Et konstruktivt og fornuftig samspill mellom det offentlige og det private vil bidra til å styrke velferdsmodellen, skriver professor Fred Selnes ved Handelshøyskolen BI.

DEBATT: Fred Selnes om helsevesenet

Daglig leser vi i avisene om betydelige nedskjæringer i helsevesenet. Dette til tross for lange ventelister, tydelige signaler på sviktende kvalitet, og en økende grad av misfornøyde brukere.

Etterspørselen etter helse er i sterk vekst, og eksperter på helseøkonomi spår at behovet for helsetjenester vil dobles i løpet av de neste 10 årene.

I stedet for å skjære ned tilbudet, burde vi hatt en situasjon der tilbudet økte i takt med etterspørselen. Årsaken er at det offentlige må ha balanse i statsbudsjettet for å unngå greske tilstander, og derfor kan de ikke bevilge tilstrekkelig midler til helse. Den eneste fornuftige løsningen er at en større del av produksjonen og finansieringen overlates til markedet.

Helseutgiftene vil doble

Tall fra OECD viser at utgifter til helse i Norge i dag er i overkant av 200 milliarder kroner eller 40 000 kroner pr. innbygger, og hvor det aller meste finansieres av det offentlige.

Ny teknologi i form av nye medikamenter, nytt utstyr og nye behandlingsformer skaper kontinuerlig nye behov som gjør at de totale kostnadene vokser meget raskt. I tillegg får vi en økende andel av eldre innbyggere som også bidrar til vekst i behovet for helsetjenester.

Forskere har derfor anslått at utgifter til helse i løpet av de neste 10 årene blir dobbelt så stort. Hvilket betyr dobbelt så mange leger, sykepleiere, medikamenter, utstyr og sengeplasser.

Utgiftene til helse utgjør ca. 18 prosent av statens totale utgifter, og fordi man ikke kan øke statens totale utgifter, vil en økning i helsebevilgningene kreve betydelige reduksjoner på andre områder.

Fordi behovene og forutsetningene for helsesektoren endres særdeles raskt, vil man med dagens system hele tiden ligge etter både med produksjonskapasitet og med finansiering. Det betyr lengre køer, dårligere kvalitet, flere misfornøyde brukere og en dårligere velferdsmodell.

Marked kan styrke velferden

OECD forventer at de fleste land vil løse denne utfordringen ved å bruke det private markedet. Ved å la private aktører ta del i produksjonen og ved å la brukerne selv få betale for noen av tjenestene, slipper politikerne å måtte iverksette upopulære tiltak for å få balanse i statens utgifter og inntekter.

Hvor stor andel av produksjonen som bør dekkes av privat produksjon og hvor stor andel av finansieringen som bør dekkes av brukerne, er spørsmålet politikerne bør diskutere.

Man må begynne å betrakte markedet som noe positivt og ikke som en styggedom. I stedet for å ta frem alle eksemplene på hvor urettferdig det private helsevesen er (eksemplene er oftest fra USA), burde man i større grad få frem det positive med en kombinasjon av offentlige og private helseforetak.

Fornuftig samspill

Et konstruktivt og fornuftig samspill mellom det offentlige og det private vil derfor bidra til å styrke velferdsmodellen. Vi observerer at private barnehager drevet av profesjonelle aktører bidrar til å sikre at alle de minste får et minst like godt tilbud som i det offentlige, og til en lavere kostnad, fordi eierne har riktige insentiver. Brukerne får altså et bedre tilbud uten ventelister og lange køer.

Markedsmekanismen stimulerer også private aktører til å finne frem til nye teknologier og arbeidsmetoder som gjør at man kan produsere tjenestene vesentlig rimeligere. I private helseforetak finner man for eksempel at leger og sykepleiere behandler flere pasienter og at kostbart utstyr utnyttes flere timer i døgnet.

Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger sagt at markedet er en god tjener og at man derfor bør bruke markedet der det er fornuftig.

Problemet er at han og mange med ham definerer velferd som synonymt med offentlig produksjon og finansiering - og da får vi en ørkesløs diskusjon uten at man løser problemet i helsesektoren.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 19. juni 2011 med tittelen "Bruk Markedet!".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på