BI ble opprettet 1. juni 1943, kun noen måneder etter at Finn Øien først fikk ideen, og driften kom like raskt i gang.


BI var ingen høyskole fra starten av. Det første kurset i bedriftsøkonomi gikk bare over tre måneder med to timers undervisning én gang i uken. Fra høsten 1944 ble hovedkurset i bedriftsøkonomi utvidet til ett år på kveldstid og til to år året etter. Samtidig utviklet BI seg som leverandør av korte, selvstendige kurs innen regnskapsvesen, industribokføring, maskinbokføring og bedriftsstatistikk.

Med etableringen av det toårige dagstudiet i 1946, samme år som NHH utvidet fra to til tre år, fikk BI trekk av en høyskole. Formelt var det ingen offentlige myndigheter som godkjente BI som en høyskole, men BI presenterte undervisningen selv som et høyskolestudium.


Video

Finn Øien

1943
«Bedriftsøkonomisk institutt» blir opprettet som aksjeselskap 1. juni av Finn Øien og hans partner Jens Rosef.
1944
Tre eiere: Finn Øien, Jens Rosef og Nils Skott.
1946
BI lanserer sitt første dagstudium som går over to år: Kontorledelse I og II.
1947
Ferdigutdannede BI-kandidater oppretter Norsk Bedriftsorganisatorisk Forening.
1954
Studenter ved BI blir godkjent som låntakere i Statens Lånekasse for utdanning.
1963
BI satser på språk og installerer et større språklaboratorium.
1964
BI satser på faste forelesere, og ansetter sine første fem studierektorer. Bedriftsøkonomisk Studentsamfunn (BS) opprettes.
1964
Bedriftsøkonomisk Studentsamfunn (BS) opprettes.
1966
En av Norges største og mest leste studentaviser, INSIDE, gir ut sitt første nummer.
1966
Utvider heldagsprogrammet til tre år i tråd med NHH.
1967
Den første datamaskinen: BI begynner med elektronisk databehandling på en tid hvor det bare eksisterer én datamaskin i Norge.
1967
BI flytter inn i lokaler i Frysjaveien.
1968
Dagstudiet utvides fra to til tre år, og får navnet diplomøkonomstudiet. Kveldsstudiet får navnet bedriftsøkonomstudiet.
1969
BI mottar statsstøtte for sine studier på dagtid som et resultat av et benkeforslag i Stortinget under debatten om «privatskoleloven».
1969
BI blir tatt opp som medlem den internasjonale studentorganisasjonen for økonomistudenter AIESEC.
1971
BI innledet et internasjonalt samarbeid med University of Wisconsin - Madison.
1972
BI blir medlem av EFMD (European Foundation of Management Development).
1973
Bergensbaneløpet mellom NHH og BI etableres.
1974
Revisorskolen opprettes ved at BI og Revisorskolen i Oslo går sammen om en felles stiftelse.


50-åra

På 50-tallet dukker etterutdanning av ledere på ulike områder opp som et nytt utdanningsområde. I tillegg kom etterutdanningskurs som var skreddersydd for bestemte bedrifter eller yrkesgrupper. BI hadde nettverket mot næringslivet gjennom studentene og ambisjoner om å drive skreddersydd bedriftsopplæring.

Likevel var det Administrativt Forskningsfond (AFF), som ble opprettet av NHH, som ble den største leverandøren i dette utdanningsmarkedet. Et annet trekk ved 50-årene er at profesjons- og yrkesorganisasjonene i større grad engasjerte seg i utdannings- og opplæringsspørsmål. BI fikk derfor ikke så mye glede av de nye markedene som oppstod, og stod ofte utenfor de nye nettverkene som utviklet seg i 50-årene.

60-åra

På 60-tallet fortsatte studenttilstrømmingen til BI å øke. Studenttilstrømningen ble møtt ved å utvide studietilbudet med sommerskole og en mulighet for å supplere dagstudiet med et ettårig heltidsstudium i enten operasjonsanalyse eller finans. Den kraftige studentøkningen hadde skapt et finansielt grunnlag for å gjennomføre strategien om å utvikle BI som en uavhengig institusjon for økonomisk-administrativ utdanning. Inntektene hadde økt, og BI hadde ikke hatt økonomiske vanskeligheter med å finansiere ekspansjonen.

1. juli 1968 ble BI omorganisert fra et privateid aksjeselskap til en selveiende stiftelse. 20. juni 1969 vedtok Stortinget å gi BI statsstøtte for sine studier på dagtid som et resultat av et benkeforslag på Stortinget under debatten om «privatskoleloven».

Dette innebar at studentene ved BIs toårige dagstudium fikk dekket deler av studieavgiften. Støtten ble satt til 75 prosent av det som staten betraktet som BIs driftsutgifter. I løpet av få år ble BIs posisjon i samfunnet radikalt endret. Skolen var blitt større og hadde fått et levende studentmiljø. Med statsstøtten fikk BI et nytt finansielt grunnlag, men måtte samtidig akseptere å bli kontrollert og regulert av staten.


I 1975 ble Gerson Komissar ansatt som rektor ved BI. Komissars rektorperiode var en periode der nye visjoner ble lansert, bearbeidet og satt ut i livet med tilhørende organisasjonsendringer.


En av endringene var å innføre rektorvalg, og i 1977 ble Komissar selv BIs første valgte rektor.

Gerson Komissar la grunnsteinene for videreutviklingen av BI. Han utviklet entreprenørvirksomheten BI til en institusjon med samfunnsmessig legitimitet, introduserte samfunnsvitenskapelige fag og utvidet samarbeidet med offentlige myndigheter.

Lederskiftet betydde også i realiteten en styrking av ledelsen og organisasjonen med valgt rektor, større vekt på eksterne styremedlemmers rolle, formalisering av lønns- og avtaleforhandlinger og begynnende forskningsaktivitet.

70-åra

Kommisars oppgave ble å lede en institusjon som hadde gjennomgått en meget stor ekspansjon. Hans rektorperiode fremstår som et epokeskifte i BIs historie. Det ble en styrking av ledelse og organisasjon med valgt rektor, større vekt på eksterne styremedlemmers rolle, formalisering av lønns- og avtaleforhandlinger og en begynnende forskningsaktivitet.


1975
Fellesorganisasjonen av Samarbeidende Bedriftsøkonomiske skoler (FSBS)
1975
Forskningsambisjonene til BI fikk et institusjonelt uttrykk i form av en permanent komité med en sekretær i deltidsstilling.
1977
Det første rektorvalget: Gerson Komissar blir valgt til rektor. Finn Øien går over til å bli styreformann for BI-stiftelsen. Komissar har vært ansatt som rektor siden 1975.
1979
BI vokser og flytter til et moderne nybygg på Nadderud i Bærum.
1979
Revisorstudiet i Oslo (RiO) innlemmes i BI, og vi tilbyr treårig revisorstudium.
1979
Finn Øien går av som styreformann.


Tanken om at BI skulle drive egen forskning var ikke ny, men ble styrket under Kommisar. Gjennombruddet kom da BI satte ned en egen forskningskomité i 1975. Komiteen definerte i 1977 fire primærområder for videre forskning ved BI. Det dreide seg om administrativ praksis, innkjøpsøkonomi, kapitalmarkedssituasjonen og materialadministrasjonen. Samtidig så man at den eksplosive studenttilstrømningen man opplevde på 60-tallet avtok noe. Norsk ungdom var på denne tiden preget av antikapitalistiske strømninger gjennom EF-avstemningen, og dette syntes å prege studievalgene.

Mot slutten av 70-tallet økte derimot studenttilstrømmingen igjen til siviløkonomutdanningen ved NHH og diplomøkonomutdanningen ved BI. Regjeringen begynte å se at det offentlige var avhengig av hjelp fra de private alternativene om behovet skulle dekkes.

Gjennom den vanskelige politiske prosessen på 70-tallet var det utviklet svært positive relasjoner mellom BIs ledelse og det offentlige. Det var skapt et tillitsforhold som gjorde at man for første gang kunne gå inn i realitetsdiskusjoner om hvorvidt BI skulle få formell offentlig godkjenning som en handelshøyskole med rett til å utdanne siviløkonomer.


Gerson Komissar

I 1981 ble Jørgen Randers valgt til BIs rektor. Under Randers’ rektorperiode opplevde BI en ekspansjon uten sidestykke. Akademisering og effektivisering gikk hånd i hånd.


Arbeidet med å utvikle BI til en vitenskapelig høyskole ble prioritert som BIs desidert viktigste oppgave i perioden. Randers la opp til en offensiv og ekspansiv strategi og var den rektoren som akademiserte BI. Det var i denne perioden at BI opprettet et eget nettverk av regionale høyskoler. Det var også i Randers’ rektorperiode at BI fikk sine fire første professorer.

1980-årene

1980-årene var økonomenes tiår. Det var også BIs tiår. For det første ble BI akademisert. For det andre fikk BI gjennomslag for sitt gamle mål om å bli anerkjent som en handelshøyskole. For det tredje ble BI som organisasjon samordnet fra å være en høyskole i Oslo med selvstendige, samarbeidende skoler rundt om i landet til å bli et konsern med regionale avdelinger. For det fjerde begynte BI-kandidatene virkelig å sette sine spor i arbeidsmarkedet.

På 80-tallet var det en formidabel økning i etterspørselen etter økonomisk-administrativ utdanning. BIs studenttall ble mer enn tidoblet på få år, og i 1986 søkte over 12 000 om å få studere bedriftsøkonomi på BI.


1981
Jørgen Randers blir valgt til ny rektor – den første rektor som blir hentet utenfor BIs system.
1983
BIs fire første professorer blir ansatt etter faglige vurderinger med eksterne kommisjonsmedlemmer.
1984
BI avviklet avtalen med Drammen Bedriftsøkonomiske Høyskole og opprettet i stedet en lokal avdeling med opptak på 100 studenter.
1985
BI vedtar å opprette sitt eget nasjonale nettverk av høyskoler. De ti samarbeidende skolene blir enten lagt ned eller innlemmet i BIs organisasjon.
1985
Kjell Eliassen går inn i nyopprettet stilling som prorektor.


Vitenskapelig høyskole

Forskning var allerede en definert oppgave da Randers tiltrådte. Hans viktigste oppgave ble å utvikle BI til en vitenskapelig høyskole. Akademiseringen kom i form av at Randers økte den faglige stab ved å hente inn eksterne krefter. Stor individuell frihet var ment som nødvendig for å tiltrekke seg superstjerner.

Som et resultat av det ble det innført en trinnvis halvering av undervisningsplikten gjennom 80-årene som gjorde det mulig for faglig ansatte og påta seg konsulentoppdrag. Det gjorde BI til en mer attraktiv arbeidsplass. Eksternfinansiert forskning økte og BIs faglige var oftere bidragsytere på fagkongresser.I tillegg begynte man å etablere fagmiljøer i forskningssentre. På samme tid ble den faglige ledelsen styrket da Kjell Eliassen i 1985 ble valgt som BIs første prorektor. Han fikk et dedikert ansvar for den faglige utviklingen.

I desember 1988 kunne BI flytte inn i nye lokaler i Sandvika. Bygget ble oppfattet som et fysisk uttrykk for de forandringene institusjonen gjennomgikk i 1980-årene. Organisert rundt en glassgate og med et moderne bibliotek sentralt plassert i bygget ble karakteren av en vitenskapelig høyskole fremhevet. Bygget realiserte også tanken om mer rasjonell og effektiv undervisning med mange små og store auditorier.


Jørgen Randers

1985
BI blir tildelt siviløkonomtittelen, som er av stor betydning for BIs anerkjennelse som handelshøyskole.
1987
Tilbudet ved BIs regionale høyskoler utvides, og man kan nå ta det toårige kandidatstudiet og bygge på til treårig diplomøkonomstudium.
1988
Bedriftshistorisk Senter ved Riksarkivet flytter til BI.
1988
BIs bygg i Sandvika står klart.
I 1989 kom Peter Lorange til BI som rektor. Som nyvalgt rektor var han spesielt opptatt av å internasjonalisere BI og det å gjøre institusjonen til en ledende handelshøyskole i Europa.


Peter Lorange stod også for en ekspansiv strategi og i hans rektorperiode ble BIs stilling innenfor utdanningssystemet ytterligere styrket. I denne perioden ble det formalisert flere avtaler både med private bedrifter og offentlige forvaltningsinstitusjoner.
1990-årene

Under statsråd Gudmund Hernes ble det ført en utdanningspolitikk som endret betingelsene for BIs rolle i utdanningssystemet. Det ble blant annet lagt vekt på å konsentrere den høyere utdanningen i færre og sterkere utdanningssentre, og på å utvikle et nasjonalt nettverk med arbeidsdeling mellom institusjoner.

Under forhandlingene med Norges Markedshøyskole (NMH) og Oslo Handelshøyskole (OHH) fikk BI erfare at departementet ikke var negative til en konsentrasjon også innenfor privat sektor.


Peter Lorange

1989
Peter Lorange blir valgt til rektor.
1990
BIs første mastertilbud starter: Master of Business Administration og Master of Science.
1991
BI inngår partnerskapsavtaler med et tyvetalls store norske bedrifter.
1992
BI Associates etableres ved at BI inngår samarbeid med mellomstore, internasjonalt orienterte bedrifter.
1992
Master of Management etableres. BI satser på etter- og videreutdanning ved å tilby studier spesielt tilpasset personer som ønsker å arbeide ved siden av studiene.
1992
BI fusjonerer med Norges Markedshøyskole, NILA og Oslo Handelshøyskole. Samtidig overtas Oslo Markedsføringshøyskole.
1992
Gjærum-utvalget avga en innstilling for statlig finansiering av siviløkonomutdanningen ved BI.
1992
BI og Universitetet i Oslo inngår samarbeidsavtale om forskning og undervisning.


BI og NMH fusjonerer

Arbeidet med å fusjonere BI med NMH og OHH startet allerede under Jørgen Randers i 1989, men avtaleforslaget fikk ikke oppslutning i den faglige stab. Men i 1992 tok begge institusjonene på ny kontakt med BI for nye forhandlinger.

BI fikk endelig til fusjoner med NMH og OHH i 1992, Norsk Institutt for ledelse og administrasjon (NILA) og Oslo Markedshøyskole i 1993 og Bankakademiet i 1994. Slik kunne man også konsentrere seg om å konkurrere mot mer kvalitetsbevisste venner som NHH i Bergen. I tillegg ble tilbudet mot livslang-læring-segmentet etablert. Dette skjedde gjennom lanseringen av Master of Management-tilbudet i 1992.

Lorange hadde et sterkt behov for å styrke den forskningsmessige siden. Det var veldig ujevnt på denne tiden og stort sett var det for lite forskning.

Under Lorange ble det også gjennomført en restrukturering av undervisningsåret. De lange semestrene ble kutte ned til flere og kortere semestre med flere tester underveis. Formålet var å gi studentene mulighet til å få signaler på hvordan de lå an i studieforløpet, for så å eventuelt justere innsatsen og lære mer.


geometricArtboard 4
I 1993 ble Leif Frode Onarheim BIs rektor. Onarheim representerte kontakten til næringslivet, med sin bakgrunn fra Nora-konsernet og som visepresident i NHO. Onarheim tok BI inn i en konsolideringsperiode som var preget av strukturering og systematisering.


Doktorgradsprogrammet ble etablert i denne perioden og Master of Management studiet ble offentlig godkjent. Onarheim styrket BIs kontakt med næringslivet, samtidig som han bygget opp BIs anseelse i politiske miljøer. Onarheim ble senere president i NHO og stortingsrepresentant for Høyre.

90-årene

Det første Onarheim måtte fokusere på var å få orden på økonomien, og systemene på BI trengte en opprusting. De mange fusjonene som ble gjennomført under Lorange hadde sin kostnad, samtidig som tidligere ledelse hadde hatt mer fokus på oppbyggingen av instituttene og utdanningsprogrammene.

Terje Jacobsen ble ansatt som økonomidirektør. Han visste hva som var kritisk og kunne passe på at det var sammenheng mellom resultat, balanse og likviditet. Det medførte oppsigelser i faglig stab og omtales som et tungt første år, men allerede etter 1,5 år var den økonomiske situasjonen bedret.

Anseelsen i det politiske miljøet var fortsatt dårlig da Onarheim tiltrådte som rektor. I likhet med Lorange ble det en viktig oppgave for Onarheim å benytte rektorperioden til å bygge tillit i Stortinget og i departementet.

Dette kom særlig til syne vedrørende godkjennelsen av studietilbudet Master of Management (MM). Først et år etter at BI søkte om å få godkjent MM-programmene fikk vi beskjed om at NHH og NTNU hadde fått rett til å drive Master of Management, mens BI måtte stoppe med det vi gjorde.


Leif Frode Onarheim

1993
Leif Frode Onarheim blir valgt til rektor.
1993
Doktorgradsprogrammet blir etablert i samarbeid med Universitetet i Oslo og Handelshøjskolen i København.
1994
Bankakademiet ble fusjonert inn i BI.
1995
Master of Management studiet ble i 1995 offentlig godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I Norge har Handelshøyskolen BI eneretten til Master of Management-tittelen.
1995
Nordisk senter åpnes i Kina.


Ny kongelig resolusjon

Etter dette vedtaket tilbød Onarheim seg å være sjåfør for Jon Lilletun (kirke-, utdannings- og forskningsminister 1997-2000) for å konfrontere ham med saken. 14 dager senere kom en ny kongelig resolusjon der BI også fikk sin endelige godkjenning. Lilletun ble en god støtte for BI, og BIs ledelse var helt avhengige av å ha et åpent og godt forhold til ham for å få disse godkjenningene.

Skillet mellom offentlig og privat sektor i utdanningssammenheng er i ferd med å bli mindre markant utover 90-talet. BI utfører nå forskningsoppdrag både for statlig og private oppdragsgivere. I undervisningen er det både i MBA-studiet og i Master of Management-utdanningen separate studietilbud or privat og offentlig sektor. Offentlig sektor blir stadig mer et marked for de tjenester som BI tilbyr.


Torger Reve ble BIs rektor i 1997. Under Reves ledelse styrket BI sin utdannings- og forskningsvirksomhet. Dette vises ikke minst ved at BI ble internasjonalt akkreditert i 1999, med tildelingen av den europeiske kvalitetsgodkjenningen EQUIS.


Reve innførte også begrepet «tospråklighet» ved BI. Med dette mente han å tilstrebe høy kvalitet både på forskningen og den praktiske undervisningen, og det å snakke både akademias og næringslivets språk. Han var også den første rektoren som i sin strategi la inn målet om at BI skulle bli Norges første private universitet.

Overgangen fra 90-tallet til 2000-tallet

BI hadde gjennom mange år hatt stor suksess som Norges mest kjente undervisningsinstitusjon og gjort en imponerende jobb både i Oslo og resten av landet. Men BI hadde ingen solid forskningsplattform, noe som var helt nødvendig for å være med i universitetsligaen.

Den første oppgaven til Reve ble derfor å bygge opp forskningsbasen på BI. Dette inkluderte rekruttering av faglige, som var meget kostbart, og videreutvikling av doktorprogrammet som nettopp var blitt godkjent da han tiltrådte som rektor.


1997
Torger Reve blir valgt til rektor.
1998
BIs styre vedtar at alle enheter skal bruke navnet Handelshøyskolen BI. NMH videreføres som eget merkenavn.
1998
Handelshøyskolen BI får retten til å tildele graden dr. oecon.
1999
Handelshøyskolen BI får europeisk kvalitetsgodkjenning (EQUIS).
2000
BI og NVH fusjonerer og Norges Varehandelshøyskole (NVH) blir Handelshøyskolen BIs nisjeskole innen varehandel.
2000
BI og Det norske Shippingakademi fusjonerer.
2000
BI tildeler første dr. oecon i egen regi - Per Ingvar Olsen disputerer med avhandlingen "Transforming Economics - The Case of the Norwegian Electricity Market Reform".
2000
International School of Management (ISM) inngår i BIs høyskolenettverk som en forskningsbasert, europeisk management-skole.
2001
BI Høyskolen for offentlig ledelse opprettes.
2002
BI fusjonerer med Forsikringsakademiet.


Åpen for verden

BI begynte mer og mer å konkurrere på et internasjonalt marked, og da ble det nødvendig å innføre engelsk som undervisningsspråk. Dette ble innført delvis på bachelor og fullstendig på Master of Science og doktorgradsnivå. Slik gjorde BI seg mer åpen for resten av verden.

Satsingen internasjonalt handlet også om å etablere egen virksomhet utenfor Norge. Etter nøye vurderinger landet ledelsen på å etablere virksomhet ved Fudan-universitetet i Shanghai i Kina i 1995 og ved International School of Management i Litauen i 2000.

Da Reve kom til BI var lokalene spredt på tre forskjellige steder i Oslo og Bærum i tillegg til de andre regionale campusene. Derfor kom ideen om en samlokalisering og valget falt på Nydalen. Bygget ble åpnet samme dag som Reve gikk av som rektor.

Akkrediteringer stod også sentralt i Reve rektorperiode. Allerede i 1999 fikk BI sin første internasjonale akkreditering fra EQUIS og i 2004 fikk BI den norske godkjennelsen fra NOKUT i tillegg til at institusjonen fikk en reakkreditering fra EQUIS. Dette var først og fremst et kvalitetsstempel utad, men også særdeles viktig internt på grunn av de forbedringsprosessene store deler av organisasjonen måtte igjennom.


Torger Reve

2002
Handelshøyskolen BI vedtar flytting av hele BIs virksomhet i Osloregionen til nye lokaler i Nydalen.
2002
BI får sin første kvinnelige professor når Bente R. Løwendahl blir professor i ledelse og bedriftskultur.
2003
I 2003 fylte BI 60 år. Jubileet ble markert med fest i Oslo Rådhus, forskningsdag og Johan Throne Holst-konferanse.
2003
BI utnevner Philip Kotler, Michael Brennan og Michael Porter til æresdoktorer.
2004
NOKUT godkjenner BIs kvalitetssikringssystemer. BI går også opp til eksamen for den europeiske kvalitetsgodkjenningen EQUIS.
2005
I august 2005 står campus Nydalen ferdig. Miljøene fra Sandvika, Schous og Ekeberg samles i det nye kunnskapsbygget.
2005
Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) opprettes.
I 2006 blir Tom Colbjørnsen valgt som ny rektor. Hans rektorperiode var preget av konsolidering og akademisering av hele BI. Institusjonen ble akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT i 2008 og nådde med dette en viktig milepæl.


Colbjørnsens største satsing var å forme BI til å bli en mer rendyrket internasjonal handelshøyskole. Våren 2014 fikk BI tildelt den prestisjetunge AACSB-akkrediteringen, og BI oppnådde med dette status som en handelshøyskole med trippel akkreditering. Colbjørnsen hadde med dette langt på vei oppnådd sitt mål om å gjøre BI til en internasjonal handelshøyskole.

2000-2010-tallet

Visjonen til Colbjørnsen var å lede institusjonen til å bli blant de ledende handelshøyskolene i Europa. Financial Times-rangeringene ble en sentral målestokk for å vise hvordan BI lå an internasjonalt. For å lykkes med ambisjonene var strategien å konsentrere ressursene på å være en profilert handelshøyskole – en internasjonal og konkurransedyktig «business school».


Tom Colbjørnsen

2006
Tom Colbjørnsen tiltrer som rektor.
2006
BIs styre beslutter å legge ned studiestedene i Lillestrøm, Gjøvik, Vestfold, Telemark, Tromsø, Østfold og Ålesund.
2007
BI utdanner Kinas olympiske komiteé.
2007
BIs grunnlegger Finn Øien døde 22. mars 2007.
2007
BI blir godkjent som medlem i UNICON.
2008
BI får eiendommens Oscarspris.
2008
BI blir akkreditert som vitenskapelig høyskole og tilbyr double degree.
2009
BI satser mer internasjonalt med EMBA-program i shipping, offshore og finans.
2009
BI åpner Norges første rektorskole.
2010
EQUIS-akkreditering fra European Foundation for Management Development (EFMD) fornyes.
2010
Handelshøyskolen BI er Norges største tilbyder av nettstudier på høyskolenivå.
2011
BI får nytt engelsk navn og det innføres progresjonskrav til studentene.
2012
BI og Statoil inngår forskningssamarbeid.
2012
QTEM master nettverket ble stiftet med BI som ‘founding Member’.
2012
BI og Berkeley inngår forskningssamarbeid.
2012
Handelshøyskolen BI tilbyr for første gang internship både på bachelor og masternivå.
2012
Drammen og Kristiansand legges ned som studiesteder. LearningLab åpnes.
2013
BI blir beste norske skole på den årlige Financial Times European Business School Rankings.
2013
BI mottar akkreditering fra Association of MBAs (AMBA).


BI blir en Triple Crown-skole

I frykt for at skolen ville bli oppfattet som utydelig ville han spisse fagretningene rundt bedrifts- og samfunnsøkonomi, markedsføring, strategi, ledelse og administrasjon. BIs særpreg skulle fortsatt være en kombinasjon av faglig tyngde og næringslivsrelevans.

Antall studiesteder utenom Oslo ble under Colbjørnsens periode redusert fra tolv til tre, antall bachelor­program fra nitten til tretten og antall Master of Science-program fra åtte til fem.

Under Colbjørnsens rektorperiode var internasjonale akkrediteringer en viktig prioritet. BI hadde allerede den europeiske EQUIS-akkrediteringen på plass. I 2013 ble også BIs norske Executive MBA-program og BI-Fudan-MBA-programmet i Kina, akkreditert av Association for MBAs. Like før Colbjørnsens periode var over fikk institusjonen også godkjent akkrediteringen i amerikanske Association of Collegiate School of Business (AACSB). Dermed ble BI en Triple Crown-skole.

Grunnet en stadig mer solid økonomi og inntjening var BI i 2013 også i stand til å ta et kraftig løft med tanke på å digitalisere våre studiesystemer, eksamener og undervisningsformer. Det skulle sette oss i stand til å gi våre studenter langt raskere og bedre service, lage nye læringsarenaer på nettet, forenkle eksamensgjennomføring og sensur og ikke minst videreutvikle pedagogikken.


I 2014 blir Inge Jan Henjesand valgt som ny rektor. I juni 2017 beslutter styret å forlenge hans åremål til 2022. Styret ønsker at Henjesand skal videreføre de igangsatte utviklingsprosjektene som skal ruste BI for fremtiden.


Henjesands første fire år har basert seg på å bygge kunnskapsøkonomien. Strategien kan oppsummeres i tre ord: Impact, International og Interaction.

Impact handler om evnen til å ha innflytelse på internasjonal forskning og å påvirke studentenes læring og praksis i næringsliv og samfunn i positiv retning skal være BIs drivkraft og fremste konkurransefortrinn.

International handler om hvordan BI skal oppfylle sin rolle som en internasjonalt orientert kunnskapsinstitusjon og samfunnsaktør.

Interaction handler om interaksjonen mellom de faglig ansatte, mellom faglig ansatte og administrativt ansatte, mellom BI og studenter, og mellom BI, næringslivet og samfunnet forøvrig. Kvaliteten på det BI leverer vil alltid avhenge av kvaliteten på interaksjonen institusjonen legger til rette for.


2014
Inge Jan Henjesand tiltrer som rektor.
2014
BI og Hæren går sammen om et nytt masterprogram.
2015
Handelshøyskolen BI tilbyr nettverksmasteren QTEM i samarbeid med ti internasjonale handelshøyskoler.
2015
Handelshøyskolen BI får fornyet sin EQUIS-akkreditering fra European Foundation for Management Development (EFMD).
2015
BI-studenter i finans får for første gang ta diplom i bruken av Bloomberg-terminaler. Et nytt Bloomberg-rom blir finansutdannelsens flaggskip.
2015
Som Norges første fullfører Kari Birkeland en doktorgrad i revisjonsjus ved Handelshøyskolen BI.
2016
BI blir akkreditert med EFMD Online Course Certification System (EOCCS).
2016
BI blir akkreditert med EFMD Online Course Certification System (EOCCS) for nettbaserte kurs.
2016
Professor Emeritus og tidligere rektor på BI Jørgen Randers utnevnes til æresprofessor ved Fudan.
2016
Hele 32 prosent av topplederne i Norges 200 største bedrifter har studert ved Handelshøyskolen BI.
2016
BI etablerer internasjonalt advisory board.


Ledelse i en digital tidsalder

Nær kontakt med næringslivet har alltid vært en av BIs styrker. Under siste rektorperiode har dette arbeidet blitt ytterligere systematisert gjennom etableringen av ulike advisory boards.

Digitaliseringen påvirker sektoren vår. hvordan undervisningen foregår og hvordan eksamenene gjennomføres. Det påvirker våre daglige prosesser og støttefunksjoner som kommer både studenter og ansatte til gode, og det stiller nye krav til innholdet i programmene vi tilbyr våre studenter.

BI må ha kurs og program som er digitalt oppdaterte og relevante. BIs faglige må dyrke frem teknologiforståelse, digitale ferdigheter og et «digitalt mindset». Det har derfor de seneste årene blitt satset mye på faglig utvikling og rekruttering for at BI skal være rustet til å bygge denne nye faglige plattformen.

I det vi går inn i jubileumsåret lanserer vi to nye program som tar disse behovene på alvor. Master of Science in Business Analytics kombinerer ferdigheter innen data science med handelshøyskolefag, og Executive MBA Digital gjør ledere i stand til å sette digital agenda og håndtere digital transformasjon i egen organisasjon.

Digital lanseres som et nytt «spor» på EMBA, og første studiesamling er allerede i mars.


Inge Jan Henjesand

2017
BI etablerer bachelor blended.
2017
Byggingen av det som blir vårt nye campus i Trondheim (Brattørkaia) starter.
2017
Kick off for "BI Start up" .
2017
BI lanserer flere kurs innen digitalisering.
2017
BI innleder samarbeid med Tsinghua University i Bejing.
2017
BIs helsemaster oppnår sølv på EFMDs casekonkurranse «Excellence in Practice»