Organisasjoner tar i bruk ulike styringsverktøy, - standarder, som redskap for å nå sine mål. Motefenomen eller beste praksis? Atle Raa har tatt doktorgrad på mål- og resultatstyring.

BI FORSKNING: Styrings- og ledelsesverktøy

Det finnes et rikt tilbud av ideer, oppskrifter, doktriner, styringsverktøy, ledelsesverktøy og andre typer standarder for organisering, mange av dem utstyrt med fengende tre-bokstavsforkortelser.

Et av dem bærer for eksempel merkelappen MRS, - som mange kjenner som Mål- og resultatstyring.

Atle Raa har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å utforske hvordan slike organisatoriske standarder virker i organisasjonene som utsettes for dem.

  • Er det slik at organisasjoner tar i bruk nye styringsverktøy, fordi de representerer beste praksis og nærmest er en garanti for forbedringer i organisasjonen?
  • Eller er det slik at metodene sprer seg som moter og myter uten å bygge på empirisk dokumentasjon?

Atle Raa, Handelshøyskolen BI (Foto: Audun Farbrot).Møter virkeligheten

Atle Raa har valgt seg organisasjonen Statskonsult (en del av dens tidligere ansatte inngår nå i Direktoratet for forvaltning og IKT, - Difi) som sitt forskningscase. Statskonsult hadde en sentral rolle innen statlig sektor når det gjaldt å utvikle og spre Mål- og resultatstyring som en standard for styring og ledelse fra midten av 1980-tallet og fram til organisasjonen ble nedlagt som direktorat i 2004.

Statskonsukt hadde flere roller i dette.  Organisasjonen måtte ta sin egen medisin, samtidig som den fungerte som et standardiseringsorgan for statlig sektor.   

Raa fulgte dens arbeid med Mål- og resultatstyring i staten over en periode på 17 år fra 1987 til 2004.

Han studerte mål- og resultatsstyring-standarden i forhold til tre ulike perspektiver:

  1. Mål- og resultatstyring som et verktøy til mer målrettet budsjettering og til å få mer ut av pengene som ble bevilget over statsbudsjettet.
  2. Mål- og resultatstyring som et verktøy til å styre organisasjonen i ønsket retning. Baserer seg på en tro på at organisasjonen kan styres instrumentelt. 
  3. Kritikk av Mål- og resultatstyring: Stiller spørsmål ved om det virkelig er mulig å styre organisasjoner instrumentelt.

Tre hovedfaser

Mål- og resultatstyring handler om å konkretisere organisasjonens visjon i resultatmål, som helst skal kunne måles i penger. Deretter velges det ut virkemidler som skal sørge for at målene nås. Så evalueres resultatene. Dersom målene ikke er nådd, iverksettes eventuelle korreksjoner.

Statskonsult hadde stor tro på at Mål- og resultatstyring var standarden med stor S som skulle gjøre organisasjonene mye bedre i stand til å løse sine oppgaver.

Raa identifiserer tre hovedfaser i utviklingen av Mål- og resultatstyring:

  1. I startfasen, hvetebrødsdagene, ble standarden behandlet omtrent som om det skulle være skrevet i stein, en gang for alle. – Statskonsult var fra starten av opptatt av å være tro mot standarden, og praktiserte den med en streng og ortodoks holdning, fremholder Atle Raa.
  2. Tilnærmingen utviklet seg til å bli mer pragmatisk og fleksibel. Det ingeniørmessige synet på organisasjonsutvikling måtte vike for et mer organisk syn på hvordan organisasjoner fungerte. Innføring av organisasjonsmessige standarder ble sett på som organiske prosesser. Statskonsults publikasjoner ble nå gjerne utstyrt med illustrasjoner som bygget på plantemetaforer, heller enn med bokser og piler som man hadde brukt tidligere. 
  3. På slutten av 1990-tallet skjedde det en ny endring. Statskonsult evaluerte erfaringene av ti års praksis med Mål- og resultatstyring og formulerte et kritisk syn på hvordan man hadde tilnærmet seg standarden i den første fasen. Samtidig søkte Statskonsult å integrere elementer fra nyere organisatoriske standarder som Balansert målstyring og kvalitetsmodeller i den opprinnelige versjon av standarden. Raa karakteriserer denne tredje tilnærmingen til Mål- og resultatstyring som tvetydig.

Standarder må justeres

Atle Raa dokumenterer i sin avhandling at standarder vil kunne endre seg over tid.  - Organisasjoner må være forberedt på å justere standarden underveis, anbefaler Raa.

Viser studien at standarder som Mål- og resultatstyring er en motesak eller et uttrykk for beste praksis?

- Det er nok snarere en kombinasjon. At en standard er på moten, kan styrke interessen for å utprøve den. Samtidig vil denne interessen neppe vare særlig lenge, dersom standarden ikke gir noen gunstige virkninger for de organisasjonene som tar den i bruk.     

Referanse:

Atle Raa disputerte 18. mars 2011 for doktorgraden med avhandlingen "Fra instrumentell rasjonalitet til tvetydighet. En analyse av utviklingen av Statskonsults tilnærming til standarden Mål- og resultatstyring (MRS) 1987 - 2004".

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 18. mars 2011.

Minifakta:

  • Atle Raa har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering  ved Handelshøyskolen BI.
  • Førsteopponent er professor Christina Garsten ved Stockholm University. Andreopponent er førsteamanuensis Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo. Professor Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
  • Tor Hernes, professor ved Copenhagen Business School og professor II  ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskomunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: forskning@bi.no)

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på