Det er sterk konkurranse mellom de fire store i dagligvarebransjen, hevder bransjeekspert Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Odd Gisholt om matkjedenes makt

Det er ikke ofte en utvalgsinnstilling får slik oppmerksomhet som det som var tilfelle like før påske.

Det måtte tre statsråder fra den rødgrønne regjeringen til for å motta innstillingen fra matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs. Han selv fikk holde foredrag som ble direkte overført på NKR1.

”Det har vært en krevende jobb”, sier han. Han vil gjerne forstå dagligvarehandelen, men slik jeg ser det, greier han det ikke helt. Fremdeles er han læregutt i bransjen. Han gjør et nummer av at den såkalte høstjakta skal være så ille for leverandørene og at betingelsene skal være vanskelige å få oversikt over.

Propaganda

Statsråd Brekk er fornøyd. Det kan jeg forstå. Innstillingen er jo hans bestillingsverk. Det jeg ikke forstår er hvordan han kan hevde at det hersker monopolistiske tendenser i dagligvarebransjen.

Brekk kunne jo bare lest VG dagen etter at innstillingen ble presentert. Da var det side opp og side ned med helsides annonser fra kjedene hvor de alle konkurrerer knallhardt på pris. I så hensende blir Brekks stadige utsagn om dagligvaremonopol å betrakte som ren propaganda.

Mediene, aviser, radio, TV og internett har viet ”Mat, makt og avmakt” stor oppmerksomhet. Mange innlegg har det også vært. Ole Robert Reitan har i Aftenposten forklart hvordan landbrukssamvirket påvirker prisdannelsen i markedet. ”Fire kroner til bonden, seks til Tine og to til Rema”, er hans parole. Forøvrig har han vært en meget dyktig bransjeforsvarer i debattene.

Svekker konkurransen

Det beste innlegget i debatten så langt er kommet fra den nye konkurransedirektøren, Christine B. Meyer. Hun hevder med professoral klarhet at innstillingens forslag kan kommet til å virke mot sin hensikt, nemlig at de vil svekke konkurransen dersom de blir satt ut i livet.

Forbrukerrådets Randi Flesland hevder stadig at sortimentet i norske dagligvarebutikker er for dårlig. Jeg har fulgt bransjen i flere tiår. Min erfaring er at utvalget i butikkene aldri har vært så stort som nå. Mange supermarkeder har over 20.000 varelinjer.

Hva vil hun mer? Nei, det kunne hun ikke svare på når direktør Thomas Angell i hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH) spurte henne.

HSH har jo for øvrig fått analyseselskapet Nielsen til å gjøre en undersøkelse bl.a. om vareutvalg. Den viser at flertallet av norske forbrukere er fornøyd med utvalget.

Høy moms

Coop-direktør Ola Strand mener utvalgets innstilling er useriøs. Jeg er enig med ham. I alle fall er den meget ensidig. I debatten er de fleste blitt klar over virkningene av det sterke importvernet landbruket har, likeledes den monopolliknende tendensen som hersker når det gjelder melkeproduksjonen. Steensnæs sier at dette nevnes i innstillingen, men endringsforslag finnes ikke.

Et artig poeng i debatten er at ingen nevner den norske momsproblematikken. Norge har nemlig Europas høyeste satser for merverdiavgift, 25 og 14 prosent Dette i seg selv forklarer en stor del av det høye prisnivået vårt sammenliknet med andre land. I Tyskland er satsene kun 19 og 7 prosent. Her hjemme er det kun KIWI med Per Erik Burud i spissen som snakker om momsreduksjoner.

Ingen prisportal

Selv har jeg i debatten forsøkt å oppklare folk om alle særavgiftene som virker prisdrivende. Jeg nevner igjen; avgift på tyve kroner kiloet på drops og sjokolade, kullsyreavgift på drikke, kosmetikkavgift på hygieneartikler, tobakksavgift og alkoholavgift på øl. Ja, det kunne nevnes flere, avgifter som ikke finnes eller er lavere i land vi gjerne sammenlikner oss med.

Min konklusjon er: Det er statlige avgifter og importvern samt landbruksmonopoler med ineffektiv drift som er hovedårsaken til de høye prisene på dagligvarer i Norge.

Det hersker sterk konkurranse blant de fire store i bransjen. Konkurransen vil fortsette og vil bidra til å dempe prisveksten i et til dels mettet marked. Vi trenger ikke nye lover og regler for bransjen.

Det er lover nok i Norge for handel, markedsføring, konkurranse og produktkontroll. Vi trenger ikke noen prisportal. VG og andre mediers prissammenlikninger, samt folks sunne fornuft og dømmekraft rekker.

Dersom et nytt utvalg skal se på enkelte sider av bransjen, for eksempel konkurranseforholdene innen servicehandelen, da bør man også se på forholdene innen landbrukssamvirket.

Referanse:

Redigert versjon av artikkel publisert som kommentarartikkel i bransjeavisen Dagligvarehandelen nr. 16 2011.

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på