Ukens alumni

Mannen bak Siri

Dag Kittlaus


Vice President at Samsung and Cofounder of Viv and Siri

MBA i Strategy and Marketing 1994

“Kollegene mine og jeg fant ut at Siri egentlig bare var det første kapitlet i en større og mye lenger historie.”

Han solgte Siri til Apple for 200 millioner dollar i 2010. Nå tror den norske entreprenøren Dag Kittlaus at hans neste prosjekt vil forandre måten vi bruker internett på.

Tekst: Morten Ståle Nilsen
Foto: Thomas Engström

For rundt 25 år siden jobbet Dag Kittlaus som servitør på den velkjente utendørsrestauranten Lekter’n, på Aker Brygge i Oslo, mens han prøvde å finne ut hva han skulle bruke livet til. Moren Liv var norsk, mens faren var fra Chicago, og på det tidspunktet bodde han hos en tante og onkel i Norge.

Den unge mannen hadde tatt seg et friår fra college og vurderte å satse på en karriere innen hotellledelse. Vel tilbake i USA valgte han bort den tanken. Han søkte på handelshøyskole i stedet, nærmere bestemt BI, i det landet han hadde blitt så glad i.

- Det var det hardeste studieåret jeg noen gang har hatt, sier han. Men det var fantastisk!

Han ble værende i Norge og jobbet for Telenor i flere år, og ble etter hvert den første lederen for datterselskapet Djuice, som nå er lagt ned.

- Når en tenker på det forspranget vi hadde da vi lanserte den, burde de ligge langt foran nå.

Den virkelige historien begynner senere, i 2007, når Kittlaus og hans kolleger Adam Cheyer og Tom Gruber fikk en strålende ide.

- Interessant nok kom mye av inspirasjonen til Siri fra den frustrasjonen jeg opplevde da jeg jobbet i Telenor og Motorola og vi forsøkte å bygge gode mobiltjenester med en masse begrensninger, sier han.

- Det viste seg at Stanford, der jeg jobbet som «entrepreneur in residence», hadde noe teknologi som de ikke visste hva de skulle gjøre med. Den dreide seg om kunstig intelligens og muligheten til å snakke til maskiner slik at de kunne forstå deg.  Jeg la to og to sammen og sa:

- Ville det ikke vært flott om en bare kunne snakke til telefonen i stedet for all den tastingen på en liten skjerm? Da kunne man bruke mobilen som en slags fjernkontroll for livet.

Kittlaus, Cheyer og Gruber solgte Siri til Apple i 2010, angivelig for 200 millioner dollar. Kittlaus sluttet i Apple året etter, og han er ikke helt fornøyd med det som har skjedd – eller rettere sagt ikke har skjedd – med «super-appen» hans siden den gang.

- Jeg er ikke fornøyd med hvor den er i dag. Når en tenker på det forspranget vi hadde da vi lanserte den, burde de ligget langt foran nå også. De har gjort en del riktige ting. Den fungerer raskere nå, og talegjenkjenningen er bedre. Men generelt er jeg litt skuffet over at de ikke har beholdt det forspranget de hadde.

Da han sluttet i Apple, hadde Kittlaus planer om å ligge lavt og skrive ferdig en roman. Men sånn ble det ikke.

- Jeg holdt meg vel i ro i ca. to måneder. Man får nye ideer, ikke sant? En virkelig entreprenør klarer ikke å sitte stille så lenge av gangen.

FORSKJELLEN LIGGER I ÅPENHETEN
- Kollegene mine og jeg fant ut at Siri egentlig bare var det første kapitlet i en større og mye lenger historie. Vi spurte oss hva som skulle til for å gjøre assistenten like viktig som nettleseren er for internett eller apper for mobiltelefonen.

Vi trakk den konklusjonen at vi måtte åpne opp for andre utviklere, nesten som Wikipedia. La den få tusenvis av funksjoner i stedet for tjue eller førti. Det var det Viv ble bygget for å gjøre.

Den viktigste forskjellen mellom Siri og Viv er denne åpenheten overfor tredjepartsutviklere.

- Viv lar utviklere, enkeltpersoner, tjenester, selskaper og hvem som helst få bygge den typen AI-teknologien de vil og så legge den inn i en kjempestor, global hjerne i skyen. Du trenger ikke være noen AI-ekspert for å gjøre dette, det er bygget slik at enhver utvikler som kan bruke de grunnleggende teknologiene som trengs for å lage en hjemmeside, nå kan bygge svært kraftige applikasjoner med kunstig intelligens.

- Å bruke Viv er nesten som å snakke rett til Internett, og du kan bruke hvilken som helst type enhet. Det er slik vi ser for oss verden i fremtiden, og det er fremtidens verden vi holder på å bygge.

Samsung kjøpte Viv Labs i fjor, visstnok for 215 millioner dollar. Men Viv er ikke den eneste spilleren på denne banen.

- Google, Amazon – de prøver seg på dette, alle sammen. Selskaper satser milliarder av dollar på det. Det ser ut som alle er enige om hvor vi skal. Nå er det et kappløp om å bygge økosystemer som fungerer.

Hva har vært de største hindringene rent teknologisk?
- Å oppskalere og få det til å fungere sømløst med alle typer leverandører og tjenester – det har vært den største utfordringen. Jeg tror mange andre utviklere har problemer simpelthen fordi de ikke har brukt nok tid og krefter på det ennå. Men vi hos Viv har jobbet med denne utfordringen i over fem år. Vi har et forsprang. Vi regner med at Viv blir å finne på over en milliard enheter om noen få år.

HAN PLANLEGGER INTERNETT PÅ NYTT
Tenker Kittlaus mye på det etiske ansvaret og de filosofiske implikasjonene av å slippe løs en revolusjonerende AI-teknologi som Viv?

- Ja, men jeg ser ikke på Viv som en fremtidig trussel. Det er et nettverk, et slags nytt internett, som består av tjenester som allerede finnes. Det er som å planlegge internett på nytt. Kunstig intelligens og samtale-grensesnitt vil rett og slett gjøre internett mye enklere å bruke. Jeg ser ikke for meg at Viv blir så smart at den vil true menneskeheten (han ler). Men jeg tror nok at slike ting kan bli et alvorlig spørsmål angående andre KI-innovasjoner lenger frem i tid.

Kittlaus er fortsatt optimist.

- Det er helt klart at teknologi har vært drivkraften i den forbedringen i levestandard som har funnet sted over hele verden i de siste tiårene. Ethvert mål på fremgang vil vise dette. Mindre fattigdom, bedre helsetjenester, lenger forventet levetid – alle disse barometrene viser rekordhøye tall nå.

Verden er blitt et bedre sted å leve enn noen gang før i menneskets historie, og det skyldes først og fremst teknologi. Jeg ser jo farene med noen av de mer avanserte tingene som skjer innen kunstig intelligens. Ting skjer raskt, men jeg er absolutt en teknologi-optimist.

MELKESJOKOLADE TIL ALLE
På spørsmål om hva hans kjære Norge kan gjøre for å fostre teknologisk innovasjon, blir Kittlaus aldeles opprømt:

- Jeg tror Norge har en enestående mulighet til å sette sitt preg på verdens fremtid. Norge har vunnet i lotteriet. Hvordan skal dere nå bruke gevinsten på beste måte?

Kittlaus holdt en tale til norske ledere i offentlig og privat sektor for noen år siden. Den hadde tittelen Hvis jeg var konge.

- Det første jeg ville gjøre, er å sende alle mennesker i hele verden en plate Freia melkesjokolade. Og ja, jeg har regnet på det, og dere har råd til det, sier han og ler. Men kjernen i det han ville si til Norge, var dette:

- Dere sitter på så mange ressurser og gjør så lite med dem. Dere kan bidra til å skape fremtiden! Dere kan ta en fjerdedel av de årlige inntektene deres og ta de store sjansene som ingen andre har råd til. Jeg snakker om å satse på ting som materialkunnskap og nanoteknologi. Norge kan finne en kur mot kreft! Dere kan lage de største langsiktige teknologisentrene i verden, og samtidig bygge Norges neste økonomiske grunnlag. Og det ville ikke gå ut over den norske kulturen med å reise på hytta klokken fire hver fredag heller. Ingen må ofre noe som helst!

Kittlaus lover at han kommer tilbake til Norge for å snakke mer om ikke så lenge. Entreprenøren overlevde en potensielt dødelig sykdom i 2016 – en svulst på bukspyttkjertelen, samme type kreft som Steve Jobs døde av – og er opptatt av å bruke sin tid på denne jorden klokt.

- Jeg skulle egentlig vært død. Jeg hadde omtrent 1,5 prosent sjanse til å overleve. Men det ser ut som jeg slapp unna. Jeg er i virkelig god form nå, sterkere enn noensinne. De sjekker meg hver fjerde måned, og alt ser bra ut.

- Når kommer boken din ut?
- Den blir litt forsinket – jeg fikk det jo travelt med å starte et nytt selskap! Boken står fremdeles på listen over ting som skal gjøres. Men jeg skriver notater hele tiden. Historien blir en slags Siri, bare langt villere. Jeg har nevnt den i noen artikler og har allerede fått to filmtilbud. ■