Hva skal til for at en leder skal kunne lykkes som deltaker i et matktspill? Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI trekker frem tre sentrale momenter.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Å være leder innebærer å ha makt. Hvilke menneskelige egenskaper kreves for å være deltager i et maktspill?

Renessansetenkeren Machiavelli regnes for å være opphavsmannen til et brutalt og pragmatisk perspektiv på ledelse. I Fyrsten hevdet han at «en som i all sin ferd bare ønsker å gjøre det gode, vil måtte gå under blant alle dem som ikke er gode.»

Lederen bør forholde seg til verden slik den er, og ikke slik den burde være. Og i Machiavellis øyne er mennesker egoistiske og grådige. Dette må lederen ta hensyn til i sine beslutninger, og ikke være naiv optimist.

Machiavellis grimme menneskesyn har påvirket vårt syn på ledelse. Senere har økonomer utviklet antagelsen om homo economicus, om at mennesket dypest sett er opptatt av å maksimere sin egeninteresse. Dette er to kilder til at ledelse er blitt sett på som en aktivitet for de mest kyniske blant oss. Lederen er en som kan sjonglere egoistiske motiver på en effektiv måte.

En rekke empiriske under-søkelser fra de siste tiårene har gitt oss gode grunner til å revurdere egoismen som menneskesyn.

Mennesker er opptatt av sitt eget beste, men også av andres velferd og av rettferdighet.

Å lykkes i maktspill

Ledelse innebærer fremdeles å delta i et maktspill, men egenskapene som trengs for å lykkes der, er mer sammensatte enn dem Machiavelli forestilte seg.

Tre momenter som ser ut til å være viktige for å være en konstruktiv deltager i et maktspill er at:

  1. Du må være en aktør i spillet, og ikke en brikke.

    Jeg har anvendt begrepsparet aktør/brikke (utviklet av pedagogen Roald Nygård) i samtaler med ledere. De opplever et behov både for selv å være aktør, men også for å motivere medarbeidere til å innta en slik selvforståelse. Arbeidslivet har behov for selvstendige individer som bruker handlingsrommet sitt aktivt.

  2. Du må ikke bare tåle spillet, men trives og hente energi fra det. Den amerikanske ledelses-filosofen Peter Koestenbaum har skildret hvordan motsetninger og dilemmaer i ledelse er noe lederen bør bli inspirert av. Det holder ikke å ha en toleranse for slikt, en aktiv maktspiller bør faktisk fryde seg over å delta i en prosess hvor ting ikke alltid går opp i en harmonisk helhet. Det finnes ikke ressurser nok til at alle blir tilfredse. Uro og uvisshet er noe en leder ikke bare må kunne leve med, men hente inspirasjon fra.
  3. Du må bidra til å gjøre spillet meningsfullt og forståelig for andre. Det tredje momentet er knyttet til Karl E. Weicks begrep om «sensemaking». En leder deltar i et maktspill, men skal samtidig bidra til at prosesser og aktiviteter gir mening for medarbeiderne. Særlig i perioder med motgang og utrygghet er dette en avgjørende lederegenskap. De beste lederne er ikke nødvendigvis de som kan vise til solide tall på bunnlinjen. I stedet kan det være de som makter å opprettholde mot og mening hos sine medarbeidere, mens det stormer som verst.

I et maktspill bør deltagerne være beredt til å ta konsekvensene av sine handlinger. Maktmisbruk bør for eksempel ha som konsekvens at deltageren tas ut av spillet. Effektivt maktspill innebærer at det finnes sanksjoner som rammer dem som bryter spillereglene.

ReferanseR:

Artikkelen er en redigert versjon av Øyvind Kvalnes' gjestekommentar i Dagens Næringsliv 1. februar 2011 som ble publisert med tittelen "Makt og mening".

Peter Koestenbaum (2010), Leadership: The Inner Side of Greatness.
Roald Nygård (2007). Aktør eller brikke? Søkelys på menneskets selvforståelse.
Karl E. Weick (1995), Sensemaking in Organizations.

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på