Oljemarkedet er under press. - En ny boble synes nå å blåses opp i oljemarkedet, skriver Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI.

AKTUELL DEBATT: Øystein Noreng om oljemarkedet

Oljemarkedet er under press fra minst tre ulike hold: økende etterspørsel i Asia, politisk ustabilitet i Midtøsten og NordAfrika, og USAs pengepolitikk.

Hver enkelt av disse faktorene er i stand til å destabilisere oljemarkedet, sammen har de potensial til sterk turbulens med omfattende virkninger for internasjonal økonomi og politikk.

Utsiktene for 2011 har vært fortsatt vekst i etterspørselen etter olje, først og fremst i Asia.

Mindre kjernekraft

Siden produsenter utenfor OPEC har begrenset kapasitet,
blir resultatet en større avhengighet av olje fra Midtøsten og
NordAfrika. Utfallet av kjernekraftulykken i Japan er uvisst, men det synes rimelig sikkert at eldre kjernekraftverk vil bli
stengt ned, at nye kraftverk vil bli betydelig forsinket og at
kostnadene vil øke på grunn av strengere sikkerhetstiltak.

Kina har allerede vedtatt å utsette byggingen av flere nye kjernekraftverk. Den langsiktige virkningen av mindre kjernekraft enn forventet vil sannsynligvis bli større etterspørsel etter gass, i Asia
særlig flytende naturgass, LNG. Dette krever imidlertid investeringer
i nye anlegg, hvilket vil ta tid.

Økt etterspørsel etter olje

Den kortsiktige virkningen vil trolig bli større etterspørsel
etter olje til kraftgenerering i den utstrekning forventet kjernekraft
uteblir. Dette er først og fremst tilfellet i Kina.

Med en antatt ledig kapasitet på 4 millioner fat per dag har OPEC i prinsippet muligheten til å øke tilbudet av olje for å
stagge en uønsket prisoppgang. Størstedelen av fleksibiliteten innehas av SaudiArabia, som har erklært seg tilfreds med en oljepris på 70–80 dollar per fat.

For SaudiArabia representerer en vesentlig høyere oljepris, som
130 dollar per fat, en risiko for etterspørselen og for utvikling av alternativt drivstoff som vil kunne svekke oljens dominans
i transportsektoren.

Nedtelling for autoritære regimer

Nedtellingen er påbegynt for samtlige autoritære regimer i
den arabiske verden, selv om forløp av tid og hendelser er
uvisst. Opprøret i Bahrain er en del av denne prosessen. Det
sjiamuslimske flertall har lenge uttrykt misnøye med sosial og
økonomisk diskriminering og fravær av demokrati.

Samtidig har SaudiArabias sunnimuslimske fyrstehus gjort det
klart at det ikke vil tolerere et sjiamuslimsk flertallsstyre i nabolandet Bahrain, blant annet av hensyn til behovet for å kontrollere landets egen sjiamuslimske befolkning, konsentrert i den oljeproduserende
østprovinsen.

Trusselen om saudisk okkupasjon av Bahrain har lenge
vært åpen. Den er nå en realitet. Den sjiamuslimske befolkningen
i SaudiArabias østprovins vil kanskje svare med streiker og lamme deler av oljeindustrien.

Uvisshet, ustabilitet og høyere risiko

Ut fra dette perspektiv kan et redusert volum olje fra SaudiArabia
kanskje fortone seg like realistisk som en økning.
Fasiten er uvisshet, ustabilitet og høyere risiko.

USAs økonomiske politikk går for tiden ut på å holde hjulene
i gang ved å øke pengemengden. Amerikanske fi­nansinstitusjoner
får låne i sentralbanken, Federal Reserve, til en minimal
rente. De plasserer pengene i obligasjoner til høyere rente og i råvaremarkeder, som gull, hvete, bomull og olje, hvilket bidrar
til å skape bobler.

I oljemarkedet var dette tilfellet i 2008–09, da oljeprisen først gikk opp til 147 dollar per fat, for et halvt år senere å synke til 34 dollar per fat, en nedtur på tre fi­redeler på seks måneder.

Ny boble blåses opp

En ny boble synes nå å blåses opp i oljemarkedet. Kombinasjonen
av økende etterspørsel, risiko for sviktende tilbud og aktive finansinstitusjoner vil denne gang kanskje kunne føre oljeprisen enda høyere enn i 2008.

Et slikt prisnivå er ikke bærekraftig; det ligger langt over utvinningskostnadene på de vanskeligste stedene og ville bli utsatt for sterkt press nedad, avhengig av verdensøkonomien og den politiske situasjonen i Midtøsten.

I mellomtiden vil skyhøye oljepriser kunne gjøre betydelig skade. I USA ville en oljepris på for eksempel 200 dollar per fat kunne gi bensinpriser på 6–7 dollar per gallon (1 gallon = 3,7853 liter), med risiko for svekket kjøpekraft og nok en nedkjøling i amerikansk økonomi.

En bivirkning ville kunne bli et sterkt kursfall på dollar, kanskje til en halv euro, for en stund. Europeisk økonomi, som er mindre oljeavhengig, ville lettere kunne tåle en oljepris på for eksempel 100 euro per fat, men ville også bli påvirket av et nytt tilbakeslag i USA.

På denne bakgrunn kan det være duket for en omgang med
stagflasjon, en stagnerende økonomi og høy prisvekst. Verdens
store debitorer, først og fremst USA og Storbritannia, har interesse
av inflasjon for å redusere realverdien av sin gjeld og av en svekket valuta for å bedre konkurranseevnen. Dette synes å være siktemålet for pengepolitikken særlig i USA.

Regningen betales av verdens store kreditorer, blant
andre Norge, i form av tap på fi­nansinvesteringer og svekket
konkurranseevne på grunn av en sterk valuta. Stagflasjon kan
innebære at realverdien på obligasjoner svekkes samtidig som
aksjemarkedet går ned. En ustabil oljepris svekker inntektene
og private investorers interesse. I en slik situasjon vil også Norge
rammes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Morgenbladet 29. april 2011 med tittelen "Turbulens i sikte".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på