Ap og LO bruker skattesystemet til å fylle sine egne lommer. Makta rår, hevder professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.

AKTUELL DEBATT: Ole Gjems-Onstad om skatt

Forslaget fra LO-sjefen med støtte fra Aps statsminister om å utvide fagforeningsfradraget viser maktens forhold til skattesystemet.

Vanlige skattytere kan forsøke å tilpasse seg skattesystemet. Går de for langt, rammes det som omgåelse.
Makten har det enklere: Den kan tilpasse skattesystemet til sine behov.

Det er ingen rettslige mekanismer for å stoppe slik maktmisbruk. Og maktarrogansen lytter ikke til moralske argumenter.

Norsk skattelovgivning har ingen fradragsrett for bidrag til politiske partier. Overfører man penger til et politisk parti under dekke av markedsføringsutgifter, skal fradraget nektes som de facto partistøtte.

Skatt og politikk

For inntil 3600 kroner kan fagforeningskontingent trekkes fra. LO har lenge misbrukt dette fradraget til å omgå skattelovgivningen ved å gi en del av kontingenten videre til politiske partier, særlig Arbeiderpartiet.

Det er også et misbruk i forhold til LO-medlemmer som ikke er på venstresiden. Derfor gir fagforeninger for eksempel i Danmark ikke lenger den type partistøtte. Men her, som ellers, moderniserer ikke Norge.

Den rødgrønne regjeringen har fremhevet at avansert skatteplanlegging bryter ned respekten for skattesystemet. Men det er verre for skatte- og samfunnsmoralen når toppolitikere bruker skattesystemet til egen lomme. Skatteprivilegiene til adelen bidro til den franske revolusjon.

Et nyere mer anekdotisk eksempel er Italias statsminister Berlusconi. Han fikk sin finansminister til å gi en skatteregel særlig tilpasset statsministerens næringsvirksomhet. Da en skattefunksjonær ikke ville anvende bestemmelsen slik Berlusconi ønsket, påpekte en overordnet ifølge The Economist: «Skatte-regler skal tolkes etter sitt formål. Denne er gitt for å begunstige Berlusconi!»

Andre historiske eksempler viser at LO og Ap er i dårlig selskap: For å beskytte sine royalties på salget av bestselgeren «Mein Kampf», fikk Hitler godtatt egne unntak. Ministerpresident Vidkun Quisling lærte her som ellers av sin mester og fikk seg selv kjent utenfor skattesystemet.

La ikke makten beruse

Et godt råd: La ikke makten beruse seg til å begynne med en egen LO- og Ap-skatterett. Forslaget fra Stoltenberg og Flåthen legitimerer at en ny politisk konstellasjon enkelt fjerner hele fradraget som LO og Ap misbruker.

Makten viser klørne på flere vis. Undertegnede hadde 24. mai et innlegg i DN som kritiserte Skattereformen 2006. Statssekretær Roger Schjervas måte å svare har vært tankevekkende for flere enn meg. Det blir en form for totalitær skattedebatt.

Først kommer det standard personangrepet statssekretærene i Finansdepartementet bruker overfor kritikere. Det er en gammel plate politikere ofte spiller overfor akademiske kritikere: Kritikeren er ikke professortittelen verdig (i Dagens Næringsliv 6. juni 2011).

Men så tar Schjerva og kommunikasjonsrådgiverne i departementet av. De mange som abonnerer på Finansdepartementets nyhetsbrev, har fått tilsendt eposter og dermed også sms med overskriften: «Ærlig talt, Gjems-Onstad». I tillegg henges kritikeren i dagevis også ut på Finansdepartementets hjemmeside med navns nevnelse i en hovedoverskrift. Muligheten for gjensvar er vel null.

Det begynner å ligne på Pravda i gode gamle dager!

Tabloid moral

Forskjell på departemental moral og tabloidmoral i det offentlige rom blir liten.

Men statssekretær Roger Schjerva har lært av sin statsminister Jens Stoltenberg og tidligere finansminister Kristin Halvorsen. Mange husker deres person-angrep mot gründeren Stein Erik Hagen da han kom med politisk kritikk.

Debatten om skattelistene viser en annen forening av statsmaktens og pressens overvåkende funksjon. Hvermannsen blir alene mot en allianse av total overmakt. Presseorganisasjonene ville at skattelistene skulle inneholde fødselsdato og personnummer. Glem personvern, identitetstyveri og dataalder!

Forening av det offentlige og mediene i overvåkning og personuthengning er en overmakt der alle andre blir små og knusbare.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. juni 2011 med tittelen "Totalitær beslutning".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på