Det vi skal leve av etter oljen, kommer ikke av seg selv. Skal Norge lykkes med sin omstilling, må vi gi gründerne økt status, mener professor Tor W. Andreassen ved BI.

KRONIKK: Tor W. Andreassen om livet etter oljen

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport 46/2010 «Nedbygging av petroleumsvirksomheten» er det et liv etter oljen, fordi vi næringsmessig aldri har vært avhengig av oljen.

Utfordringen vil være å utvikle en tjenestesektor som er enda mer kunnskapsbasert og som kan bære velferdsstatens tunge kostnader. Dette krever innovasjon, nedleggelser og nyetableringer.

Mye tyder på at både innovasjon og gründere har dårlige vilkår i Norge - noe som utfordrer SSBs spådommer.

Selv om SSB-forskerne er svært dyktige prognosemakere, bygger de på antagelser om fremtiden som ved små justeringer kan gi andre resultater - noe også mine kolleger Espen R. Moen og Hilde C. Bjørnland påpeker i Dagens Næringsliv igår.

Å spå om fremtiden er ikke lett. I 1943 ble IBMs styreformann Tom Watson påstått å ha uttalt at det på verdensbasis bare ville være behov for omtrent fem datamaskiner.

Gründere er viktige for vekst

Harvard-professor Joseph Schumpeter, den moderne innovasjonsteoriens far, definerte gründeren som sentral for innovasjon gjennom en prosess av kreativ ødeleggelse. Darwin kalte det «survival of the fittest».

Innovasjon og gründere er kritiske for økonomisk utvikling. Et relevant spørsmål er om gründerskap er noe man er født med - altså et personlighets trekk - eller om det er noe man kan stimulere til, noe man administrativt kan tilrettelegge for?

Spørsmålet er relevant da internasjonale studier viser at Norges innovasjonsevne er nedadgående og under EUs gjennomsnitt. Vi er faktisk bak for eksempel Tsjekkia og Polen - land vi ikke umiddelbart ønsker å sammenligne oss med. Utviklingen og nivået fikk NHO til å hevde at Norge er en innovasjonssinke. Velferdsstatens kostnader fikk denne uken NHO til å spørre om vi er på vei inn i en velferdsklemme som ikke kan finansieres.

Dersom vi tror at innovasjon er en viktig drivkraft for økonomisk utvikling, vil vi som nasjon trenge flere gründere. Spørsmålet blir da: Hvordan får vi til det? Er støtteordninger nok eller må vi ta andre grep?

Økt status til gründere

Jeg vil foreslå to nye grep - det ene mer kontroversielt enn det andre. La meg begynne med det enkle: Status.

Schumpeter så gründerens personlige gevinst og status som sterke drivkrefter for innovasjon. Nå vil det alene ikke være nok, men at de er viktige ingredienser, er hevet over tvil. Mange vil si at i USA er utsiktene til en stor økonomisk oppside med tilhørende status i samfunnet grunnlaget for «the American dream».

Gründeren Mark Zuckerberg etablerte Facebook fra sin studenthybel 4. februar 2004. Syv år senere og i en alder av 27 år er Zuckerbergs selskap verdsatt til 50 milliarder dollar.

Alle gründere lykkes ikke, men drømmen er den samme. Det er derfor trist når vi i Norge opplever at lottomillionærer har større politisk respekt enn gründere som har lykkes. Arbeiderpartiets hetsing av for eksempel Stein Erik Hagen i det offentlige rommet for litt siden var svært beskrivende for dette. Politikere må anerkjenne den risikoen gründere er villige til å ta ved å satse alt på å realisere sin innovasjon i håpet om å lykkes. Som samfunn må vi anerkjenne gründerne for de verdiene de tilfører oss direkte og indirekte gjennom sysselsetting og skatt.

Nød lærer naken kvinne å spinne

Mitt andre grep ligger i en antagelse om at innovasjonsevnen synker når velferdsordningene har økt til et visst nivå. Å redusere omfanget av individuelle støtteordninger slik at den enkelte som kan, tar et større ansvar for sitt eget liv, er kontroversielt, men påkrevet.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Da kan det være et problem at vi hverken har nød eller nakenhet i Norge. Man blir tatt vare på.

Utfordringen for å klare omstillingen og unngå velferdsfellen ligger i en god balanse mellom omfanget og innholdet av velferdsstaten og gründerånden. Vi trenger begge. De som tar stor risiko for å vinne ved å skape noe nytt, må få økt status.

For å klare omstillingen fra oljeæraen må vi bevege oss oppover i næringskjeden. Det vil måtte skje gjennom banebrytende innovasjon som grunnlag for etablering av nye virksomheter som kan bære velferds-statens kostnader. Da må vi dyrke frem en kultur for innovasjon og gründere. Utfordringen er å få politikere til å akseptere at noen er viktigere enn andre.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 7. januar 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på