Å gjøre seg selv overflødig kan være et fjernt, men uansett ambisiøst mål i ledelse, mener førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Økonomisk sett er ledelse egentlig en kostnad, dersom «de andre» uansett hadde gjort det som kreves for å oppnå resultatene. Bildet blir ikke bedre dersom man tenker seg lederen som et korrigerende kontrollorgan som griper inn når andre ikke gjør som forventet.

På fagspråket kalles slik ledelse «passiv ledelse ved unntak» og er dokumentert ødeleggende for verdiskapning.

Så hvis det er arbeidet som skaper resultatene, hva skaper da ledelse? Det er faktisk mange som blir svevende eller unødig bombastiske når de blir spurt om «hva ledelse lager».

«Beslutninger», svarer mange ofte, som om man kunne gå rundt og fatte beslutninger hele tiden.

Ledelse gir samarbeid

Ledelse skaper samarbeid. Noen ganger skaper samarbeidet seg selv, og heldig er den leder som har kompetente, motiverte og velvillige med-arbeidere.

Men kompetente medarbeidere dukker ikke opp av en hatt - de blir rekruttert, utviklet og beholdt. Motivasjon er heller ikke et tilfeldig utslag av hjernens irrganger. Ropene på resultatlønn og bonusordninger kan godt forstås som fantasiløs ledelse.

Den som ikke skjønner mer av menneskene kan sette opp kjepp- og gulrotsystemer og håpe at folk motiverer seg selv.

Skape meningsfylte utfordringer

Mer reflekterte menneskekjennere vet at folk liker utfordringer, de liker å utvikle seg, kjenne seg kompetente og sterke, og som deler av et stolt faglig fellesskap.

Motivasjon kommer til den som får en meningsfylt utfordring. Og velviljen kommer av takknemlighet og respekt for dem som føler at de blir vist tillit av andre. Kort sagt: God ledelse innebærer at man trenger mindre flaks i rekruttering.

Vi kan se av forskning at yngre, umodne ledere tenker «jeg og dem», som for eksempel «hvordan kan jeg få dem til å yte.» Modne ledere tenker oftere «vi», som i «hvordan kan vi greie å»...

Kompenserer for egne mangler

Ingen er feilfrie. Alle har mangler, ledere også. Det glade budskapet til lederne er at man kan la andre kompensere for egne feil. Men da må man greie å innse sine egne begrensninger og ha øye for andres talenter. Og jo flere man leder, jo viktigere blir dette.

Som leder kan du stilles til ansvar for resultatene, men dersom du tror at det er du selv som skal skape dem er du på ville veier.

Å gjøre seg selv overflødig kan være et fjernt, men uansett ambisiøst mål i ledelse.

Som den kinesiske filosofen Lao-Tze sa: Ledere som blir foraktet er de verste, for ingen er tro mot dem. De nest verste blir fryktet, men de som blir elsket er bare andreklasses. De beste ledere er dem som får folk til å si: Vi gjorde det selv.

Hvis noe stritter i deg når du leser dette kan det godt være ditt eget behov for å være uunnværlig. Og hva kan du bruke det til?

Referanse:

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 28. februar 2011. Jan Ketil Arnulf deltar i DNs privatøkonomipanel. Arnulf svarer denne gang på spørsmålet: "Jeg har en gang hørt noen definere ledelse som «å gjøre seg selv overflødig». Hva ligger det i dette?"

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på