Bruk én prosent av omsorgsbudsjettet til forskning og utvikling, foreslår det regjeringsoppnevnte utvalget for innovasjon i omsorg. I dag brukes bare promiller. – Det er uforsvarlig, fastslår utvalgsleder Kåre Hagen, som er førsteamanuensis ved BI.

KUNNSKAP I BRUK: Innovasjon i omsorg

Den offentlige omsorgssektoren har et årlig driftsbudsjett på nærmere 80 milliarder kroner. Sektoren står over en rekke store utfordringer i årene som kommer:

  • Nye yngre brukergrupper
  • Flere eldre med hjelpebehov
  • Knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell,
  • Manglende samhandling og medisinsk oppfølging
  • Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov.
  • Utfordringene i omsorg har også internasjonale dimensjoner

Skal løse store utfordringer

Det regjeringsoppnevnte utvalget for innovasjon i omsorg, Hagen-utvalget, overleverte torsdag 16. juni 2011 sin rapport Innovasjon i omsorg (NOU 2011: 11) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Utvalget har vært ledet av førsteamanuensis Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI.

– Fremtidsrettet bruk av teknologi kan møte mange av utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, sa Strøm-Erichsen i forbindelse med overleveringen.

Utvalget mener det vil være uforsvarlig å bruke bare promiller av omsorgsbudsjettet forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid for å møte fremtidens store omsorgsutfordringer.

Nærings- og handelsminister Trond Giske var også til stede da utvalget la fram sin rapport.

– Det er spennende at utvalget i stedet for å tenke import av helse- og sosialpersonell fra utlandet er offensive og tenker at omsorg kan være et norsk og nordisk eksportprodukt. Vi må få en omsorgssektor som ser eksportmuligheter – av fagkunnskap, teknologi, institusjons- og boligbygg – og et næringsliv som er opptatt av omsorg, sa Giske.

Fem forslag for bedre omsorg

Hagen-utvalget  presenterer i sin rapport fem forslag til hvordan Norge kan møte sine omsorgsutfordringer.

  1. «Næromsorg» – Den andre samhandlingsreformen: Den første samhandlingsreformen har hovedfokus på en bedre ressursutnyttelse i den kommunale helse- og omsorgstjenestenes helsefaglige og medisinske samarbeid med spesialisthelsetjenesten. «Den andre samhandlingsreformen» handler like mye om å mobilisere ressurser og setter samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. 
  2. «Teknoplan 2015» – teknologistøtte til omsorg:
    Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt.
  3. «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø: En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil handle om gjøre boliger og omgivelser gode å bli gamle i. De fleste av de boliger og institusjoner vi skal bo og leve i og motta helse- og sosialtjenester i de neste tiårene, er allerede bygd. Dette gjelder først og fremst den ordinære boligmassen av eneboliger, rekkehus og leiligheter. Dernest gjelder det også de over 40.000 alders- og sykehjemsplassene og de nesten 50.000 boligene til pleie- og omsorgsformål.
  4. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg:
    Innovasjon i omsorg vil først og fremst foregå lokalt i den enkelte kommune, med nærhet til brukerne og folkevalgt ansvar for tjenestene. De sentrale myndigheters rolle vil være å lage en insentivstruktur som fremmer innovasjon og nyskaping innenfor sektoren, og bygge opp en infrastruktur for forskning, utvikling og innovasjon på omsorg som tar initiativ og ansvar for koordinering, nettverksbygging og resultatformidling på nasjonalt nivå.
  5. Omsorgsfeltet som næring: Utvalget ser store potensialer i å utvikle en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Etterspørselen etter hensiktsmessige boligløsninger, aktivitetsinnhold og velferdsteknologiske virkemidler vil øke både fra husholdninger og fra den kommunale omsorgssektoren. I økende grad vil dette innbære at omsorgsfeltet blir åpnet, og import og eksport vil kjennetegne omsorgssektoren på samme måte som andre næringer.

Referanse:

Innovasjon i omsorg (NOU 2011: 11). Rapport fra regjeringsoppnevnt utvalg for innovasjon i omsorg. Utvalget har vært ledet av førsteamanuensis Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på