Olesektoren påvirker mange næringer og vår økonomiske geografi. Bortfallet av olenæringen kan få store ringvirkninger, skriver professorene Hilde C. Bjørnland og Espen R. Moen ved BI.

KRONIKK: Hilde C. Bjørnland og Espen R. Moen om norsk økonomi

I en kronikk 6. januar (i Dagens Næringsliv) argumenterer vi for at nedbyggingen av oljevirksomheten kan by på større utfordringer for Norge enn de tre forskerne Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo ved Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer frem til i en rapport om temaet.

Vi påpeker at omstillingen kan bli problematisk og at land fra Sørøst-Asia kan gi konkurranse om kompetansearbeidsplassene.

I sitt svar 8. januar erkjenner SSB-forskerne at omstillingen ikke nødvendigvis vil gå av seg selv, og kan by på utfordringer på kort sikt slik vi beskriver. I et langt perspektiv tror de allikevel norsk økonomi vil klare seg godt, og at de risikoene vi skisserer ikke er de mest sannsynlige.

Vi skal la diskusjonen om risiko ligge. Vi synes enige om at det er usikkerhetsmomenter, men får legge til grunn forskjellige antagelser om hvor sannsynlige de er.

Hvor avhengige er vi av oljen?

En viktigere forskjell er imidlertid synet på hvor oljeavhengig norsk økonomi er. I SSBs analyse, så vel som i den generelle debatten om Norges omstillingsevne, legges det lite vekt på oljeindustrien.

Forskerne fra SSB argumenter for at omstillingsevnen i oljesektoren ikke er avgjørende siden den sysselsetter få, og at disse lett kan absorberes i resten av økonomien.

Videre mener de at leverandørindustrien ikke trenger å bli erstattet av ny eksportorienterende virksomhet, siden oljefondet vil kunne finansiere vår import også etter at oljeinntektene er borte.

Det er riktig at oljefondet vil kunne gi oss fremtidige inntekter vi kan bruke til import. Slik sett har vi innrettet oss bra. Men det betyr ikke at norsk økonomi er upåvirket av den industrielle siden av olje-utvinningen.

Selv om samlet sysselsetting i direkte og indirekte oljevirksomhet kun er åtte prosent av den totale sysselsettingen, utgjør bruttoproduktet i næringen hele 22 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt.

Dette kan dels ha en naturlig forklaring, ved at oljesektoren er kapitalintensiv og arbeidskraften produktiv.

Det er imidlertid grunn til å tro at det også skyldes pengerikdommen i oljesektoren, ved at noe av oljerenten manifesterer seg i høye lønninger og store overskudd i næringen.

Isåfall reflekterer deler av bruttoproduktet i sektoren reelt sett en form for bruk av oljeinntekter, men blir feilaktig betraktet som verdiskaping. Når oljevirksomheten avtar, bortfaller denne ekstrainntekten, noe som vil ramme både ansatte, bedriftseiere og myndighetene gjennom lavere skatteinntekter.

Store ringvirkninger

Det er videre grunn til å tro at det ikke bare er leverandørindustrien som er oljeavhengige, også andre næringer er knyttet opp mot oljenæringen.

Tjenesteytende næringer har blomstret i kjølvannet av oljeboomen, noe Det Norske Veritas er et eksempel på. Men også deler av bygg og anlegg, finans og annen forretningsmessig tjenesteyting, for ikke  å snakke om hotell- og restaurantvirksomhet påvirkes av oljesektoren, noe som også er påpekt av Knut Anton Mork. Bortfallet av oljenæringen kan derfor få mye større ringvirkninger i norsk økonomi enn det mange tar høyde for.

Dramatisk endring av økonomisk geografi

Trolig vil den økonomiske geografien også kunne endre seg dramatisk etter oljetiden. En reise gjennom Østfold, som var et av landets største industrifylker i sin tid, vitner om store endringer, med bortfall av tradisjonell industri.

Med et bortfall av oljenæringen kan både industri og industristeder komme under press, noe som kan føre til at hele industrigrener kan gå tapt, slik også tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har påpekt.

Oljeindustrien og tilknyttede næringer er ikke jevnt fordelt over landet, men har særlig vært konsentrert på Sørvestlandet. Etterhvert har denne industrien også forflyttet seg nordover. Når en inkluderer ringvirkninger og effektene av bortfall av lokale skatte-inntekter, kan effektene for enkelte regioner derfor bli dramatiske.

Tøff omstilling

Selv om fleksibiliteten i norsk økonomi langs mange dimensjoner er stor, er arbeidskraftsmobiliteten liten, noe som forsterkes av generøse velferdsordninger som kan gjøre det mulig å bo på steder selv om de ikke lenger er levedyktige.

Vi frykter derfor at omstillingen kan bli tøff for de regionene som i dag lever av oljeindustrien.

Debatten om hva vi skal gjøre når oljen tar slutt er nyttig, og handler ikke om å skape krise-stemning. Tvert imot. Vi tror at vi har omstillingsevne.

Like vel bør vi innse at vi industrielt sett er mer avhengig av oljen enn det mange tar høyde for, og at vi kan ha behov for all vår omstillingsevne når oljeeventyret en gang tar slutt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 18. januar 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Professor Hilde C. Bjørnland og professor Espen R. Moen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI
 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på