Norsk sokkel har et betydelig potensial for petroleumsvirksomhet i mange tiår fremover. Men da trenger vi en ny giv, skriver professor Øystein Noreng ved BI.

KRONIKK: Øystein Noreng om oljeøkonomi

En oljeprovins, som norsk sokkel, gjennomgår et livsløp i ulike faser og ressursgrunnlaget modnes slik at det etter hvert gjøres færre, mindre og mer krevende funn, men nedgangen i volum og inntekter kan motvirkes.

I Storbritannia kom første produksjonstopp for olje i 1985; etter en ny giv med endring av rammebetingelser, skatteforhold og aktørbilde, ble en ny, høyere produksjonstopp nådd i 1998. Britisk gass nådde sin produksjonstopp i 2002. I USA er nedgangen i oljeutvinning i senere år blitt dempet.

Mindre olje- og gasselskaper overtar en stadig større del av reservene og utvinningen på amerikansk og britisk sokkel etter hvert som de store selskapene trekker seg ut og selger seg ned ved å gå etter mindre prospekter.

Moden oljeprovins

Norsk sokkel er vesentlig større enn britisk sokkel, og den har vært gjenstand for langt mindre leting. Samtidig er funnraten ved leteboring betydelig høyere på norsk sokkel, i snitt 43 prosent for årene 1965-2010, mot 23 prosent på britisk sokkel.

Ifølge Oljedirektoratet kan tilsammen cirka 1,1 millioner kvadratkilometer av norsk sokkel ha petroleumsførende bergarter; av dette er i prinsippet cirka 550.000 kvadratkilometer åpnet for petroleumsvirksomhet, men det har siden 1965 bare vært leteboring på blokker som til sammen utgjør omtrent 40.000 kvadratkilometer

Fallende utvinning, avtagende funnrate og økende betydning av mindre og marginale prospekter er klare tegn på en moden oljeprovins, men store områder har ikke eller knapt vært gjenstand for leting.

Rammebetingelsene henger etter

På norsk sokkel er imidlertid rammebetingelser, skatteforhold og aktørbilde i stort monn overlevninger fra tiden før modningen i ressursgrunnlaget, da funnene var flere, større og mindre krevende.

Senere har høye oljepriser gitt gode inntekter til staten og selskapene, slik at behovet for omlegging ikke har vært påtrengende.

I dag er aktivitetsnivået på norsk sokkel ikke tilstrekkelig til å opprettholde produksjon og inntekter. Derfor avtar oljeutvinningen. Utvunnet volum olje var i 2010 litt over halvparten av volumet i toppåret 2000 og oljeeksporten er halvert.

Som påpekt i rapporten fra utvinningsutvalget høsten 2010 er det et sterkt behov for en forenkling av regelverket for rigger, med sikte på internasjonale standarder gjennom EU/EØS, for å øke tilgjengeligheten og redusere kostnadene på boretjenester på norsk sokkel.

Endringen i petroleumsbeskatningen i 2005, med refusjon av letekostnader til nykommere, har vært vellykket målt i letebrønner og funn, men på grunn av finanskrisen har de mindre selskapene vansker med å finansiere utbygging.

Bro fra leting til utbygging

Her er det påkrevet med en bro fra leting til utbygging, eventuelt ved en skattekreditt som letter finansieringen for selskaper som ennå ikke er i skatteposisjon eller en statlig garantiordning med pant i reservene.

En videre mulighet er et produksjonsfradrag i særskatten som incentiv til utbyggingen av mindre prospekter. Motstykket kunne være en gradert økning i særskatten ved en betydelig oppgang i oljeprisen, eventuelt anvendt på felt med noen års produksjonstid.

En raskere avskrivning av investeringene ville komme hele industrien til gode. Statlige garantier for fjerningsforpliktelsene på sokkelen, i likhet med skatterefusjon for letekostnader, ville være til særlig nytte for mindre aktører.

Det er også et behov å utvide tilgangen på forhåndsdefinerte områder (TFO) og å utvide arealet betydelig for de vanlige tildelingsrunder. Eldre lisenser bør bli gjenstand for de samme regler som TFO-lisenser for tidsfrister for leting og utbyggingsplaner.

Revurdering av Statoil

Forholdet mellom staten og Statoil bør revurderes. Norske ønsker om virksomhet og konkurranse og Statoils ønsker om vekst i utlandet kan tilsi et makeskifte ved at staten selger en del av sine aksjer til Statoil, som betaler med andeler på norsk sokkel.

Disse andelene kunne deretter tildeles på nytt, på betingelser som bedre sikrer aktivitet, eventuelt slås sammen med Petoro i et nytt helt statlig oljeselskap med formål å videreutvikle norsk sokkel. Statoil ville på sin side stå fritt til å hente inn ny privat kapital. Dette kunne omfatte en aktiv bruk av SDØE-porteføljen for et makeskifte i lisensene.

Betydelig potensial

Norsk sokkel har rimeligvis et betydelig potensial for petroleumsvirksomhet, kanskje i mange tiår fremover. Ny teknologi og nye aktører kan gi lønnsomhet til områder og prospekter som tidligere er blitt ansett som lite interessante for oljeindustrien.

Behovet er industriell kontinuitet sammen med mer mangfold og konkurranse gjennom hele verdikjeden.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 3. februar 2011.

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på