Det finnes gode og dårlige politikere. Hva kan være årsaken til at velere aksepterer de dårlige, undrer professorene Leif Helland og Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI.

FORSKNING VISER AT...: Hvorfor dårlige politikere overlever

Det finnes dårlige politikere, slike som ikke leser dokumenter så nøye, som tar livet som folkevalgt med ro, og som tar ut mer kompensasjon enn reglene tillater hvis anledningen byr seg. Noen blir kanskje politikere først og fremst for å berike seg selv.

Fra Storbritannia vet vi at politikere har fått flust med frysegoder og fyrstelige utgiftsrefusjoner. Valgte ledere har bygget seg opp fete bankkonti i skatteparadiser gjennom utspekulert plyndring av sitt hjemland. En må ikke til Afrika for å finne eksempler. Nyere Italiensk historie vil holde.

Ingen garanti mot dårlige politikere

Demokrati er dessverre ikke en garanti for at dårlige makthavere vil bli kastet. For velgerne er vanskelig å vite om en uprøvd kandidat er «god» eller «dårlig». Sittende makthavere vil skjule lyssky aktiviteter.

Valgordningen kan gjøre det vanskelig å kaste enkeltpolitikere. Dette er for eksempel tilfelle ved listevalg slik det praktiseres i norske stortingsvalg. Vi må håpe på at parti-ledelsen holder orden i rekkene.

Uklare ansvarsforhold er også et problem. For eksempel gjør formannskapssystemet det vanskelig å plassere ansvaret for dårlige resultater - «alle» har ansvar.

Det er neppe tilfeldig at korrupsjonssaken i Nedre Romerike Vannverk skjedde i et interkommunalt eid selskap. Hvem hadde egentlig ansvaret? Også når ansvaret er klart viser mange studier at velgerne tilgir raskt, eller glemmer fort. Et halvt år etter avsløringene er populariteten gjerne tilbake på normalnivået.

Troløse velger har mindre toleranse mot udugelighet

Selv når velgerne husker, ser vi at korrupte politikerne gjenvelges. Er de politiske motsetninger sterke kan flertallet også se seg tjent med å gjenvelge udugelige eller korrupte makthavere, fordi dette hindrer «fienden» i å komme i posisjon.

Makthaverne sitter mer utrygt når motsetningene er små. Slik sett er det en god nyhet når vi observerer reduserte politiske motsetninger og mindre partilojalitet i mange land.

Troløse velgere har mindre toleranse for udugelighet, latskap og korrupsjon blant sine ledere. Flere studier har vist at etnisk og språklig oppsplittede demokratier har mer politisk korrupsjon, lavere økonomisk vekst og kortere levealder.

Men selv i land med små motsetninger blir korrupte politikere gjenvalgt. Italia og Hellas er gode eksempler. Hva skyldes dette?

En verden med gode og dårlige politikere

Sett at vi lever i en verden med både gode og dårlige politikere. De dårlige ønsker å berike seg selv - og de er interessert i gjenvalg. En dårlig makthaver kan velge mellom å ta til seg mest mulig i inneværende periode, eller å legge noe bånd på seg i håp om å bli gjenvalgt. Velgerne kan vise nulltoleranse for korrupsjon - eller de kan nøye seg med å kaste makthaveren dersom korrupsjonen blir for massiv.

Å kaste dårlige politikere

Å kaste dårlige makthavere ved første korsvei gir perfekt seleksjon. Å beholde dårlige makthavere som besinner seg i håp om å bli gjenvalgt betyr på sin side at velgerne satser på incentiver. Dårlige politikere skal anspores til å opptre mindre uanstendig. Velgere må prioritere incentiver og seleksjon. Perfekt seleksjon ødelegger dårlige politikeres motiv til å vise noe anstendighet.

Prioriterer velgerne seleksjon har de nulltoleranse for dårlige makthavere. Når velgerne er utålmodige og den politiske klassen har en lav prosent dårlige politikere, så blir vinner velgerne på å kaste de korrupte straks de er avslørt.

Prioriteres incentiver vil velgerne gjeninnsette dårlige makthavere - forutsatt at de er moderat korrupte. Dette gir velgerne mest velferd hvis det er en høy prosent korrupte kandidater, og velgerne vil se raske resultater.

Å kaste makthaverne betyr ofte at velgerne innsetter en politiker som er like korrupt som den forrige. Det beste blir det godes fiende.

Referanser:

Helland, Leif og Rune J. Sørensen (2009): Hvorfor overlever korrupsjon i representative demokratier?". Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 3/2009.

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 5. februar 2011 under vignetten "Forskning viser at...". 

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no 

Tekst: Professor Leif Helland og professor Rune J. Sørensen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på