Meningsbærerne i norske medier fortjener selv å bli vurdert, mener Gudmund Hernes, som er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om kommentatorer
Denne spalten har utdelt priser til norske journalister før. «Lånte fjær-prisen» for den mest åpenbare avskrift siste år gis i forbindelse med Nordiske Mediedager i mai. Men bredden i sjangre er stor, så én pris yter ikke alle rettferdighet.
Å vurdere journalister er en risikosport: Få er så hårsåre for kritisk medieomtale som dem – de rammes jo av sine egne våpen på sin egen arena.
Selv hardtslående sluggere kan avsløre seg som sarte sjeler.
Tabloide terningkast
Alternativet til priser gir mediene selv: terningkast. Med dem kan flere bedømmes samtidig. Og gremmelsen over egen karakter modereres av skadefryden over andres. Formen er tabloid – og passer godt for egoer som er lett megalomane.
Terningkastene skal denne gang tildeles et representativt utvalg av norske kommentatorer. Folk med sine meningers mot har selvsagt intet imot å utsette seg for andres.
Krav til kommentatorer
En god kommentator bør ha:
- Kunnskap om feltet: være informert og oppdatert.
- Utblikk: sette ulike saker i sammenheng, connect the dots, gi innsikt og mønstre.
- Dybde: plassere et saksforløp historisk slik at man fatter hvorfor vi er havnet der vi er.
- Dømmekraft: evne til å skille essens og blandevann, pluss sans for proporsjoner.
- Stil: gi analysen en tett, skarp og overraskende form som gjør den verd å huske og sitere.
Med disse kriterier kan vi ta det ansvarstunge arbeid med å gi terningkast til et utvalg av rikets fremste kommentatorer:
Arne Strand, terningkast: 3.
Dagsavisens redaktør, veteranen som de siste femti år har vært overalt: På landsmøtene og kongressene, i Stortinget, på Statsministerens kontor, i NRK. Han har fulgt alle slag og intriger, og har personlig kjent alle norske politikere fra Jens Stoltenberg til Halvdan Svarte. Får han et stikkord, kommer en mening: tungen er like skarp som pennen. Han opptrer til lands, til vanns og på luften. Skift tv-kanal – og der er også Arne Strand! Han vet hva folk egentlig mener – og derfor hvilke statsråder som ligger med brukket rygg eller bare er sterkt svekket. Men analysene blir for mye om spill og for lite om sak: Hadde bare Jens hørt på Strand, kunne han avskaffet embetsverket!
Kyrre Nakkim, terningkast: 2.
Lett selvnytersk sjefkommentator i NRK. Han jobber hardt og kan nok mer enn han sier – men slipper lett opp for poenger og sier det vi alt vet, gjerne med klisjeer: Vi overraskes ikke når han sier «to pluss to er fire». Han ville overraske om han en gang sa «en pluss tre er også fire!»
Ola Storeng, terningkast: 5.
Økonomiredaktør i Aftenposten – saklig sterk med godt overblikk, fagmann med formuleringsevne, erfaring også fra NRK. Mer enn det: han jobbet 15 år i Finansdepartementet, med opphold både i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdensbanken. Kanskje er det derfor noe av det han skriver – eller ikke skriver, for eksempel om Oljefondet – virker som om det er redigert av – ja, nettopp: Finansdepartementet.
Kjetil Bragli Alstadheim, terningkast: 4
Kommentator i Dagens Næringsliv, kombinerer overblikk med skråblikk. Han lager overraskende, ofte barokke koblinger og har klart det mesterstykke å gjøre Stortingets spørretime til må-lesning. Han finner gjerne detaljen som kan opplyse et helt felt. Når DN-hovmodet overfor politikere modifiseres av flere år og mer varme, vil han mer og mer bli den kommentator man ikke blar forbi.
Marie Simonsen, terningkast: 3.
Dagbladets politiske redaktør, mestrer de Dagblad-rampete hugg og stikk til fingerspissene og neglelakken. Hun er overalt og kommenterer 360 grader. Bortsett fra på spesialfelt som likestilling og Gutteklubben grei, er likevel analysene tynne. Enkelt sagt: Hun skriver bedre enn hun tenker.
Stein Aabø, terningkast: 5.
Dagbladet, utfyller kollega Simonsen med interessen for saker, realia og innhold. Han kan sine ting mer og mer, og er blitt Dagbladets årgangsvin: bedre år for år. Han gir deg forstand også når du er uenig og formidler selv både tvisyn og raushet.
Hanne Skartveit, terningkast: 4.
Politisk redaktør i VG, utviklet mellom journalistikk og jus, og med studier i internasjonal politikk fra USA. Som kommentator viser hun at man kan skrive i en løssalgsavis uten å bli løsaktig. Men med noen påfallende heftige meninger.
Eirik Mosveen, terningkast: 2.
VG, norsk journalistikks svar på Mike Tyson, muskuløs og hardtslående. Som kommentator er han en Moses, med moralsk patos og hellig vrede som av og til bikker over i det pompøse. Mosveen har en glitrende fortid som undersøkende journalist: Ingen kunne skjule sine spor! Som kommentator har han ennå ikke forholdet mellom harme og analyse i vater.
Med så mange steiner kastet fra glasshuset, er det nå bare å huke seg ned!
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 14. januar 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
Kommentarer