Ekspertene (fødselsleger og jordmødre)har høyere keisesnittsrate enn andre. Ny teknologi eliminerer forskjellene. Kommunikasjon avgjør, skriver professorene Rune Sørensen og Jostein Grytten.

KRONIKK: Rune J. Sørensen og Jostein Grytten om helse

I et moderne samfunn har ekspertene bedre informasjon enn vanlige folk. Særlig som pasienter er vi prisgitt legens vurderinger og råd.

Vi står overfor en situasjon der «produsenten» er bedre informert enn oss selv, og legen skal både ivareta vår helse og holde kostnadene ved sykehuset nede.

Vår nysgjerrighet ble vekket av en rapport som analyserte hvilken behandling legene fikk når de selv var pasienter. Når legen selv skulle føde benyttet hun keisersnitt mye hyppigere enn andre pasienter!

Systematisk forskjell

Vi stilte oss spørrende til at dette kunne være tilfelle i Norge. Var det systematisk forskjellsbehandling i det offentlige helsevesenet?

Riktignok er det kjent at folk med høy utdanning har bedre helse og lengre forventet levetid enn folk med lav utdanning.

Ja, det er også kjent at mødre med høy utdanning føder barn med bedre helse enn mødre med lav utdanning.

Spedbarnsdødeligheten er dobbelt så høy for kvinner med lav utdanning som for kvinner med høy utdanning. Det er to døde barn per tusen fødsler kvinner med høy utdanning, og fire per tusen for kvinner med lav utdanning.

Men slike forskjeller har man i stor grad forklart med forskjeller i levekår og livsstil, og ikke at fødeavdelingene gir ulik behandling til fødende avhengig av utdanningsnivå.

Mistanken var imidlertid vekket: kanskje ville sykehusavdelingene forsøke å holde kostnadene nede ved å redusere antallet keisersnitt.

Fødsler med keisersnitt er to-tre ganger så kostbare som vaginale fødsler, og det er muligens lettere å overbevise en kvinne med lite utdanning om at keisersnitt ikke er ønskelig.

Vi startet derfor det møysommelige arbeidet med å fremskaffe og koble de nødvendige data fra Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå. Sluttresultatet ble et materiale med over 2 millioner fødsler fra 1967 til 2005.

Vi hadde informasjon om fødselen skjedde på normal måte, om det ble benyttet keisersnitt, ulike diagnostiske kjennetegn som tilsier bruk av keisersnitt samt mors og fars utdanningsnivå, hvorvidt de hadde medisinsk utdanning, og i så fall om de var jordmødre eller fødselsleger.

Vi var nå i posisjon til å se om ekspertpasientene fikk mer kostbar behandling enn de som ikke var eksperter.

Keisersnittrate

Resultatet var overraskende: Med hensyn tatt til et stort antall medisinske faktorer, fant vi at ekspertene (fødselsleger og jordmødre) hadde den høyeste keisersnittsraten, deretter fulgte mødre med medisinsk utdanning, og så de med annen høyere utdanning.

Kvinner med videregående opplæring og grunnskole hadde den laveste keisersnittsraten! Vi oppdaget imidlertid noe annet, nemlig at forskjellene avtok gjennom perioden. Andelen keisersnitt økte i alle grupper, men kurvene nærmer seg hverandre. På 2000-tallet var forskjellene nesten eliminert.

Resultatet ledet oss til å stille spørsmålstegn ved hele teorien. Utgangspunktet var at legene var «i lomma på» sykehuset. Vi snudde på flisa, og forsøkte et annet resonnement. Sett at legen gjør sitt beste for pasienten, men at pasienter har ulik mulighet til å forklare om sin situasjon.

I fravær av god kommunikasjon er det liten sannsynlighet for keisersnitt, rett og slett fordi de aller fleste føder vaginalt.

Bedre til å forklare seg

Ekspertpasienter er bedre til å forklare seg, og de føder derfor hyppigere på den måten. Etter dette resonnementet gjør legen sitt beste for pasienten, men at ulik evne til å kommunisere fører til forskjellsbehandling.

Dette ledet oss til ideen om at ny teknologi kunne forklare hvorfor ulikhetene avtok over tid. Kanskje var forklaringen at ultralyd og nye typer blodprøver har erstattet pasientens evne til å kommunisere? Vi kartla derfor når fødselsklinikker hadde innført de nye metodene, og koblet dette til fødselsregisteret. Resultatene var slående.

Ved sykehus der en hadde innført de nye diagnosemetodene ble forskjellene utvisket, mens de ellers ble opprettholdt. Når legene kunne studere medisinske tester og skjermbilder førte det til at ekspertene ble behandlet på lik linje med ikke-ekspertene.

Kommunikasjon avgjør

Forskjellsbehandlingen skyldes ikke at fødeklinikkene favoriserte «sine egne». De fødendes ulike evne til å kommunisere skapte forskjellene. Dette kan bety at ekspertpasientene kommer bedre ut når det er diffuse kriterier for god behandling.

Ekspertene (fødselsleger og jordmødre) har den høyeste keisersnittsraten, deretter følger mødre med medisinsk utdanning. Men ny teknologi er med på eliminere forskjellene. Kommunikasjon avgjør.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i VG 30. desember 2010.

Kronikken baserer seg på:

Grytten, J. Skau, I. and Sørensen, R.J. 2010. Do expert patients get better treatment than others? Agency discrimination and statistical discrimination in obstetrics. Journal of Health Economics (preprint).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Professor Rune J. Sørensen ved  Handelshøyskolen BI og professor Jostein Grytten ved Universitetet i Oslo/Akershus universitetssykehus

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på