I 2012 kan vi bruke nesten dobbelt så mye oljepenger på gode formål som vi gjorde i 2007, melder BI-professor Øystein Noreng. – Prioriter forskning og infrastruktur, anbefaler han.

Petroleumsvirksomheten i Norge trappes ned, men der går ikke mot slutten. Det kreves mer kunnskap og det koster mer å utvinne stadig mer marginale felter. Inntektsstrømmene berøres av høy risiko knyttet til svingninger i oljepriser og valtuakurser.

På tross av avtakende oljeutvinning, vokser petroleumsfondet vårt (Statens Pensjonsfond – Utland) mot nye høyder.

Det samme gjør avkastningen av fondet og dermed også størrelsen på pengesekken som handlingsregelen gir oss lov til å bruke på gode formål.

- Fra 2007 til 2012 vil fondsavkastningen av Statens Pensjonsfond Utland nesten fordobles, fra ca. 80 milliarder til ca. 150 milliarder kroner pr. år, anslår Øystein Noreng, som er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Noreng har utviklet tre ulike scenarier for Norges oljeøkonomi frem til 2030, basert på ulike forutsetninger om utviklingen i valutakurser og priser for olje og gass. Selv i et scenario med lave oljepriser, blir oljefondet vårt større og større hvert eneste år frem mot 2030.

Selv tror Noreng vi har utsikter til fortsatt høye olje- og gasspriser i den neste tiårsperioden.

Flommer over av penger

Norge er ved inngangen til det 21. århundret i en helt enestående økonomisk situasjon. Høye inntekter fra eksport av ole og gass og økende investeringer i utlandet gir Norge en uvanlig sterk økonomi.

Ifølge det internasjonale pengefondet var Norge i 2007 verdens tjuefjerde største økonomi målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) i absolutte tall. Vi har i 2007 verdens sjette største overskudd i utenriksøkonomien, målt i absolutte tall.

Norge har lenge hatt en nøktern omgang med sine oljeinntekter, og opprettelsen og forvaltningen av Statens Pensjonsfond – Utland legges merke ti li den store verden.

Og da skulle vel alt være bare såre vel?

- Politikerne drives til å investere mer i velferd og omsorg enn i utvikling av kunnskap og infrastruktur (veier og jernbaner), advarer en bekymret økonomiprofessor, som etterlyser en grunnleggende debatt om hvordan vi bruker alle oljepengene våre.

Sats på kunnskap og infrastruktur

Pengerikdommen bidrar ifølge Noreng til å dempe behovet for investeringer og fornyelse av Norge, og vil over tid svekke vår konkurranseevne om vi ikke tenker langsiktig.

Historisk har mange av de store finansformuene gått tapt, advarer Noreng.

Professor Øystein Noreng utskriver en vaksine mot svekket konkurranseevne. 

  1. Vi må prioritere kunnskap. Mer kvalitet og læring på skolen. Sterkere innsats innen forskning og utvikling.
  2. Rask utbygging av infrastruktur som virkemiddel i distriktspolitikken (veier) og klimapolitikken (jernbane).

- Jeg skulle gjerne sett en dobling av norske forskningsbudsjetter, utfordrer Noreng.

Referanse:

Artikkelen er basert på BI-professor Øystein Norengs foredrag Hva gjør vi med alle pengene?, holdt på Partnerforums frokostmøte 12. februar 2008 på Handelshøyskolen BI.

Les også: Noreng, Øystein (2007): Hva gjør vi med alle pengene? Behov, investeringer og risiko, Magma nr. 4/2007 (utgitt av Fagbokforlaget).

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på