Hvordan få begrep om et tidsrom på 70 år? Og hva slags generasjon ble vi som er født i 1941?, undrer Gudmund Hernes, som er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om de som ble født i 1941

Etter Morgenbladets portrettintervju for et par uker siden, fikk jeg med meg at jeg har passert 70.

Ett enkelt svar på hvor langt 70 år er, er å gå inn i en tidsmaskin i 1941 og reise baklengs. Da ville vi havnet i 1871 i stedet for i 2011. Det var det året Bismarck proklamerte Det andre tyske keiserdømme i Speilsalen i Versailles. Det var revolusjonsåret da Pariserkommunen ble slått ned. Karl Marx var bare 53 år og hadde ennå 20 år igjen å leve. Norge var ett rike, men hadde ikke felles tid – hver by satte klokken selv.

Norge anno 1941

De som ble født i 1941 var den første egentlige krigsgenerasjon, unnfanget etter overfallet 9. april 1940. Hva slags Norge ble de født inn i?

Befolkningen var under tre millioner. To tredjedeler bodde på landet. De mest populære døpenavn var de enkle norske: Anne og Arne, Kari og Kjell, Bjørg og Per. En nyfødt jente kunne vente å bli 69 år, en nyfødt gutt 64. Med andre ord: De kunne ikke vente å feire sine 70-årsdager.

Vi traff planken

Skulle man sette et fellesnavn på dem som ble født i 1941, ville jeg foreslå: Generasjonen som traff planken!

Grunnen er enkel. Den kom til verden da landet var hærtatt, da alle ressurser var knappe og alle tilganger krympet. Det var mangel på mat, den som fantes ble delt og rasjonert, ikke bare under krigen, men i flere år etterpå.

Alle lærte nøysomhet: å spise opp maten sin, å skjære pent av osten. Klærne var få – strømpene ble stoppet, plaggene gikk i arv og ble sydd om.

De fra 1941 startet livet mens landet var på et lavpunkt. De levde sine første år under krigen, men de færreste i krigen – de store slagmarker var i andre land. Livet de fikk etterpå, ble en eneste lang opptur.

De fikk sine første appelsiner til jul da de var syv år. NRK hadde bare én kanal og sendinger bare deler av dagen. Barnetime var det bare lørdag kveld. Få hjem hadde telefon: Å ringe noen utenfor bygda – det ble kalt «rikstelefon» – var en så høytidelig handling at man iførte seg blådressen. Folk bodde trangt, de fleste uten bad, mange uten innlagt vann.

Lunta til utdanningsrevolusjonen

Alt dette bare for å fortelle at for generasjonen fra 1941 som startet lavt og med lite, ble hvert år bedre. Ta biler: I 1941 var det mindre enn én bil på 50 nordmenn. Da kullet fra 1941 ble russ i 1960, var det ennå bare tre biler på 50 nordmenn. Nå er det mer enn 25 på 50.

Så sent som i 1950 fikk bare én av seks utdannelse ut over grunnskole. Men de som ble født i 1941 var de første som fikk plass da skoleverket ble bygget ut.

De ble så å si lunta til den utdanningsrevolusjonen som betød opplæring flere timer av dagen, flere dager av året og flere år av livet. Nå får halvparten av hvert kull høyere utdannelse, jentene er i stort flertall – og aldri har landet hatt så godt utdannede pensjonister.

Boligene ble stadig romsligere – nå har vi har mer enn ett rom hver, og, ja, baderom. I tillegg kommer hytta og sydenturer. For de fleste er problemet ikke å få nok mat, men å spise mindre. Kosten er blitt mer eksotisk: sild, graut og velling – kjøttkaker til fest – er erstattet av pizza og tapas, ja, til og med av sushi – ord som i 1941 ikke engang sto i fremmedordbøker.

Det er hver generasjons privilegium å mene at den har oppfunnet seksuallivet. Generasjonen fra 1941 hadde sine tenår med angst for det som ble kalt «uønsket svangerskap». Men da den kom opp i 20-årene, kom pillen. Livet ble enklere og friere. Og folk rausere og åpnere: I dag kalles ingen «lausunger» fordi de er født utenfor ekteskap. Religionen har tapt sitt svarte nakketak. Men pussig nok får barnebarna til dem som ble født i 1941, nytestamentlige navn som Lukas og Markus – og selvsagt det gammeltestamentlige Jonas.

Gjennomlevd store endringer

Knapt noen norsk generasjon har gjennomlevd så store endringer som den fra 1941 – det måtte være den som var med på Norges nedgang etter Svartedauden, da pesten herjet og tok en tredjedel av befolkningen. De siste 70 år har befolkningen økt med to tredjedeler.

Generasjonen fra 1941 er den første med Iphone – og den siste som kunne overlevd i middelalderen fordi noen i den ennå vet hvordan man melker en ku og seler på en hest.

Generasjonen som traff planken fikk bedre levekår hvert eneste år. Skulle den bli udødelig, måtte levealderen øke med ett år hvert år. Vi er ikke der.

Men de siste tiår har den økt med to-tre måneder hvert år. Som sosialdemokrat, la meg si det slik: Det er ikke det evige liv – men det er en begynnelse.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 8. april 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på