Vår historie

Peter Lorange - Internasjonalisering

I 1989 kom Peter Lorange til BI som rektor. Lorange hadde en doktorgrad fra Harvard Business School og hadde arbeidet ved flere amerikanske og europeiske handelshøyskoler. Som nyvalgt rektor var han spesielt opptatt av å internasjonalisere BI og det å gjøre institusjonen til en ledende handelshøyskole i Europa.

Peter Lorange stod også for en ekspansiv strategi og i hans rektorperiode ble BIs stilling innenfor utdanningssystemet ytterligere styrket. I denne perioden ble det formalisert flere avtaler både med private bedrifter og offentlige forvaltningsinstitusjoner.

1990-årene

Tidligere måtte BI ha godkjenning for alt skolen ønsket å foreta seg fra Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD). Dette ble etter hvert løst opp, og BI fikk mer frihet til å løse sine egne oppgaver.

Under statsråd Gudmund Hernes ble det ført en utdanningspolitikk som endret betingelsene for BIs rolle i utdanningssystemet. Det ble blant annet lagt vekt på å konsentrere den høyere utdanningen i færre og sterkere utdanningssentre, og på å utvikle et nasjonalt nettverk med arbeidsdeling mellom institusjoner. Dette berørte først og fremst offentlige institusjoner, men under forhandlingene med Norges Markedshøyskole (NMH) og Oslo Handelshøyskole (OHH) fikk BI erfare at departementet ikke var negative til en konsentrasjon også innenfor privat sektor.

Arbeidet med å fusjonere BI med NMH og OHH startet allerede under Jørgen Randers i 1989, men avtaleforslaget fikk ikke oppslutning i den faglige stab. Men i 1992 tok begge institusjonene på ny kontakt med BI for nye forhandlinger da kostnadene for å ruste opp disse to mindre private høyskolene ble for store. BI fikk endelig til fusjoner med NMH og OHH i 1992, Norsk Institutt for ledelse og administrasjon (NILA) og Oslo Markedshøyskole i 1993 og Bankakademiet i 1994. Lorange mente at hvis man skulle drive kvalitet på en seriøs måte – det vil si relevant forskning og undervisning – så kunne man ikke ha andre aktører i markedet som rent propagandamessig underbyr deg. Med konsolideringen ble BIs stilling innenfor utdanningssystemene dermed styrket ved at institusjonen nesten ble enerådende med hensyn til høyere økonomisk-administrativ utdanning i Oslo-området. Slik kunne man også konsentrere seg om å konkurrere mot mer kvalitetsbevisste venner som NHH i Bergen.

På begynnelsen av 90-tallet institusjonaliserte BI samarbeidet med næringslivet gjennom opprettelsen av BI Partners. Som motytelse for økonomisk støtte fikk partnerne rett til å delta på spesielle seminarer, og det ble utviklet et eget deltids-MBA for ansatte i partnerbedrifter. I tillegg ble tilbudet mot livslang-læring-segmentet etablert. Dette skjedde gjennom lanseringen av Master of Management-tilbudet i 1992.

Lorange hadde et sterkt behov for å styrke den forskningsmessige siden. Det var veldig ujevnt på denne tiden og stort sett var det for lite forskning. Som ledd i å oppmuntre de faglige til å forske mer innførte han medarbeidersamtaler i tilknytning til årsrapporteringene. Dette hadde en effekt og i forlengelsen jobbet han med å styrke den faglige staben ved å løfte et samlet lag – i stedet for å danne et A- og et B-lag.

Under Lorange ble det også gjennomført en restrukturering av undervisningsåret. De lange semestrene ble kutte ned til flere og kortere semestre med flere tester underveis. Formålet var å gi studentene mulighet til å få signaler på hvordan de lå an i studieforløpet, for så å eventuelt justere innsatsen og lære mer.