Dagsrevyens behandling av Adecco er lynsjejustis, mener jus-professor Ole Gjems-Onstad ved BI. - Det virkelig store problemet er at vi fryder oss.

KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om lynsjejustis i media

Domstoler bruker lang tid på å dømme. Dagsrevyen gjør det på en sending eller to. Dagsrevyen kaster ikke bort tid på skyldspørsmålet. I en sending om Adecco stilte Dagsrevyens journalist spørsmålet:

Hvilken straff mener du Adecco fortjener?
Skylden var det ikke tvil om.

Få føler trang til å gå god for Adeccos forhold til arbeidsmiljøloven. Men Adecco kan samfunnet håndtere, bare noen ansvarlige i Oslo kommune husker å ta sovepillene om kvelden, ikke om dagen.

Verre er det når mediene ikke nøyer seg med å være den fjerde kritisk avdekkende statsmakt, men overtar rollen til den dømmende.

Den emosjonelle logikk

Mange mennesker har et fremmedgjort forhold til domstolene. Det er så mange regler. Dagsrevyen gjør det enklere. Det er en emosjonell logikk.

Det som virker sant, er sant, og særlig hvis det sies med tårer i øynene. De ærlige vitner finner man blant «folk flest», av de «på gølvet». Autoritetspersoner, sjefene og lederne, har neppe rent mel i posen.

Et av de mest urovekkende fotografier jeg har sett, er fra sydstatene i USA. En svart mann er lynsjet. Bildet er skarpt nok til at man ser ansiktet hans. Det er bedre måter å dø på enn å bli hengt. Men det som gjør mest vondt, er tilskuerne. De ser særlig på kameraet, er med på noe artig, og likegyldige til den hengtes lidelser.

Lynsjejustis

Dagsrevyens behandling av Adecco er lynsjejustis. Lynsjing skjer i følelsenes rettssal. Man er forarget, sint, og vil ha rettferdighet her og nå. Man hisser hverandre opp til det punkt hvor all tvil er borte.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus og andre autoriteter rives som så ofte med av indignasjonsjournalistikken. Her må det reageres - og med en gang. Få ta tak i det forbaskede repet og heng opp den voldtektsgrisen!

Så langt er forholdene avdekket rundt Adeccos forhold til arbeidsmiljøloven triste.

Avdekkende og dommende journalistikk

Men Dagsrevyens selvfornøydhet med sin raske justis er mer bekymringsfull. Man får inntrykk av at ingen i redaksjonen klarer å skille mellom avdekkende og dømmende journalistikk.

Man er så selvopptatt og har et så sterkt behov for selv å være i sentrum, at man vil ha alle rollene: Undersøkende, kritiserende, dømmende og avrettende.

Avdekkende journalistikk er bra, men ikke den dømmende.

Journalister snakker forarget om lovbrudd. Hvor naiv har man lov til å være? I dette gjennomregulerte samfunn bryter vi alle regler hele tiden.

Den etiske og strafferettslige vurdering begynner når man ser nærmere på hvilke regler som er brutt. Når holdt du sist alle 30 km-grenser i sentrum i nærmeste by? Eller spør statsminister, utenriksminister og statsråder om betaling til barnevakter, sølvfat, tepper og armbånd. Eller to tidligere statsministre om pensjoner.

Vi fryder oss

Fryd deg gjerne over at Adecco blir tatt. Men la også tanken gå til den dagen en helt uhemmet Dagsrevy-redaksjon dømmer deg for hele Norge. En journalist med selvinnsikt på nullpunktet hveser mot deg: Står du ved at du har begått lovbrudd!

Man får ingen premie for å tenke at Dagsrevyen løper Aps og LOs ærend når dekningen av Adecco-saken i sending etter sending tar av. Det er den velkjente kampen mot privatisering og kontraktører der Adecco brukes for alt hva saken verdt og en god del mer. Men dette er lett å se for alle som ikke er politisk blinde.

Vi må ta hverandre

Lynsjejustisen er verre. Den er et mer generelt problem og vanskeligere å forstå enn den politiske vinkling. Mennesket er også aggressivt. Vi har et behov for å ta hverandre. Alle samfunn har funnet «fristeder» for fellesskapets trang til utstøtelse, legitimeringsmekanismer for å skyve bort.

Dagsrevyens redaksjon ville aldri forstå en som flirer og sier: Først dekket dere Adecco; ikke lenge etter var dere forarget over mobbing i skolen. Ser dere ikke hva dere gjør, og at deres egen hetsjournalistikk viser hvor vanskelig kampen mot mobbing er?

Problemet er ikke primært Dagsrevyens journalistikk. Hadde vi reagert mot den, ville den blitt dempet. Men det kjennes som en bedre kveld når vi, sammen med gode venner, kan se på han tullingen som henger der og dingler - slik han fortjener.

Eller han lederen for Adecco som stotrer frem hjelpeløse og skremte svar når talsmannen for lynsjemobben nedverdigende holder ham fast - foran det bedrevitende, frydefulle og anonyme smilet til oss alle.

Lederen for Adecco vet at noe i hans liv er i ferd med å gå i stykker. Journalisten i Dagsrevyen fryder seg. Det virkelig store problemet er at det gjør vi også.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 1. mars 2011 med tittelen "Dagsrevyen og lynsjejustis".

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på