syntes var en god kombinasjon. Jeg fikk vite om BI under en presentasjon ved det universitetet hvor jeg tok bacheloren min (National University of Kyiv-Mohyla Academy), og ble veldig interessert da jeg undersøkte tilbudene og mulighetene der.

Hvorfor valgte du MSc in Strategic Marketing Management?

– Jeg tok en bachelor i sosiologi. Det er et veldig interessant fagfelt, men det var for teoretisk for meg. Markedsføring, derimot, er en svært anvendt disiplin, og programstrukturen til Strategic Marketing Management virket til å ha en god balanse mellom teori og praksis.

Hvordan forberedte masterstudiet deg på en PhD?

– Først og fremst ble jeg kjent med BIs miljø, både faglig og sosialt. På den måten hadde jeg allerede en forståelse for arbeidskulturen: hvordan doktorgradsutdanningen er utformet, hvilke forskningsemner BI satser på, og hvilke samarbeid skolen har. Jeg trengte ikke å bruke masse tid på å tilpasse meg arbeidsmiljøet – det var egentlig bare å hoppe ombord.

– For det andre: når du tar en mastergrad på BI, kurses du i hva forskning er. Ettersom det også forventes at du leser mange fagartikler, og fordi professorer ofte innarbeider sine forskningsresultater i undervisningen, får du førstehåndserfaring på hvordan forskning kan gjøres.

Hvorfor valgte du akademia som din første arbeidsplass?

– Å ta en PhD var ikke planlagt. Det var en av mine nærmeste venner, som jeg møtte på BI, som overbeviste meg om å gjøre det. Jeg var usikker på hva jeg ønsket å gjøre profesjonelt, men hun overtalte meg til å søke PhD-programmet. Selv etter at jeg signerte kontrakten, var jeg ikke sikker på om jeg ville bli fornøyd med å ta doktorgrad, eller om programmet egentlig var noe for meg. Det viste seg at jeg ikke var alene om å tvile, og at mange doktorgradsstudenter føler det på samme måte. Men nå, tre år inn i det, kan jeg definitivt si at jeg er veldig fornøyd med beslutningen min.

Hva er det mest utfordrende med å ta en doktorgrad?

- Ofte føles det arbeidet jeg gjør veldig uangripelig. Jeg bruker mye tid på å lese og skrive, og sannsynligvis enda mer tid på å skrive om og redigere det. Det er en uendelig syklus. Med mindre prosjektet har blitt publisert, eller i det minste sendt inn et sted, har jeg ingen konkrete resultater av arbeidet. Så til tider er det vanskelig å se fremgang.

Hva er det mest givende med å ta en PhD?

- Jeg jobber med fantastiske mennesker. Jeg tror at akademia tiltrekker seg visse typer personer: veldig entusiastiske og velmenende. Alle jeg jobber med ønsker å bidra til å løse problemene samfunnet vårt står overfor. Eksempelvis jobbes det med å forbedre arbeidsforholdene innenfor delingsøkonomien, utforme inkluderende kunstig intelligens-applikasjoner og utvikle et bærekraftig forbrukersamfunn. Det er veldig spennende å være rundt kolleger som er så drevne og lidenskapelige for det de jobber med.

Kan du fortelle oss litt om forskningen din og hva du har funnet hittil?

- Jeg er interessert i hvordan forskjellige digitale selvsporingsenheter, for eksempel Fitbit og Garmin, påvirker måten folk tenker og oppfører seg på. Det er et ganske nytt forskningsområde som utvikler seg veldig fort. Ett av aspektene jeg fokuserer på, er hvordan bruk av ulike sporingsteknologier påvirker beslutningstaking. Vi har etablert en kobling mellom sporing av forskjellige biologiske data (for eksempel puls) og evnen til å fornemme egen kropp. Med andre ord, folk som bruker selvsporende apper og kroppsnær teknologi, synes å merke endringer i hjertefrekvens og temperatur bedre enn de som ikke bruker selvsporingsteknologi. Å forstå hva som skjer med kroppen er i sin tur knyttet til beslutningsprosesser: de som klarer å føle nøyaktig hva som skjer i kroppen, gjør det tilsynelatende bedre i øvelser knyttet til for eksempel gambling. Det jeg tester nå er om koblingen er en årsakssammenheng – om bruk av selvsporingsteknologi forbedrer beslutningstaking.

Hvilken innvirkning tror du at forskningen din vil kunne ha på ulike samfunnsområder i fremtiden?

- Jeg håper at funnene mine vil hjelpe forbrukerne til å ta mer informerte valg. Jeg vil gjerne øke bevisstheten om konsekvensene av det å bruke produkter som Fitbit, og vise hvordan folk kan bruke disse produktene til deres maksimale fordel.

Les mer om Katerynas PhD og hennes vitenskapelige publikasjoner og artikler.