Veien frem til nye arbeidsplasser og nye bedrifter kan være lang. Kvartalstyranniets kortsiktighet kan true innovasjonsprosesser, advarer BI-forskerne Atle Midttun og Nils-Otto Ørjasæter.

DEBATT: Atle Midttun og Nils-Otto Ørjasæter om innovasjon

Vår tid preges av spenning-en mellom to tilsynelatende uforenlige krav:

  1. Kravet til innovasjon og kreativitet.
  2. Kravet til kortsiktig lønnsomhet.

Næringslivet skal ligge i forkant med kreative nye satsinger, men samtidig underlegges kvartalstallenes tyranni.

Gode ideer og konsepter tar tid for å modnes og resultatene kan komme sent. Dette passer ikke krefter som ønsker rask avklaring og tidlig inntjening.

Ofte spiller bedriftene sammen med offentlige innovasjonsorganer for å få til nyskaping. Men også disse er hardt presset på resultater og klare planer og presise mål.

Studie av innovasjon

I en studie av utvalgte innovasjonsprosjekter med støtte fra Innovasjon Norge har vi sett nærmere på spenningen mellom kreativitet og lønnsomhet gjennom en rekke casestudier.

Et interessant eksempel er utviklingsselskapet Nacre (selskapets hjemmeside), med utspring i Sintef. Prosjektet fokuserte på filtrering av lyd gjennom motlyd og gikk igjennom en rekke stadier før det ble noe av:

  •  I 1992 ble det utviklet en intelligent ørepropp for filtrering av støy på oljeplattformer, men denne satsingen feilet.
  • I 1998 satset man på kommersialisering av teknologien i stille soner i tog i form av høyttalere med motlyd integrert i passasjersetet. Også dette feilet.
  • I 1999 hadde Sintef utviklet en demonstrator for bruk i det svenske og norske forsvaret.
  • I 2000 ble Nacre etablert for videre utvikling og kommersialisering mot forsvaret og fikk en OFU-kontrakt fra Innovasjon Norge og Forsvaret.
  • I 2004 fikk Nacre problemer og måtte ha ny kapital. Nye eiere kom til.
  • Det tok ennå to år med utvikling og nye 27,5 millioner kroner i kapitalutvidelse før det endelig ble sluttet en kontrakt på 220 millioner kroner med US Marines. I 2007 ble selskapet solgt til Bacou-Dalloz for 840 millioner, og markedet er også utvidet til industri- og oljesektoren.

Nacre er fortsatt lokalisert i Norge, og har siden 2007 omsatt for mer enn 600 millioner.

Langsiktig løp

Det tok altså mer enn 17 år før teknologien fant en lønnsom anvendelse. Underveis ble flere forretningsideer kullkastet og nye fokus etablert.

Innovasjon er oftest et langsiktig løp, med mange forsøk og mye læring også ofte med nederlag. Nacre er slett ikke enestående. Også i en rekke andre prosjekter har innovasjonsprosessen stoppet opp og tatt nye veier med gode resultat til slutt.

Det beste prosjektet i vår studie fikk omsetning og ordrereserver for 13 milliarder kroner på basis av en satsing på under ti millioner fra Innovasjon Norge.

Balanse mellom kort og lang sikt

Konklusjonen på studien er at innovasjonsprosessen må balansere kortsiktig fokus og langsiktig kreativitet i en trinnvis prosess.

  1. Det må på den ene siden stilles entydige forventninger til at prosjektet har klare mål, klare fremdriftsplaner og lovende teknologiforretningskonsept. Prosjektet må også ha en fungerende ledelse med gjennom-føringsevne. Produktene eller tjenestene som kommer ut av innovasjons-prosjektet må ha reelle markedsmuligheter og krevende kunder som engasjerer seg.
  2. På den annen side må det være lov å snu prosjektet 180 grader rundt ved uforutsette hendelser og nye muligheter. Disse må utforskes kreativt for så igjen å relansere prosjektet. Dette skjedde tre til fire ganger før man til slutt lyktes hos Nacre.

Man må altså styre klart mot målet, men også kullkaste prosjektet, utforske nye muligheter og gå mot et nytt mål hvis situasjonen krever det. Læring kan gi innsikt selv ved nederlag.

For sterk kortsiktig verdifokusering kan lett føre til at innovasjoner ikke lykkes og at verdiskapingen tørker ut.

Kvartalsresultatenes tyranni

Den amerikanske økonomen Baumol fremhever faren for at entreprenørskap ikke rettes mot langsiktig verdiskaping men kanaliseres mot smarte grep for å tjene raske penger uten nytteverdi for samfunnet. Under kvartalsresultatenes tyranni står vi i fare for å styre mot det siste.

Finanskrisen etter spekulasjon med smarte pyramidelignende finansielle produkter illustrerer hvor dette kan føre hen.

Skal visjonen om kreativitet og innovasjon virkeliggjøres, må vi forstå samspillet og styrke institusjoner som gir børsen og kvartalstyranniet en kreativ motpol.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 22. januar 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Professor Atle Midttun og professor II Nils-Otto Ørjasæter, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på