Det er ikke nok å være faglig sterk. Du må også kunne yte konstruktiv og saklig motstand på arbeidsplassen din, utfordrer Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om Jobb & Karriere

Handelshøyskoler har ansvar for å utstyre sine kandidater med mot til å yte konstruktiv og saklig motstand i arbeidsmiljøene sine. Det er ikke nok at de er faglig sterke.

Enron på teater

Energiselskapet Enron gikk konkurs 2. desember 2001. Snart ti år senere er selskapets dramatiske historie blitt omdannet til teater. Britiske Lucy Prebble har skrevet et drama som får frem den menneskelige dynamikken i begivenhetene som felte Enron. I vinter har Det Norske Teatret hatt jevnlig besøk på sin Enron-forestilling fra norsk nærings- og finansliv.

Historien om det spektakulære fallet til det som ble regnet for å være et av USAs mest fremgangsrike og solide selskapet, gir stoff til selvgranskning og ettertanke.

Revisjonsselskapet Arthur Andersen gikk også med i dragsuget etter Enron. En ting som kjennetegnet begge disse selskapene var en enorm selvtillit og stolthet.

Glansbildeversjon

Begge steder anså nøkkelpersonene seg for å være de aller smarteste folkene i sine bransjer. De var hevet over alminnelige menneskelige begrensninger. Partnernes fremtidstro og entusiasme smittet over på medarbeiderne.

I ettertid kan en se at det ble for mye av det gode. Med utgangspunkt i Aristoteles sitt begrep om den gylne middelvei, kan vi si at det som i utgangspunktet er viktige bærebjelker i et fellesskap som skal prestere sammen, ble overdrevet til det ekstreme. Optimisme og tro på egne ferdigheter må til for å lykkes.

Når disse egenskapene tas for langt, skapes det et klima for å tildekke og fortie forhold som ikke passer inn i glansbildeversjonen av egen virksomhet.

Hvis du yter motstand og er kritisk til sjefens vidløftige planer og strategier, så stemples du gjerne som en pessimistisk gledesdreper. Ytringsklimaet i Enron og Arthur Andersen tillot ikke motspill og kritikk som kunne ha forhindret krisen.

Tankevekker

Ved handelshøyskoler rundt om i verden ble Enrons skjebne en tankevekker. Administrerende direktør i Enron, Jeffrey Skilling hadde en M.B.A fra Harvard Business School. Andre involverte personer hadde også akademisk bakgrunn fra prestisjefulle skoler.

I hvilken grad var lærdommen de hadde med seg derfra en forklaring på handlemåten deres? Kunne handelshøyskolenes på noen måte lastes for Enrons fall og lignende hendelser i internasjonalt næringsliv?

Det økonomiske menneske

Økonomen Sumantra Ghoshal fra London Business School mente at svaret var ja. Han er den som tydeligst har trukket en forbindelse mellom budskapet skolene formidler, og den praksis som dominerer i næringslivet. Antakelsen om menneskets iboende egoisme er i følge Ghoshal blitt til en selvoppfyllende teori.

Studenter over hele verden har fått høre forestillingen om homo economicus – det økonomiske og selvopptatte menneske – så mange ganger at det er blitt til en udiskutabel sannhet.

Forskere kan ha feilaktige teorier om planetenes baner, uten at dette får konsekvenser for hvordan planetene faktisk oppfører seg. Verre er det med misvisende teorier om mennesker. De kan få konkrete, praktiske konsekvenser, i form av ledelsespraksiser som er tuftet på disse teoriene.

Studenter som har fått høre at de dypest sett er egoister, blir til ledere og medarbeidere som innstiller seg på dette. Dermed blir menneskers ønske om å ta hensyn til andre (altruisme) og at prosesser går riktig for seg (rettferdighet), undertrykt.

Mer sammensatt menneskesyn

Ghoshals tanker om et mer sammensatt menneskesyn kan ikke reduseres til å være ønsketenkning. Empiriske forsøk fra ulike deler av verden gir grunnlag for å forkaste eller modifisere antakelsen om egoisme som den grunnleggende drivkraften i mennesket.

Indre motivasjon og prestasjonslyst skapes ved å gi individer medbestemmelse snarere enn gylne gulrøtter i form av bonuser. I følge Ghoshal bør derfor handelshøyskolene se nærmere på hva slags menneskesyn de formidler til studentene sine.

Det hjelper ikke å utvide tilbudet med kurs i etikk, så lenge grunnfjellet av kurs om det økonomiske menneske ligger fast.

Forebygge Enron-skandaler

Fremtidige Enron-skandaler kan forebygges gjennom en utskifting av menneskesynet som formidles til fremtidens ledere og medarbeidere.

Finanskrisen i 2007 og fremover har gitt en rekke eksempler på at dynamikken som felte Enron fremdeles er til stede i USAs næringsliv.

En av bankdirektørene som hadde vært ivrigst til å støtte låneveksten til kunder med dårlig betalingsevne ble spurt om hvordan han kunne være med på hysteriet. Svaret hans var ganske enkelt: ”Så lenge musikken spiller, må du danse.” Når alle rundt deg svinger seg til rytmene fra orkesteret, er det lite fristende å være den eneste som spaserer ut fra parketten.

En viktig rolle for handelshøyskoler vil derfor være å utvikle faglig sterke kandidater, som også har mot til å yte konstruktiv og saklig motstand i arbeidsmiljøene sine.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar Jobb & Karriere i Kapital nr. 4 - 2011, som er Kapitals 40 års jubileumsutgave. 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på