Kanskje skal Kristiansand gjøre en innsats for å skille seg ut på kartet og bli noe eget, utfordrer BI-forsker Sarah Holst Kjær.

KRONIKK: Sarah Holst Kjær om opplevelsesøkonomi

Markensgate i Kristiansand er generasjonenes møteplass. Selv om gaten konkurrerer med andre av byens områder, er det her man løfter hatten og sier god dag til hverandre en lørdag formiddag, snakker om løst og fast og hører hva som skjedde i Kristiansand forrige uke.

Sammen med mine studenter lagde jeg en undersøkelse av Markensgate og ungdommen taler med sin stemme når de opplever gaten som rotete og ikke særlig fin. Den ligger øde om vinteren og er overfylt om sommeren. Helhetsinntrykket er at gaten ikke er spesiell eller pen, selv om folkelivet er hyggelig.

Markensgate er også de europeiske turisters første møte med Norge, eller med «Vaffelhjertelandet», som den norske antropologen Runar Døving har kalt det.

Opplevelser skaper økonomisk verdi

Opplevelsesøkonomi handler om å bruke opplevelser til økonomisk verdiskapning, men det handler også om å produsere et mer spennende hverdagsliv.

Med opplevelsesøkonomi kan man skille seg ut fra andre handlegater, bydeler, butikker eller rekreasjonsområder ved å velge ut en opplevelse som et tema.

Faktisk kan man si at temaparker som Dyreparken, Disney World eller Legoland bruker opplevelser til å tematisere forskjellige opplevelsesområder – sjørøverhavn, Afrika eller Kardemommeby.

I opplevelsesøkonomi på BI lærer studentene hvordan man kan løfte verdien av et område hvis man, som i temaparkene, velger en fortelling og materialiserer den som en opplevelse. Hensikten er å skille seg ut og gjøre folk stolte over stedet sitt.

På sporet av fortellinger

Noen vil kanskje hevde at man på den måten «tivoliserer» byen sin. Det er klart at et sted som utvikles med opplevelser bør være meningsfull, relevant og forbundet med (deler av) kulturen som allerede finnes. Man leter etter en fortelling eller «stedets ånd» når man tematiserer f.eks. en bydel eller gate.

Dyreparken er Norges andre største turistattraksjon. «Sol, sommer og Sørlandet» er et kjent slagord for de fleste i Norge, men hva gjør man strategisk for å skape en by man kan være stolt av og som inviterer til ny arbeidskraft og turister, samt får ungdommen til å etablere seg her og finne byen attraktiv.

Motor for Sørlandet

Jeg skiller ikke mellom et interessant fritidsliv for byens borgere og de opplevelsestilbud man kan selge til turister. Mange vil sikkert også være enig i at Dyreparken allerede er en sterk motor for Sørlandet og at sommerferien forstås som naturlig forbundet med denne landsdelen.

Derfor kan man utvikle byens mange områder – Markensgate, Odderøya, Posebyen, fiskebrygga og havna – til å supplere og styrke denne ressursen og få folk til å bli lenger enn planlagt.
Infrastruktur er også viktig.

For eksempel vil en buss som følger Kvadraturens form, eller broer som krysser Otra, binde byen sammen, revitalisere «øde»bydeler og avlaste de områdene som nå er trafikalt tunge f.eks. Dronningensgate. En sykkel-/gangbro fra Kjøita til Kvadraturen vil være til stor gavn for Posebyen, området hvor Sørlandets Kunstmuseum ligger, og for de næringsdrivende her.

Beboerne i Dronningensgate vil avlastes trafikalt, men også studenter og ansatte vil enklere kunne anvende de allerede anlagte sykkelruter fra Universitetet i Agder (UiA) til Kjøita. Sykler skaper liv og fleksibilitet og avlaster bymiljøet både støy- og luftforurensingsmessig.

Mye på tegnebrettet

Mange byutviklingsprosjekter har vært på tegnebrettet lenge i Kristiansand. Naturligvis skal man nå enighet og utvikle byen slik det praktisk er mulig. Men det kan også være en god idé å se Kristiansand litt ovenfra og utenfra.

Vil man være universitetsby, bør man legge til rette for ungdommen. Utvikling behøver ikke alltid å være dyrt og kan også være initiert av ungdommen selv.

Med respekt for ånden, kan det skje mye på Odderøya. Mens Kristiansands kulturelle halvøy er under utvikling, er de kunstprosjekter som allerede finnes på gangstiene et godt eksempel på hvordan opplevelser tillegger verdi til et sted. Slik overraskes man – akkurat som i temaparken – over speilmosaikker på bunkere eller fabeldyr som plutselig kommer til syne i naturen.

Disse skånsomme og raffinerte opplevelsene er skapt i Kristiansands kreative miljø. Opplevelsene er til glede for alle som vil tenke en ekstra gang over livet på søndagsturen sin.
Markensgate har en særlig ånd – vaffelspisingen.

Gaten er også folkekulturens sosiale møteplass. Et «rotete helhetsinntrykk» som mine studenter og jeg bemerket kan forandres med opplevelsesøkonomi. Hvorfor ikke la Markensgate fungere som en kvalitetsvaffelhjerteopplevelse?

Vaffelhjertegaten

En totalopplevelse med små vaffelhjerteboder, rødrutede duker og røde/hvite fasader, møbler og markiser. Kristiansands handlegate vil bli som ingen annen norsk handlegate. Den vil imøtekomme folkesjelen og være en opplevelse for turister, samtidig som gaten vil tilby noe annet enn Sørlandssenteret.

En lokal baker kunne til og med lage en egen kristiansandsoppskrift og lage en vaffelmiks som kunne markedsføre byen i landets supermarkeder og fungere som suvenir. En vaffelhjertegate ville også være en helårsopplevelse, hvilket Kristiansands nåværende turistvaremerke «blomsterbyen» ikke er.

Jeg kunne godt spist min ukentlige vaffel i opplevelsesbaserte omgivelser, mens jeg møter byens unge, eldre og voksne.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 15. juni 2011 med tittelen "Kristiansand - i opplevelsesøkonomisk perspektiv".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Postdoktor Sarah Holst Kjær ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Holst Kjær er tilknyttet Senter for opplevelsesøkonomi ved BI Kristiansand. 

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på