Ny dag, nye muligheter

Ikke plass til mer plast

Om 30 år frykter forskere at det er mer plast enn fisk i havene våre. Er det på tide å gjøre ryddejobben lønnsom?

Hvert minutt anslår forskere at så mye som 15 tonn med plast blir kastet på havet, noe som i så fall tilsvarer mer enn 8 millioner tonn i året. Samtidig øker det globale forbruket og miljøverstinger som Kina og India ser ikke ut til å ta problemet på alvor.

FN omtaler situasjonen som en «planetær krise».

– På noen få korte tiår etter at vi oppdaget hvor praktisk plast kan være, så ødelegger vi allerede havets økosystem, sa Lisa Svensson i FN Miljø til BBC i fjor.

Men fortvil ikke, det finnes også gode nyheter for miljøet der ute.

For det første, den desidert mest effektive løsningen på hvordan man skal bli kvitt plasten i havet, finnes på land. Det å redusere menneskers plastforbruk er fortsatt den beste oppskriften på å bli kvitt problemet på sikt. I desember var Norge en av de store pådriverne da FN vedtok en global målsetning om å stanse alt plastutslipp til verdenshavene.

I mellomtiden har ulike aktører lansert planer for å gjøre noe med plasten som allerede forurenser havene – og flere ser potensialet til å tjene en liten slump samtidig.

Ute etter litt faglig påfyll eller ny kompetanse innenfor et område? Les mer om videreutdanning på BI og de ulike kursene vi tilbyr.

 

Tjener på rydding

Startup-selskapet Seabin lager en flytende søppelkasse som samler opp plast i båthavner. Den enkle, men effektive ideen til to australske surfere ble finansiert av brukere på crowdfunding-siden Indiegogo, som i løpet av kort tid bladde opp to millioner kroner for å realisere planene.

23-åringen Boyan Slats ambisiøse Ocean Cleanup-konsept har fått mye medieomtale de siste årene. Prosjektet er fortsatt i testfasen, men senere i 2018 planlegger selskapet å utplassere flere plastsamlingssystemer i verdenshavene. Der er planen at flere kilometer lange barrierer skal utnytte havstrømmene og passivt samle inn plast i havet. Silicon Valley har stor tro på 23-åringens planer og investorer har allerede gått inn med nesten 200 millioner i startkapital.

Plasten som flyter i overflaten er imidlertid ikke fiskens største fiende. Det er mikroplasten, bittesmå biter av plastikk som hovedsakelig ligger nærmere havbunnen, som er farlige både for dyrelivet i havet og oss på land. Når fisk tar feil av plastbiter og plankton, blir ikke lenger fiskemiddagen så sunn som vi liker å tro at den er.

Forskere har også advart mot at plasten fører til genetiske forandringer hos alt fra isbjørner til sjøfugler. Hovedmengden av mikroplasten som ender opp i havet er mindre enn 5 millimeter. Slik plast er en populær ingrediens i sminke og klær. Resten kommer fra de større plastbitene i havet som brytes ned over tid. Flere har påpekt at denne delen av problemet kan bety nye inntektsmuligheter for en hardt presset oljeindustri.

Er det lønnsomt?

Selskaper som Shell og Exxon har siden 2010 investert ufattelige 1,4 trilliarder i infrastruktur som de neste årene vil øke verdens plastproduksjon med opptil 40 prosent. Skifergass-boomen får mye av skylden. Kanskje de store i olje- og gassindustrien heller burde avse noen milliarder til klimatiltak?

Måke med plast i munnen

Utfordringene for alle er nemlig den samme: Å gjøre det hele lønnsomt. Håpet til mange er at større aktører kan komme inn og bytte sponsormidler mot eierandeler. Viktig for miljøet, god PR for selskapene og potensielt meget lønnsomt. Resirkulering av plasten man samler inn er en måte enkelte satser på, mens andre skipsbaserte prosjekter leier ut plass til turister og forskere.

I Norge har seismikkselskapet PGS, som til vanlig kartlegger geologien på havets bunn, lansert planer om å bruke sine skips kompressorer til å blåse plasten opp, slik at den kan samles inn. I et intervju med Teknisk Ukeblad sier PGS-visepresident Einar Nielsen at de tror på den såkalte champagneeffekten, der plasten har lett for å bevege seg når den blir pumpet opp. For Nielsen handler slike prosjekter om mer enn bare profitt.

– Det kan være vi finner ut at det ikke er økonomisk lønnsomt å gjøre dette. Men man kan ikke alltid legge økonomiske beregninger til grunn for noe. Vi plukker søppel i gatene, ikke fordi det er økonomisk, men fordi man vil ha det rent og ryddig rundt seg. Problemet er at ingen rydder til sjøs, fordi det ikke er i den umiddelbare nærhet og dermed ikke plager oss.

Nettopp. Kanskje det er på tide å få folk til å skjønne at rotet på sjøen allerede plager oss?

 

Kilder: BBC, The Guardian, Indiegogo, Teknisk Ukeblad, WWF
Foto: iStock / Ingrid Taylar / Flickr (CC BY 2.0)

LYST PÅ FAGLIG PÅFYLL TIL HØSTEN?

Våre kurs på deltid kvalifiserer deg for større ansvar og nye utfordringer. De kan gjennomføres i kombinasjon med jobb, og gir deg verktøy du kan ta i bruk fra første dag.


Ta kontakt med oss på telefon 464 10 000, e-post videreutdanning@bi.no eller bestill studieveiledning, så hjelper vi deg med å sy sammen et studieopplegg som passer dine behov!