Vår historie

Gerson Komissar - Legitimitet

I 1975 ble Gerson Komissar ansatt som rektor ved BI. Han hadde hatt tilknytning til BI siden 1946, og hadde kjent Finn Øien helt fra studietiden hvor Øien jobbet som matematikklærer på Handelsgymnasiet i Trondheim.

Komissars rektorperiode var en periode der nye visjoner ble lansert, bearbeidet og satt ut i livet med tilhørende organisasjonsendringer. En av endringene var å innføre rektorvalg, og i 1977 ble Komissar selv BIs første valgte rektor.

Gerson Komissar la grunnsteinene for videreutviklingen av BI. Han utviklet entreprenørvirksomheten BI til en institusjon med samfunnsmessig legitimitet, introduserte samfunnsvitenskapelige fag og utvidet samarbeidet med offentlige myndigheter. Lederskiftet betydde også i realiteten en styrking av ledelsen og organisasjonen med valgt rektor, større vekt på eksterne styremedlemmers rolle, formalisering av lønns- og avtaleforhandlinger og begynnende forskningsaktivitet.

70-åra

Komissars oppgave ble å lede en institusjon som hadde gjennomgått en meget stor ekspansjon. Fra 1968 til 1976 var antall faglige stillinger økt fra sju til 51 og i 1972 hadde for øvrig BI 54 administrativt ansatte. BIs organisasjon var bare delvis tilpasset den nye virkeligheten.
Hans rektorperiode fremstår som et epokeskifte i BIs historie. Det ble en styrking av ledelse og organisasjon med valgt rektor, større vekt på eksterne styremedlemmers rolle, formalisering av lønns- og avtaleforhandlinger og en begynnende forskningsaktivitet.

Tanken om at BI skulle drive egen forskning var ikke ny, men ble styrket under Komissar. Gjennombruddet kom da BI satte ned en egen forskningskomité i 1975. BIs mest aktive forskere på denne tiden var Pål Korsvold (finans), Fred Wenstøp (kvantitative metoder), Pat Joynt (organisasjon og ledelse) og Ole Hagen (samfunnsøkonomi). Komiteen definerte i 1977 fire primærområder for videre forskning ved BI. Det dreide seg om administrativ praksis, innkjøpsøkonomi, kapitalmarkedssituasjonen og materialadministrasjonen.

Utover 1970-årene arbeidet myndighetene med tre saker som berørte BIs posisjon som et privat alternativ innenfor høyere økonomisk-administrativ utdanning. Den første gjaldt revisorutdanningen, den andre gjaldt oppfølgingen av privatskoleloven av 1970 og den tredje dreide seg om høyere utdanning i Østlandsområdet.

Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) ønsket å opprette en distriktshøyskole for Oslo og Akershus i form av en paraplyorganisasjon over de høyskolene som fantes utenom universiteter og vitenskapelige høyskoler. Utfordringen var at 13 av høyskolene var private, hvorav BI den klart største. BI, som hadde satt seg et mål om å være et alternativ på et høyere nivå enn høyskolene, ble satt i en klemme. Dette førte til enn flerårig diskusjon knyttet til BIs organisering vis-a-vis det offentlige systemet.

I 1977 konkluderte regjeringen imidlertid med at det ikke ble noen utbygging av distriktshøyskolene i Oslo og Akershus de nærmeste årene, og at de private høyskolene ikke burde omfattes av privatskoleloven.
Parallelt så man at den eksplosive studenttilstrømningen man opplevde på 60-tallet avtok noe. Dette skyldtes nok ikke bare opprettelsen av distriktshøyskolene, men norsk ungdom var på denne tiden preget av antikapitalistiske strømninger gjennom EF-avstemningen. Dette syntes å prege studievalgene. Samtidig var det et gunstig arbeidsmarked i offentlig sektor, ettersom myndighetene valgte å forsere utbyggingen av offentlig sektor i en periode med store strukturproblemer for næringslivet.

Mot slutten av 70-tallet økte derimot studenttilstrømmingen igjen til siviløkonomutdanningen ved NHH og diplomøkonomutdanningen ved BI. Regjeringen begynte å se at det offentlige var avhengig av hjelp fra de private alternativene om behovet skulle dekkes. Gjennom den vanskelige politiske prosessen på 70-tallet var det utviklet svært positive relasjoner mellom BIs ledelse og det offentlige. Det var skapt et tillitsforhold som gjorde at man for første gang kunne gå inn i realitetsdiskusjoner om hvorvidt BI skulle få formell offentlig godkjenning som en handelshøyskole med rett til å utdanne siviløkonomer.