Idretten har en forpliktelse til å forberede toppidrettsutøvere på en tilværelse etter karriéren, selv om livet på elitelag kan være en god skole, skriver BI-porfessor Svein S. Andersen og Dag Vidar Hanstad ved Norges Idrettshøgskole.

KRONIKK: Toppidrett og utdanning

Livet etterpå. Hvordan går det egentlig med toppidrettsutøvere etter at de er ferdige med den aktive karrièren? Får de problemer fordi de prioriterer idrett fremfor utdanning og tilrettelegging for en yrkeskarrière? Hva skal de leve av? Slike spørsmål opptar mange, og det er en utbredt oppfatning at det bør gjøres mer for å forberede toppidrettsutøvere på hverdagen etter jakten på medaljer.

Det er begrenset innsikt i hva toppidrettsutøvere gjør på utdanningsfronten og hva de foretar seg når de er ferdige på landslaget. Det er antagelig forskjeller mellom idretter.

En studie fra Høyskolen i Molde viser at nesten alle kvinner som spiller håndball på toppnivå tar høyere utdanning, mens andelen for mannlige fotballspillere er 40 prosent. Det er antagelig også forskjeller mellom de beste utøvere og de nest beste.

Det er til gjengjeld mange myter om overbetalt toppfotballspillere som bruker all fritid på golf, og eliteløpere i langrenn som benytter enhver ledig stund mellom treningsøktene til å ligge i en seng og se i taket. Etter karrieren er redningen å få seg jobb som ekspertkommentator på TV.

Studie av langrennsløpere

Vår ferske studie på tidligere landslagsløpere i langrenn slår hull på noen av disse mytene.

Langrenn er interessant fordi det er nasjonalidretten vår der mange satser mye på å nå til topps, og det er nesten umulig å kombinere satsing med normal studieprogresjon.

De fleste i vårt utvalg, bestående av 58 tidligere landslagsløper, la studiene delvis eller fullstendig på hyllen, men de brukte tiden etter karrieren til å skaffe seg både utdannelse og jobb.

Vårt utvalg dekker løpere fra slutten av 1970-tallet og frem til i dag. Fordeling på kjønn og alder er derfor ganske lik den voksne befolkningen. 73 prosent oppga at de hadde fullført høyskole eller universitet.

De fleste har antagelig høyskoleutdanning snarere enn langvarig universitetsutdannelse, men uansett er dette et svært høyt tall. For befolkningen generelt er det tilsvarende tallet 27,5.

Karrièren teller

Idrettens uttalte mål er at den bør ta et ansvar for å tilrettelegge slik at utøverne kan drive utdanning for å sikre en yrkeskarrière.

Utøverne i vårt utvalg ga imidlertid uttrykk for at den første arbeidsgiveren hadde lagt mer vekt på bakgrunnen som toppidrettsutøver enn karakterer og faglig erfaring.

I vårt utvalg oppga hele 28 prosent at deres hovedinntektskilde i dag er knyttet til eget firma. Dette er mer enn fire ganger så mange som i befolkningen, der vi også finner at personer med høyskoleutdannede er overrepresentert blant selvstendige.

Det høye utdanningsnivået blant tidligere eliteløpere kan altså forklare noe, men antagelig er kombinasjon av utøvernes personlige målbevissthet og betydningen av personlig merkevareverdi vel så viktig.

En kan derfor trekke den slutningen at toppidrettsutøvere sitter igjen med viktig kompetanse selv om de ikke har brukt skolebøkene så flittig. De har lært seg å jobbe målbevisst og systematisk, og de evner å sette seg delmål.

Løpere i nasjonalidretten langrenn har dessuten fått en personlig merkevareverdi som gir muligheter på arbeidsmarkedet. Det er slett ikke alle som blir internasjonale stjerner, ei heller nasjonale, men posisjonen som regional eller lokal skihelt ser ut til å være tilstrekkelig.

Tilrettelegge for utdanning

I en fremtid med strammere jobbmarked vil det være risikosport å tro at resultatene også skal sikre yrkeskarrieren. Da er tilrettelegging for utdanning et stikkord.

Av utøvere som var på landslaget inntil 2009 oppga imidlertid færre enn hver tredje utøver at landslagsledelsen hadde vist en svært eller ganske positiv holdning til utdanning.

Åtte av ti oppga at utdanning ikke hadde vært tema på møter på landslaget, noe som understrekes av denne mannlige verdensmesteren:

- Landslagsledelsen driter en lang marsj i om du tar utdanning ved siden av eller ikke. De er kun opptatt av at du skal prestere på et best mulig nivå når du er på landslaget. Hva du skal gjøre når du er ferdig med karrieren, er ikke deres problem.

Denne uttalelsen passer med inntrykket vi fikk av organisatoriske forhold knyttet til utdanning og jobb. Ikke en eneste utøver svarte bekreftende på spørsmål om hvorvidt Skiforbundet hadde tatt initiativ vedrørende utdanning.

Her kan det innvendes at utdanning for eliteutøvere ikke oppfattes som et særforbunds ansvar, men i stedet er en oppgave for Olympiatoppen. Hvis så er tilfelle, kan det virke urovekkende at bare 22 prosent hadde vært i kontakt med Olympiatoppen om utdanning.

Eget ansvar

Så kan det selvsagt hevdes, slik noen gjør, at utdanning absolutt må være den enkeltes eget ansvar – slik det er for andre ungdommer.

Behov for fleksibilitet og aktiv støtte. Vi ser at mange toppidrettsutøvere, selv om de venter med å legge fullt fokus på utdanning til de er ferdig med utdannelsen, har nytte av innspill om hvilke tilbud som er tilgjengelig. Dette gir en trygghet også mens de er aktive. Flere tidligere utøvere savnet et slik opplegg.

Vi er i gang med en studie i regi av Skiforbundet og Aker Achievement der vi blant annet ser på om det faktisk kan ha positiv sportslig kortsiktig effekt å tenke på forhold knyttet til utdanning og skolering. Her er de individuelle forskjellene store, men det er landslagsløpere i dag som mener det gjør dem bedre som skiløpere å ha noen fag å lese på.

Andre stiller seg avvisende til en slik kombinasjon, men også denne gruppen ser ut til å være på en viss søken.

Flere av dagens utøvere kunne tenke seg å bruke noe av sin tid på studier, men det forutsetter større fleksibilitet og organiserte studietilbud og støtteordninger. Selv halv progresjon kan bli for krevende, og er progresjonen mindre oppstår det problemer med Lånekassen.

Døråpning

Mange vil kunne bruke idrettskarrièren til å skaffe arbeid. Denne formen for døråpning bør utnyttes. Å gi utøverne råd og skolering om merkebygging, ser vi som helt avgjørende.

Her kan sponsorer bidra med innspill og kompetanse. Det er et sentralt element i Aker Achievements sponsorkonsept for langrennseliten.

Et hovedpoeng er at hverken idrettens organisasjoner eller enkeltutøvere alene kan løse utfordringene knyttet til kombinasjonen utdanning og idrettskarrière på høyt nivå.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 21. juni 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole.
 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på