Det ble skapt mye velferd under Ski-VM i Holmenkollen. Hoppbakken er vårt Eiffeltårn. Én ting er klart: Oslo må søke om OL!, skriver Erling Røed Larsen ved BI.

DEBATT: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomisk nytte

Den store økonomen John Maynard Keynes ble i sin tid beskyldt for brått å skifte standpunkt. Da svarte han: «Når jeg lærer noe nytt, skifter jeg mening. Hva gjør De, Sir?» Og han lærte hele livet.

Med dette i bakhodet er det kanskje okay at vi er flere som skiftet mening om de drøye to milliardene som gikk til anlegget i Holmenkollen.

Noen av oss mente dette var norgesrekord i pengegave pr. hode: titalls av millioner pr. aktiv skihopper. Dette sa vi dels på fleip; dels i alvor - for med knappe ressurser må vi alltid granske bruken av dem.

Fest uten sidestykke

Nå innrømmer vi at dette nok var vel plasserte ressurser. Maken til fest som ski-VM skapte, skal en lete lenger etter - uten å finne en. Én ting er klart: Oslo må søke om OL!

Regningen kan bli svær. OL koster. Noen sier det ikke vil lønne seg.

Men lønne seg i hvilken forstand?

Lønner det seg å arrangere 40-årslag? Eller barnebursdager? En har forlest seg på feil økonomi om en dropper bryllup fordi det har en kostnadsside.

Vi tilbringer begrenset med tid her nede, og da er det greit å ha det litt gøy. Vi lever ikke for å jobbe - vi jobber for å leve.

Ufullstendig verktøy

Gode samfunnsøkonomer nøler når de ser nytte-kostnadsanalyser. Tanken er utmerket, men verktøyet ufullstendig.

I samfunnsøkonomi er vi opptatt av å maksimere samfunnsoverskuddet, ikke bare produsentoverskuddet. Det innebærer den, for noen, uhyre krevende mentale øvelsen å si «ja» til noen aktiviteter som går med bedriftsøkonomisk underskudd.

Jeg skal ærlig innrømme at det tøyde hjernemuskelen min første gang jeg så det.

Samfunnsregnskap

Poenget er at samfunnsøkonomer ikke bare legger vekt på det folk betaler, men også det de hadde vært villige til å betale - selv om de ikke må betale.

I samfunnsregnskapet kan vi ikke nøye oss med å summere billettinntekter, reklameverdi og sponsormidler, og sammenligne den summen med kostnaden.

Vi må også spørre oss hvilken verdi Lars Petter får av å vite at han kan se OL. Det er den såkalte opsjonsverdien. I tillegg kommer en eksistensverdi. Trine får glede av å vite at vi arrangerer OL.

Potensiell betalingsvillighet, opsjonsverdi og eksistensverdi opptrer i noe regnskap, men det betyr ikke at de ikke finnes. Dette ble mer enn antydet - ikke kroner, men i decibel - på Universitetsplassen sist februar.

Vårt Eiffeltårn

Under VM ble det skapt mye velferd. Og hoppbakken er vårt Eiffeltårn. Den synes fra fjorden og fra fly - og viser verden vår vinterglede.

Den gleden er det vanskelig å få inn i en bunnlinje - selv om den er til å ta og føle på. Økonomen Keynes sa at han heller ville ha omtrentlig rett enn å ta presist feil. Det er en nyttig påminnelse når en prøver å presse livet inn i et tall.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 12. april 2011 under vignetten "Signert".

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på