Dagligvarekjedene har ikke bedret fortjenesten selv om deres makt overfor leverandørene har økt. Det viser studier fra USA, skriver førsteamanuensis Harald Biong ved BI.

Harald Biong om matkjedenes makt

Det er ikke bare i Norge man har bekymret seg for dagligvarehandelens økende makt (jf. den nylig fremlagte rapporten fra Matkjedeutvalget).

Konsentrasjonen i handelsleddet har pågått siden begynnelsen av 1970-tallet i de fleste vestlige land, og ifølge rapporten er konsentrasjonen stor også i land som England og Frankrike.

Matmakt til bekymring

Bekymringen for maktkonsentrasjonen har vært den samme som Matkjedeutvalget og andre observatører uttrykker: «Har den økende detaljistmakten ført til at detaljistkjedene har ‘tilranet' seg verdier på bekostning av produsenter og forbrukere?»

Siden mange lands rikeste familier, eksempelvis i USA, Frankrike og Norge, har bygget sin formue på eierskap av detaljistforetak med dagligvarer, er det nærliggende å påstå at matvarekjedene har beriket seg på bekostning av produsenter og forbrukere.

Spørsmålet er om påstanden er riktig. Tre studier, dessverre alle fra USA og ingen fra Europa eller Norge, kan belyse påstanden. Problemstillingen som disse tre studiene undersøker, er:

  • Makt er en kilde til omfordeling av verdier. Hvis påstanden om at dagligvarekjedene har økt sin makt på bekostning av produsentleddet er riktig, skulle kjedene også ha økt sin relative lønnsomhet sammenlignet med produsentene i perioden maktkonsentrasjonen har pågått.

De tre studiene som er publisert i anerkjente, vitenskapelige journaler, har studert utviklingen av produsent- og detaljistmarginer og ulike lønnsomhetsmål for produsenter og detaljistkjeder for periodene 1972-1990, 1982-1992 og 1973-2003 for ulike bransjer, inklusive dagligvarer.

Ikke økt lønnsomhet

Resultatene av studiene er sammenfallende og entydige:

  • Dagligvarehandelen har ikke økt sin lønnsomhet sammenlignet med produsentleddet i noen av periodene.
  • Én av studiene viser endringer i markedsandeler mellom ulike detaljistkjeder, som vi også har sett i Norge.
  • To av studiene viste at leverandørene gjorde det bedre enn handelen i de undersøkte periodene.

I motsetning til alminnelige oppfatninger har handelen altså ikke vært istand til å omdanne økt makt til økt fortjeneste.

En forklaring som forskerne kommer med, er at kjedekonsentrasjonen har bidratt til å effektivisere produsentene. En annen forklaring fra forskerne er at konkurransen kjedene imellom har tvunget dem til å gi eventuelt bedrede marginer videre til forbrukerne.

Trenger fakta

Nå er ikke Norge likt USA. Konsentrasjonen i norsk dagligvarehandel er langt høyere. Jeg skal ikke forsvare norske kjeder eller produsenter. Det klarer de utmerket godt selv. Heller ikke er jeg tilhenger av maktkonsentrasjon i noen bransjer eller i noen ledd av verdikjeden. Som regel er det uheldig.

Imidlertid er det synd at utvalgets mandat ikke omfattet en tilsvarende studie i Norge. Det kunne ha bidratt til en mer nyansert og bedre faktabasert debatt.

Referanser:

  • Paul W. Farris og Kusum L. Ailawadi (1992): «Retail Power, Monster or Mouse?». Journal of Retailing, 68 (4).
  • Kusum L. Ailawadi, Norm Borin og Paul W. Farris (1995): «Market Power and Performance: A Cross–Industry Analysis of Manufacturers and Retailers». Journal of Retailing, 71 (3).
  • Louis H. Amato og Christie H. Amato (2009): «Changing Retail Power and Performance in Distribution Channels». International Journalof Retail & Distribution Management, 37 (12).

Harald Biongs artikkel er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 30. april 2011 med vignetten "Forskning viser at...".

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på