Det er mer behagelig å se seg i speilet og definere andre bedrifter inn i sitt eget nettverksbilde enn å se ut av vinduet etter det større bildet utenfor regionen, utfordrer Morten H. Abrahamsen ved BI Stavanger.

KRONIKK: Morten H. Abrahamsen om nettverk i næringslivet

En av karakteristikkene av Rogaland som ofte trekkes frem, er at vi er en nettverksregion.

Med det menes at rogalendingene har klart å samarbeide godt, ofte på tvers av politiske skillelinjer, for å se nye muligheter og skape vekst.

Ofte i motvekt til det politiske maktapparatet og statlige etater i Oslo-regionen. Andre begrep som benyttes er næringsklynger eller clustere.

Klynger i næringslivet

Eksemplene som trekkes fram er først og fremst oljeklyngen, hvor samarbeid mellom operatørselskaper, leverandørindustri, politikere og forskning har klart å utvikle den viktigste næringen i denne regionen.

På samme måte har vi sett etableringen av en kunnskapsklynge, i skjæringspunktet mellom IRIS/Universitetet i Stavanger og Ipark.

Andre klynger som blir trukket fram er matklyngen eller «matfylket Rogaland», hvor matprodusenter, distributører og varehandel samarbeider med forskningsinstitusjoner om å utvikle bedre og mer lønnsomme produkter. Etableringen av Måltidets hus på Ullandhaug er et godt symbol på dette.

Vi kan også se forsøk på etablering av en kulturklynge som kulminerte med Stavangers kulturbystatus i 2008.

Denne næringsklynge-tenkningen er sterkt inspirert av den amerikanske økonomiprofessoren Michael Porter. På 1990-tallet lanserte han teorien om at verdiskapning skjer mest effektivt i geografiske klynger av bedrifter, og disse tankene har hatt stor innvirkning på norsk næringspolitikk.

Verdiskaping på tvers a vgeografi

Men nettverk er aldri begrenset til bestemte geografiske områder. Verdiskapning skjer vel så mye mellom bedrifter på tvers av fysisk avstand og kulturelle skillelinjer.

Bilder på nettverk som begrenses til utvalgte lokale samarbeidspartnere vil hindre bedrifter i å se muligheter og trusler som ligger utenfor deres umiddelbare nærhet, men som har stor betydning.

Beskriver vi Rogaland ut fra de næringsklyngene vi har definert, fremfor å se at de viktigste samarbeidspartnerne for mange bedrifter ligger utenfor fylkesgrensene, så ser vi oss i speilet istedenfor ut av vinduet.

Se ut av vinduet

For eksempel ser Statoil på seg selv som en internasjonal aktør, men våre lokale politikere definerer Statoil inn i Stavangers oljeklynge og nekter å gi slipp på den lokale tilknytningen.

Aftenbladet (Stavanger Aftenblad) fokuserer på Statoils betydning for Rogalandsindustrien, samtidig som mesteparten av verdiskapningen i selskapet skjer utenfor fylkesgrensene.

Forsøkene på å omdefinere Stavanger fra oljehovedstad til energihovedstad kan også sees i dette bildet: Det nytter ikke å bytte ut overskrifter all den tid fokuset på nye energiformer skjer andre steder enn i Rogaland.

Hva er nettverk?

Så hva er egentlig nettverk? Veldig enkelt kan vi si at et nettverk består av relasjoner satt i system.

Et eksempel kan være to bedrifter som har et kunde - leverandørforhold. Denne relasjonen henger igjen sammen med relasjoner til andre bedrifter og samarbeidspartnere: Leverandøren har sine leverandører, og kundene har sine kunder.

På denne måten er bedrifter tett vevd sammen i det vi kaller industrielle nettverk. En hendelse som påvirker én bedrift får umiddelbare konsekvenser for andre bedrifter.

Nettverk representerer derfor både muligheter og begrensninger, avhengig av hvordan bedriften klarer å styre og utnytte relasjonene til sin fordel. Andre bedrifter i nettverket vil selvfølgelig også forsøke å påvirke det, slik at relasjoner ofte preges av makt og konflikt.

Samtidig er bedrifter gjensidig avhengige av hverandre og samarbeider om fordeling av viktige aktiviteter og ressurser. Dette samspillet gjør at nettverket er i konstant endring.

Bilder av nettverk

I et nettverk vil den enkelte bedrift ha sin egen oppfatning eller bilde av hvordan nettverket ser ut, avhengig av hvor bedriften er posisjonert.

Noen bedrifter har lite tilgang på informasjon og ser ikke ut over sine umiddelbare og nære relasjoner, mens andre bedrifter har større oversikt og tar beslutninger deretter. Dette betyr at beslutninger tas på bakgrunn av hvordan den enkelte bedrift definerer sitt nettverk, eller sitt eget «nettverksbilde».

Utfordringen blir dermed å skape enighet om hvilke nettverksbilder som er relevante for oss. Skal Rogalandsbedrifter for eksempel bli en del av et nettverk som utvikler og produserer ny energi, må vi etablere relasjoner til aktører som er tungt inne i nettverk hvor dette er på dagsorden.

En slik utvikling kan ofte være smertefull; nye allianser skal inngås og gamle skal brytes. Er vi klar for dette?

Da er det mer behagelig å definere andre bedrifter inn i våre klynger, eller vår virkelighet, fremfor å utvide begrepene og se et større bilde.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Stavanger Aftenblad 16. mars 2011 med tittelen "Nettverksregionen - vindu eller speil?".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på