Jeg trenger hjelp, fra juristene og fra økonomene: Det er noe jeg ikke skjønner!, bekjenner Gudmund Hernes, som forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om finanskrisens sure svie

Kanskje jeg skulle si: Heller ikke dette skjønner jeg!

I Haagkonvensjonen fra 1907 om landkrigens lover heter det at ingen pekuniær eller annen straff skal påføres en befolkning for handlinger som den i fellesskap ikke kan holdes ansvarlig for. Konvensjonen om beskyttelse av sivilbefolkning i krig fra 1949 slår fast at ingen kan straffes for noe som han eller hun ikke personlig har begått. Det er blant annet dette Israel bryter i Gaza.

Men kollektiv avstraffelse vil vi vel heller ikke ha i fredstid? Baker bør ikke rettes for smed? Alle kan ikke lide for det noen få har forvoldt? Det er her jeg kjører meg fast.

For kollektiv avstraffelse er jo vanlig i fred: Jeg kan pålegges å betale andres gjeld. Jeg kan i etterhånd tvinges å være kausjonist for lån andre har misligholdt – ja, selv for lån jeg ikke en gang visste var gitt.

Folket straffes

Ta Island. Vi kjenner islandske bankers ville ferd mot finanskrisen, der de lokket utenlandske investorer og innskytere med høye renter og så lånte pengene ut til risikoprosjekter. Før Islands storbanker gikk over ende i 2008, forvaltet de om lag ti ganger hele landets økonomi.

Irland hadde også en boble som brast. Der vedtok regjeringen å overta gjelden til de private bankene som hadde styrt økonomien mot avgrunnen. Verken den islandske eller den irske regjeringen hadde tøylet bankene – heller ikke USA, for den saks skyld.

Den islandske regjeringen besluttet å dekke opp bare for landets egne innbyggere, mens de var innstilt på å la utenlandske banker og innskytere klare seg selv. Det godtok ikke Storbritannia og Nederland – de krevde lik behandling for sine lands innskytere og spekulanter i islandske banker. Islands regjering gikk først med på det – til tross for at regningen utgjorde omtrent halvparten av nasjonalproduktet.

Regning uten vert

Men regningen var gjort opp uten vert. Den ble lagt ut til folkeavstemning, ikke bare én, men to ganger. Siste gang ble den avvist av 60 prosent. Folk mente mye alt var lidt: Høye renter, kutt i velferd, fordobling av utenlandsgjelden, firedobling av ledigheten.

Det de islandske velgerne avviste, var at de skulle betale – straffes – for alt private banker hadde satt over styr.

Eller sagt på en annen måte: De ville ikke lide en kollektiv straff for bankenes misère.

Og hvis Storbritannia og Nederland mente at Island hadde regulert for dårlig, hvorfor hadde disse landene – og Tyskland med – ikke passet bedre på sitt lands innskytere gjennom strengere regler hjemme?

Storbritannia og Nederland vil gå rettens vei, til EØS-domstolen. Men flere spør: Er det tenkbart at regjeringene i London og Haag ville bruke halvparten av sitt nasjonalprodukt for å redde innskytere fra andre land?

Så EØS-domstolens beslutning blir spennende: Støtter den det nederlandsk-britiske kravet om likebehandling, vil jo ulike lands regjeringer bli kausjonister for landets private banker og for utenlandske investorer og innskytere i dem.

Velgerne blir ansvarlige for private disposisjoner som aldri har vært lagt frem i noe valg. Skattebetalerne skal garantere for noe de ikke har signert, eller knapt kjenner til – og kan dermed straffes kollektivt for tap bankene påfører dem.

Dette ble løsningen i Irland – uten noen folkeavstemning. Selve straffeutmålingen er også ukjent: Hva velgerne faktisk må betale med høyere skatter og kutt i velferd, bestemmes av en høyst variabel størrelse: Rentene på de lånene den irske staten må ta i det internasjonale pengemarkedet. Soningstiden – hvor mange år dette skal strekke seg over – vites ikke nå.

Ikke bare på Island, men i en rekke land har velgerne de siste månedene sendt kraftige signaler – i Hellas, Irland, USA, Frankrike, Finland. Det ulmer til og med i Kina.

Slik vil vi ikke ha det

Meldingen er enkel: Slik vil vi ikke ha det! Særlig ikke når det går sammen med grådighet, bonusfester og sanseløse utbetalinger til meglere, mens hver tiende arbeidstager eller mer går ledig.

Systemet er konstruert av de presumptivt beste hjerner i finanseliter og finansdepartementer. Det velgerne sier er dette: Det fungerer ikke for oss. Nok er nok.

Så kanskje juristene kan forklare hvorfor kollektive avstraffelser som ikke er lov i krig, er gangbar mynt i fred? Kanskje økonomene kan forklare hvilke lover og internasjonale regler de vil insistere på må presses frem for å endre et system som ikke fungerer for millioner av arbeidsledige, og der ulikhetene øker brutalt?

Utgangspunktet er enkelt: Markedet er ikke noe som er – det er noe vi lager. Når det ikke virker slik vi ønsker, kan vi lage et annet. Det kalles politikk.

Og hører politikerne det velgerne sa, selv i sindige Finland, var det dette: Klokkene ringer for deg!

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 6. mai 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på